Fakta om klima!

Her gjengir vi innholdet i vår enkle informasjonsfolder, med noen små endringer fra forrige digitale utgave. Dette er det du trenger å vite. For de som søker mer informasjon, viser vi til heftet fra vårt vitenskapelige råd: Naturen Styrer Klima.

Bli medlem av Klimarealistene! Vi trenger din støtte for å få stoppet sløsing av penger til klimatiltak uten betydning.

Klimaet styres av naturkreftene

Det er naturkreftene, som vi mennesker ikke rår over, som styrer vær og vind. Disse kreftene beskrives i vitenskapelig definerte naturlover. Avgjørende for klimaet er solenergien, lovene som styrer gasskreftene, atmosfæren med skyer og luftstrømmer, og havet med havstrømmene.

Her skal vi avlive en myte – det er ikke snakk om enten eller. Det eksisterer menneskeskapte klimaendringer også, og disse kan du tenke på som et tall som hittil har vist seg å være veldig lite.

Observasjoner og beretninger siste tusener av år viser at aktiv sol medfører varmere klima og mindre aktiv sol gir kaldere klima. I forrige århundre hadde solen en sjelden aktiv periode som også ga oppvarming på andre planeter. Golfstrømmen gir 6–7 °C høyere temperatur i Norge enn det ville vært uten. Også dens periodiske variasjoner gir klimaendringer

Observasjoner av temperaturen i atmosfæren og havet, nedbør, lufttrykk og vind står sentralt i klimaforskningen. Det er viktig at vi får målinger fra stasjoner over hele kloden, som ikke blir påvirket av menneskelig aktivitet i urbaniserte strøk, ved flyplasser osv. IPCC skremmer med at den globale temperaturen vil stige med flere grader frem til 2100, noe det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for. Alle skremslene om klimakrise er spådommer basert på uvaliderte klimamodeller med innebygde tvilsomme forutsetninger om at sola ikke har vesentlig betydning for klimaet vårt og at bare CO2 er viktig.

Dette er politikk og har intet med vitenskap å gjøre. Forskere i flere land er kommet til at vi, på grunn av naturlige svingninger i klimaet og lavere solaktivitet, går mot et kaldere klima, slik som vi hadde under Den lille istiden for 300 – 375 år siden.

Den CO2-økningen vi har hatt i atmosfæren de siste 50–60 årene har vært meget gunstig for plantevekst og matvareproduksjon. De siste 30 årene har man sett at verdens ørkenområder minker og det blir grønnere. CO2 er ikke en forurensning eller miljøgift, slik det ofte fremstilles i media, men helt nødvendig for alt liv på jorda. Høyere CO2-nivå øker planteveksten, og i veksthus 3–4 dobler man CO2-innholdet for å få bedre avlinger.

Klimafakta i tre punkter

  • En global temperaturøkning på vel 2 °C gir oss klimaet vi hadde for 1 000 år siden. Det er gunstig for all vegetasjon, for matvekster, for dyreliv og mennesker, og for klimaet da det blir mer fordamping og nedbør. Det blir også noe mindre temperaturforskjell mellom ekvator og polene og derfor mindre uvær.
  • CO2 er en lite effektiv drivhusgass. Den står for mindre enn 4 % av den atmosfæriske drivhuseffekten, mens vanndamp og skyer står for ca. 95 %. Ekstra tilførsel av CO2 og metan (CH4) vil ha en ubetydelig virkning på drivhuseffekten, og virkningen på temperaturen lar seg ikke måle. Isotopanalyse viser at maksimalt 4 % av atmosfærisk CO2 kommer fra våre utslipp, resten er en del av naturens eget kretsløp. Tiltak mot CO2 har derfor ubetydelig virkning. Årlig atmosfærisk CO2-økning på 2 ppm (0,0002 %) i moderne tid er en naturlig følge av økt temperatur etter Den lille istiden og har minimalt å gjøre med våre utslipp.
  • Om temperaturen går opp eller ned, om isbreene vokser eller minker, om havet stiger eller synker, om det blir storm, orkan, tornado eller stille. om det blir flom eller tørke, om det blir uvær eller katastrofer, om det blir sykdom, pest eller epidemier; så har det ingen ting med utslipp av CO2 å gjøre, slik FNs klimapanel, IPCC vil ha oss til å tro.

