Vi har temperaturdata for august fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for august er med +0,43 o C svært likt juni og juli måned. Pausen i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2013 er fortsatt reell. Vi viser til januar måned (2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer hvordan man beregner klimaet. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.
UAH temperaturdata fra troposfæren
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1981-2010. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, og er av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. August 2020 er med (+0,43 o C) nesten identisk med juli (+0,44 o C) etter en betydelig nedgang siden tidlig i 2016.
- Nordlige halvkule nær uendret, 0,47 o C nå, fra 0,45 o C forrige mnd.
- Sydlige halvkule ørlite ned til 0,38 o C, fra 0,42 o C forrige mnd.
- Tropene opp med 0,59 o C nå, fra 0,46 o C forrige mnd.
- USA48 klart ned til 0,41 o C nå, fra 0,56 o C forrige mnd.
- Arktis lite opp, med 0,47 o C nå, fra 0,40 o C forrige mnd.
- Australia klart ned til 0,49 o C nå, fra 0,66 o C forrige mnd.
Dataene her er fra lavere troposfære, men interesserte finner data hos UAH også for Mid-troposfæren, tropopausen og lavere stratosfære.
ENSO-varsler
ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av den betydeligste havstrømmen på vår klode, et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño (avvik over 0,5 C) hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña (avvik under -0,5 C) hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Det er solinnstrålingen og jordvarme nedenifra som bidrar til endret havtemperatur, men ENSO -fenomenet påvirker ikke global temperatur varig, vanligvis ser vi over tid en retur til normal temperatur.
NOAA i USA modellerer i sin ENSO status for SST (temperatur på havoverflaten), i en fersk analyse (31. august) «La Niña watch» med nøytrale forhold på nordlige halvkule. Sannsynligheten for La Niña er for høsten 60 %, mens det for kommende vinter er 55 %. Som man ser av figuren til venstre, hvor den tykke sorte linjen er gjennomsnittet av de ulike modellene, har havtemperaturen sunket under normalen, og dette gjelder ikke bare overflaten, men også for de øverste 300 metrene av havet.
Meteorologene i Australia melder om stadig flere tegn på La Niña. De viser i en analyse 1. september til at tropisk del av Stillehavet fortsatt blir kjøligere, og at alle internasjonale klimamodeller forutsier fortsatt nedkjøling, med 70 % sjanse for en La Niña til høsten (våren i Australia). Samtidig er Det Indiske Hav varmere enn normalt, og begge disse forholdene gir mer nedbør enn normalt for regionen i resten av året.
Følg med på Værstat.no
Dette relativt nye nettstedet hvor siviløkonom Ole Østlid er redaktør, har hatt flere interessante oppslag den siste måneden. Du kan også følge dem i sosiale medier, for eksempel på Facebook.
Vi merker oss spesielt oppslaget om den mest mislykkede værvarsling noensinne, fra den tyske meteorologen Franz Baur til den tyske overkommandoen, om en mild vinter i Øst-Europa 1941-42. Da Baur ble konfrontert med observerte temperaturer rett vest for Moskva 8. desember, opprettholdt han langtidsvarselet og erklærte at observasjonene måtte være feil. Denne unike måten å forholde seg til observasjoner på er senere blitt videreført av tallrike aktører i IPCC-leiren.
Månedens beste oppslag er likevel om innrømmelsen fra lobbyisten Norsk Klimaservicesenter om at de vil endre informasjonen på eget nettsted på et senere tidspunkt, etter sterk kritikk. Værstat påpeker at det er skuffende at man fortsatt vil vise et misvisende og mangelfullt bilde av beregnede observasjoner opp mot forskjellige modelleringer av fremtiden.
Som mange av våre lesere er klar over fra før, Norsk Klimaservicesenter er lite opptatt av å formidle korrekt, saklig eller objektiv informasjon, det meste av stoffet deres er forvrengt og manipulert i den hensikt å støtte den ønskede klimapolitikk, og det er bare ytterst sjelden de slipper til noen som kan skrive noe fornuftig om klima.
Høst og vår
September er første høstmåneden på den nordlige halvkule, mens det er starten på våren på den sydlige halvkule. Året 2020 starter høsten preget av uvanlig kulde i nord med kulderekorder bl.a i Frankrike. Storbritannia er nettopp ferdig med en av sine kaldeste Bank Holidays noensinne. Den manglende oppvarmingen hindrer imidlertid ikke Dagbla i å skremme med Hvithai, en art som trives best ved ekvator.
Både i Syd-Amerika og Australia er deres vår preget av bitter kulde og uvanlig store mengder snø. Cape-provinsen i Sør-Afrika som vanligvis har et behagelig Middelhavsklima, melder om snøfall både før og etter månedsskiftet.
Dette hindrer likevel ikke våre hjemlige spåmenn i klimaindustrien i å erklære at 2020 vil være det varmeste året noensinne. Modellene deres blir stadig varmere, mens observasjonene utendørs må være feil.
«etter en betydelig nedgang siden tidlig i 2016.»
Blir litt stuss på denne setningen som går igjen i hver rapport. Om vi ser på grafen gikk tempen ned fra 2016 til 2018, men i 2019 og 2020 har den steget igjen og er nå omtrent nesten lik 2016.
Jeg deler masse fra klimarealistene på min fb, men denne ble det plutselig litt skummelt å dele.
Det var noen måneder (små blå sirkler) i 2016 som var mye varmere enn august 2020 (~+0.85 mot +0.43). Men den røde linjen som indikerer glidende gjennomsnitts temperatur over 13 måndeder er som du påpeker nå nesten like høy som i 2016.
Dette er jo et bedre mål på «global temperatur» enn gjennomsnittemperatur for siste måned.
Enda mindre relevant for global temperatur er lokalt vær som f.eks snøfall i Sør-Afrika. Man kan undres hvorfor klimarelaistene velger å fokusere på det i stedet for den globale temperaturen.
Kan det tenkes at den globale temperaturen ikke «oppfører» seg slik klimarealistene ønsker?
Dette kan sikkert noen med bedre forstand på statistikk og grafer forklare bedre enn meg, men jeg tror den enkle fortolkningen er at sitatet ditt refererer seg til «den blå streken», mens jeg tror du ser på «den røde streken»…?