Det finnes ingen klimakrise, og det er ingen grunn til angst på grunn av menneskeskapt CO2.

Klimaet har alltid vært i endring

Klimaet har alltid endret seg av naturlige årsaker. De siste 125 årene hadde vi fem ulike perioder, to omtrent like varmeperioder (1911–1940 og 1976–1997), to kjølende perioder (1896–1910, 1941–1975) og en trendløs varmepause (1998+). Tilsammen økte temperaturen i forrige århundre med mellom 0,4 og 0,7 °C, avhengig av hvilke data man stoler på. Jfr. vårt brev til statsministeren.

På den nordlige halvkule var 1930-årene omtrent like varme over land som 1990-årene (utenom byene). I starten av 1940-årene var det like lite is i Arktis som det var i 2007, men Barentshavet blir kaldere og havisen øker nå i Arktis. Vi må forberede oss på et kjøligere klima de neste tiårene.

Også FNs klimapanel mener at naturen nå vil styre klimaet: «For de neste par tiårene vil naturlige variasjoner være viktigere enn de menneskeskapte klimaendringene for å forklare endringer i temperaturen og andre meteorologiske parametre.» (Cicero rapport, side 18, siste avsnitt).

Forskning med forutbestemt fasit

FNs Klimapanel IPCC ble etablert med et mandat som forutsatte at menneskeskapte utslipp førte til global oppvarming. Man tar derfor utgangspunkt i en konklusjon, og oppgaven er å samle de bevis som støtter konklusjonen, noe også hjemlige premissleverandører forholder seg til. IPCC har politisk oppnevnte forskere og en konsensusbasert prosedyre uten rot i vitenskapelige prosesser. Beslutninger og prognoser er basert på modellering uten kvalitetskontroll av modellene. Samtidig nedvurderes naturlige klimaendringer mens geofag og solforskning utelukkes fra meningsfylt deltagelse i IPCCs prosesser.

Evaluering av IPCC har vist manglende vitenskapelige prosesser, manglende referanser til usikkerhet og en sammenblanding av vitenskap og politikk. IPCC mister tillit når mange forskere rekrutteres fra ikke-nøytrale aktører som WWF, Greenpeace m.fl.

IPCCs modellprognoser har bommet totalt ved sammenlikning med observasjoner i naturen og varmepausen fra 1998 har fratatt modellene enhver troverdighet. Fri forskning må være uavhengig, nøytral og kritisk. Den må ha som mål å finne ut hvordan naturen virker, ikke hvordan enkelte vil at den skal virke.
Kravene til vitenskapelig forskning er at alle data og observasjoner vurderes, og at resultatene blir publisert fritt, uten forutinntatte holdninger.

Norges klimapolitikk

Norges klimapolitikk bygger på Klimapanelets ikke-beviste påstand om menneskeskapt global oppvarming. Den er formulert under den forutsetning at Klimapanelet bare skal forholde seg til menneskeskapte klimaendringer. Dette feilaktige grunnlaget har tillatt både klimapanelet og Norges klimabyråkrati å definere vekk de dominerende naturlige klimaendringene.

Etter ca 35 år med en meningsløs klimapolitikk er det ennå ikke gjort observasjoner i naturen som bekrefter at det eksisterer et målbart menneskeskapt klimaproblem. Offentlig pengebruk på klimatiltak kom i 2019 opp til nivået 40 milliarder kroner uten at noen har styring på eller en samlet oversikt over pengebruken. Dette er midler som skulle vært brukt på skole, helse, samferdsel og eldreomsorg.

Vi gjentar: NASA har ingen instrumenter som har målt menneskeskapt oppvarming.

Satsningene på elektrisk kraft fra vindmøller, elektrifisering av sokkelen og biodrivstoff til kjøretøyer og ulike månelandinger rundt om i Norge hvor CO2 skal fanges og lagres, er alle totalt meningsløse og bidrar utelukkende til å tilintetgjøre de verdiene våre fremtidige generasjoner skal leve av.

Henryloven

Det er naturen selv som med denne loven regulerer fordelingen av CO2 mellom havet og atmosfæren, slik at havet automatisk vil erstatte all den CO2 vi måtte fjerne fra atmosfæren med våre klimatiltak.

Klimapanelene

IPCC er det statlige og NIPCC er det Ikke-Statlige klimapanelet. Det første er styrt av politikerne, mens det andre analyserer klimavitenskap i klassisk forstand, dvs man legger alle faktaene på bordet og ser hva som blir konklusjonen etter en grundig analyse og uten politisk innblanding. NIPCC består av ledende vitenskapsfolk som har forlatt IPCC fordi deres prosesser ikke er vitenskapelige med en utidig sammenblanding av politikk og vitenskap. Du finner deres rapporter her.

Støtt oss ved å dele:

30 kommentarer

  1. Takk til Geir Aaslid.
    Hvordan fange oppmerksomet på KR fremstillinger ?
    Din sammenfatning har i seg virkeligheter, til nytte for almenhetens forståelse , innen uklike fag- næringsområder,
    bosetting, ernæring, miljø og my mer. Jeg leser ditt siste som verdifulle konklusjoner.
    Som landbruksmann vil jeg ønske samarbeide om å utarbeide info om kuren 20-30 og dens konsekvenser vedr. feil satsninger, manglende kunnskapsgrunnlag og ulønnsomme tiltak. Nå tror jeg, ( som Pål Steigan) at vi må skjerpe oppmerksomheten på de enkelte feilsatsninger. I politisk sammenheng vil SP kunne være enklest å «angripe».

    • Jeg er helt enig og bearbeider både Senterpartiet og Bollestad. Denne artikkelen og filmen om kua er siste bidrag: https://www.milkandclimate.com
      Selvfølgelig, ingen respons, men forhåpentligvis har det noe virkning.
      Sender også kritiske spørsmål til journalister, blant annet til noen i NRK, som skriver tullete artikler. Til dem dokumenterer jeg hva som var feil i artikkelen. Selvfølgelig ikke noe svar fra dem heller, men om de ikke er fullstendig bevisstløse, privat, må de jo se at de enten er kunnskapsløse eller rundlurt.
      Blant annet artikler om forskeres forundring over at likene på «lik neset» på Svalbard ikke var vel bevart i «permafrosten» der. Ingen skal fortelle meg at de såkalte «forskerne, ikke har hørt om det «aktive laget», det som tiner hvert år på Svalbard. https://snl.no/aktivt_lag_-_permafrost Det er jo ikke særlig enkelt å begrave noen i frossen grunn? Det andre var om torskeyngelen rundt Svalbard som gikk en mørk fremtid i møte pga smeltende is ved Svalbard. Journalisten fikk henvisning til Climate4you og en oversikt fra DMI over årlige sesong variasjoner over isen i nord. http://polarportal.dk/en/sea-ice-and-icebergs/sea-ice-extent0/ Jeg forventer ikke svar eller noe som tilbakeviser mine påstander. De er tuftet på vitenskapelig og seriøst arbeid og fra sikre kilder. Mot det strever selv NRK?

    • Det er trist å lese det du skriver om Henrys lov, Geir Aaslid. Din påstand om at havet vil avgi CO2 til atmosfæren hvis vi skulle fjerne CO2 fra atmosfæren, gjelder bare dersom det er likevekt mellom oppløst CO2 i havet og CO2 i lufta. Og det har vi så absolutt ikke i dag.

      Denne påstanden har dere kommet med tidligere også, men det blir ikke mer riktig av den grunn.

      • Likevekt? 98% av klodens CO2 fins vitterlig oppløst i våre hav og den naturlige gassbalansen er 1/50 mellom luft og hav. Det betyr vel da at kun 2% av klodens CO2 fins i luften. Henrys lov om væsker og gasser beskriver da hvordan CO2 skilles ut av havet ved høyere temperaturer i tropiske strøk og absorberes ved kaldere hav i arktiske og antarktiske. Det synes klart at naturen etterstreber å opprettholde denne gassbalansen og vil kompensere for våre aktiviteter med CCS, karbonfangst og lagring, og CO2-utslipp… Samlet sett betyr dette, etter min forståelse, at samme hva vi gjør med CO2, utslipp eller CCS, så vil naturen etterstrebe denne gassbalansen på 1/50…

        • Det er tydelig at den gamle misforståelsen av Henrys lov som kun en temperaturlov lever i beste velgående. Jeg anbefaler Erik Pedersen til å søke på Henrys lov på nettet og finne ut hva det egentlig står der. Men han har helt rett i mye i det han skriver: det er ca. 50 ganger større masse av oppløst CO2 i havet enn det er i lufta, noe som helt riktig betyr at 98 % av CO2 befinner seg i havet. Men Henrys lov beskriver ikke hvordan CO2 skilles ut av havet ved når temperaturen stiger sterkt om sommeren eller hvordan CO2 tas opp av havet når temperaturen synker sterkt mot vinteren. At det virkelig skjer, kommer av at verdien på Henrys konstant synker med stigende temperatur og stiger med synkende temperatur. Men Klimarealistene har en stor tendens til å ville «glemme» hva Henrys lov egentlig sier: Jo mer CO2 du har i atmosfæren, desto mer løses i vannet (litt folkelig skrevet).
          Feilen du gjør, Erik Pedersen, er når du kommer til begrepet «gassbalanse». Fordelingen av CO2 mellom luft og vann skjer med konsentrasjoner, ikke med masser. Et utslipp av CO2 til atmosfæren fordeler seg ikke i forholdet 1 : 50 mellom atmosfære og vann, men ca. 45 % til vann og 55 % til resten (planter, jord, luft etc.) Dette kan enkelt regnes ut ved hjelp av verdien på Henrys konstant. Dette kan du lese mer om her:
          https://www.klimarealistene.com/2017/04/23/henrys-lov-og-konsekvenser-av-denne-loven/
          Ja, et system vil alltid strebe mot å opprettholde en likevekt. Den likevekten eksisterer ikke i dag, da vi har en stadig øking i CO2-konsentrasjonen i lufta, noe som gjør at likevekten ikke rekker å innstille seg i det hele tatt. Stopper vi dagens utslipp momentant (selvsagt en umulighet), vil CO2 fra atmosfæren fremdeles løse seg i havvannet inntil likevekt er oppnådd. Først når det har skjedd, vil fjerning av CO2 fra atmosfæren føre til at havvannet avgasser CO2 for å oppnå en ny likevekt.

        • Å ja, mange er sikkert uenige med meg, Hofoss! Til og med en fysiker. Men også fysikere kan tydeligvis misforstå Henrys lov og tolke det som en temperaturlov, noe Olav Føleide tydelig gjorde for 11 år siden. Jeg tror jeg henviser til samme forklaringen som til Erik Pedersen, da den er ganske så lang. Men konklusjonen er at havet umulig netto kan ha gitt fra seg CO2 til atmosfæren fordi temperaturstigningen i havet er så lav globalt at den fullstendig overvinnes av det økte påtrykket av CO2 i atmosfæren. Og det er dette som virkelig er Henrys lov.

          https://www.klimarealistene.com/2017/04/23/henrys-lov-og-konsekvenser-av-denne-loven/

  2. Det er absolutt på sin plass med en oppsummering av et par fakta om verdensklimaet , spesielt når vi ser sterkt tiltagende aktivitet fra klimaktivister og politisk hold på å påvirke befolkningen med mystiske argumenter.
    Først en «faktaboks» fra VG , ført i pennen av Kari Aarstad Aase;

    https://www.vg.no/spesial/c/stories/OpA8Oq?utm_source=recirculation-matrix&utm_content=P9zVze

    Dersom man blar litt nedover i alle fakta finner vi denne:
    quote
    «Folk med utdanning utover videregående skole har betydelig større tillit til forskning enn andre. Dette gjelder spesielt på klimafeltet.»
    close quote

    Ved første øyekast kan denne virke litt stakkarslig og tåpelig som argument – omtrent som politiske aktivister formidlet karakteristikker om Frp`s velgere; dårlig utdanning , lav panne , tettsittende øyne , lange armer osv.
    Såvidt man forsto ville alt rette på seg om man skiftet til et annet parti – et parti med helbredende program.

    Men denne type propaganda er ikke så idiotisk som den kan virke – Immanuel Kant beskriver dette i «Oppgjør med Dømmekraften». Aristoteles går omtrent parallelt med Kant på det grunnleggende.

    Det å handle i en konkret situasjon kan aldri være et rent teoretisk anliggende , men bygger på en sans for det almene. Dvs at den almene dømmekraften kan påvirkes av omgivelser/samfunn i retning av et begrep om rett/galt og tillært moralsk syn på en konkret sak.
    Såvidt jeg kan se foregår dette – og det er tidligere påpekt av KR , også i undervisningssammenheng. Resultatet er selvfølgelig tanken om at det utvikles en felles sans/dømmekraft (sensus communis). Personlig tror jeg ikke dette er tilfeldigheter.

    Lyspunkter:
    Men mange forsøker å kamuflere sine økonomiske stunts som stor og nyttig klimapolitikk – og her kommer det selvfølgelig allerede en viss tilbakeslag-effekt . Tar med denne artikkelen som er en reaksjon på direkte konsekvens av utrolig frekk utnyttelse av «menneskeskapt global oppvarming». Anbefalt lesning.

    https://www.abcnyheter.no/penger/naeringsliv/2020/03/08/195654516/northconnect-et-spill-om-store-penger

    Det er vinnere og tapere i klimaindustrien – og vinneren er definitivt ikke den alminnelige norske borger.
    Vi er inne i en fase hvor vi bombarderes med propaganda.
    Bedriftene forsvinner i et stadig økende tempo i utflagging eller konkurser , alt mens vi ser at offentlig sektor formelig æser ut som en ballong , med den reneste bonanza av nye direktørstillinger. Hvem skal finansiere dette?

    Spennende utvikling med forutsigbart resultat.

  3. Hva mener du med påtrykket av Co2 i atmosfæren? Co2 er jo knapt målbart? I alle fall i atmosfæren.

    Tar professoren feil i sine fremstillinger i denne artikkelen? Side 36 til 38:
    https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/litt-av-hvert/produksjon.pdf

    Det ser også ut som om det er andre gass lover i sving? Påvirker disse hverandre?
    Forøvrig ser det ut som om temperaturen i havet varierer i alle områder, sikkert pga sykluser og ganske sikkert pga årstider da nok i nord og sør? Mener å ha lest at avgitt Co2 og absorbert Co2 er omtrent i balanse?
    Om en har interesse av dette er jo https://www.climate4you.com avsnittet om «oceans» informativt. Data fra absolutt troverdige kilder. Der finner en temperatur data fra overflatevann og nedover i lagene fra alle verdens hav.

    Jeg liker det du sier om at «havet» ikke er så varmt som blant andre NRK og Nina Jensen skal ha det til!! Som her:
    https://www.tu.no/artikler/havets-ar-2020/481711
    og
    https://www.nrk.no/nordland/havene-verden-over-mister-oksygen-1.13394985

    Nå kommer det jo et dementi på slutten av NRK artikkelen, men hvorfor alt dette vrøvl? Nina Jensen er jo helt avhengig av dette tullpratet, men NRK skal jo være saklige og objektive. Det er de ikke.
    Om en leser artikkelen til professor Halvor Aarnes, som jeg har vist til et par ganger, produserer havet ca 90% av oksygenet. Jeg har hørt 80% tidligere.
    Om det som det sies i NRK artikkelen noen steder produseres 1 til 2% mindre, hva betyr det? Andre steder produseres det mer ifølge samme artikkel. Hvilke metoder har «vi» for å måle dette? Om fasit er at dette slett ikke er noe problem, hva er hensikten med artikler som dette? Penger til «forskning»?
    Det henvises til den minskende isen i nord. I noen år minsket den totale sommer isen, men nå er vi tilbake på normalen for vinter isen og trolig blir da den mengden som smelter i 2020 mindre. Men «smeltepraten» fortsetter. Hvorfor?: http://polarportal.dk/en/sea-ice-and-icebergs/sea-ice-extent0/
    Om en følger lite sommer is 2019 blir det til mye høsten og vinteren 2020. Om en går enda lenger tilbake var det mindre is på 60 tallet enn nå. Dette går åpenbart i sykluser. For snø dekke i verden har Climate4you flotte oversikter!
    Se «snow cover».
    Interessant, men jeg skremmes aldeles ikke. Det gir heller en ro! Verden er absolutt ikke i noen krise.

    • Hofoss: Jeg brukte ordet «påtrykket» for ikke å være altfor vitenskapelig i innlegget mitt. Jeg vet ikke om det hadde hjulpet deg om jeg hadde skrevet «partialtrykk», som er det riktige. Det er det trykket en gass i et reservoar ville ha hatt dersom gassen var alene i reservoaret (her: atmosfæren). Og løseligheten av denne gassen i vann er direkte proporsjonal med gassens partialtrykk i lufta over vannet, sier Henrys lov. At det bare er 0,04 % CO2 i lufta, spiller ingen rolle. De andre gassene i atmosfæren vil ikke påvirke løseligheten av CO2 i vann. Øker du innholdet av CO2 i lufta med 10 %, øker partialtrykket med 10 % og løseligheten i vann med 10 % – så lenge du har konstant temperatur. Det er riktig at løseligheten er temperaturavhengig.

      Jeg synes at Halvor Aarnes har skrevet en god artikkel, bortsett fra at det er en trykkfeil i den andre gule formelen på side 37. Den ser du sikkert selv. Han skriver at løseligheten av en gass i vann minker med økende saltholdighet i vannet. Det høres også fornuftig ut. Men siden sjøvannet er svakt basisk, vil løseligheten av CO2 øke i forhold til i ferskvann, fordi CO2 er en gass med sure egenskaper. Hvilken effekt av disse to som er sterkest, har jeg ingen ide om.

      • Fint å lese forskjellige synspunkter på mange komplekse spørsmål.Debatt er et sunnhetstegn etter min mening.
        Følger med så godt jeg kan, men har store problemer med alle katastrofe scenarioer som presenteres i NRK, TV2 og dagspressen. Ved kontroll er så å si alt feil. Om dette kommer av journalister med dårlig tid eller at de har en «agenda» aner jeg ikke.
        Når kunnskapsrike mennesker som Halvor Aarnes er i tvil om mange spørsmål, hva kan Greta Thunberg om disse spørsmålene? Allikevel trekkes hun frem som en autoritet.
        Når det gjelder hav har (Klimarealistene) Hovland en fin og veldig informativ film om temaet:
        https://www.youtube.com/watch?v=vWFmHFYeZEo
        Relativt komplisert dette også. Ikke minst spennende.I alle fall for meg.

  4. Hva mener du med «påtrykket» av Co2? Det er jo en knapt målbar gass i atmosfæren?

    Det er ikke måte på hva en kan finne! Her er trolig forklaringen på at Co2 har økt:
    https://www.sciencealert.com/marine-heatwave-releases-insane-amount-of-seagrass-co2
    Og VG fornektet seg ikke. Her fra 2003:
    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/p6ALGo/havet-varmes-dramatisk-opp
    Etter 17 år hva er fasiten?

    Det er så enkelt å forholde seg til sikre kilder som Climat4you .Der er det data fra kjente kilder.
    https://www.climate4you.com/SeaTemperatures.htm
    og oversikt over snø og is, før og nå:
    http://www.climate4you.com/SnowCover.htm
    Ikke minst er snø dekket i sør Norge tilbake til 1896 en fin oversikt. Sammenligningen mellom Blindern og Bjørnholdt også.http://www.climate4you.com/images/SnowCoverBjoernholtSince1954.gif
    Sett opp mot NRK og dagspressens oppslag blir det særlig interessant! Det ser faktisk ut som om det går i sykluser.

  5. Jeg skulle gjerne sett et svar fra klimarealistene på Bjørn Steen`s artikkel her den 10/3. Prøver selv å holde meg oppdatert på hva som er sannheten.

    • Magne Oen: Jeg er ingen spesialist på sjøvannets kjemi. Men jeg vil anta at CO2 løses bedre i sjøvann enn i ferskvann fordi sjøvannet er svakt basisk. Da vil den likevekten som er skrevet i artikkelen du henviser til, bli forskjøvet mot høyre og mer CO2 vil løse seg. Men Henrys lov vil fremdeles gjelde – at det er proporsjonalitet mellom gasstrykket av CO2 i lufta og konsentrasjonen av CO2 i sjøvannet.

      c(CO2)(aq) = K * p(CO2)(luft)

      Det som endrer seg i sjøvannet i forhold til ferskvannet, er antakelig verdien på den temperaturavhengige Henrys konstant K.

      • Bjørn,

        Loven gjelder ikke direkte, men en proporsjonalitet eksisterer ja.
        ref teksten;

        From the foregoing discussion it can be seen that the total CO2 in sea water does not follow Henry’s law for the solution of gases in inert solutions. Nevertheless, the partial pressure of the carbon dioxide in sea water in contact with the atmosphere will tend to establish equilibrium with that in the air.

        Poenget var jo at denne boken er jo skrevet av H U Sverdrup en av Norges største oseanografer gjennom alle tider! Dette er ikke tull!

        https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Ulrik_Sverdrup

        Når det gjelder løselighet av CO2 i sjøvann har jo denne karen klare oppfatninger!

        For øvrig har jo klimarealistene lagt ut en video om dette :

        https://www.youtube.com/watch?v=NsT1-6-Lw2Y

        Mvh Magne

        • Oen. Det er riktig at CO2 ikke følger premisset for Henrys lov om at det skal være små fysiske krefter mellom gassmolekyl og løsemiddelmolekyler. Men noe er det, og dette reflekteres i konstanten i Henrys lov (sammen med noen andre molekylære parametre). Men man kan jo måle seg frem til en konstant for CO2 i sjøvann eller ferskvann og benytte den ved konstant trykk. Det er dette Sverdrup omtaler. Steens påpeking av at sjøvann er basisk og således trekker i retning av å løse mer er et bra poeng. Løselighetsprodukter er et annet.

          Siden det er en betydelig kjemisk reaksjon skal man benytte det generelle uttrykk for løste systemer med kjemisk potensiale osv.

          Men Henrys lov er en enkel pedagogisk fremstilling som er grei å benytte. Det er når man beveger seg bort fra målebetingelsene man må passe særlig på.

        • Magne Oen: Jeg tror vi er ganske enige om dette spørsmålet. Siden det er en proporsjonalitet mellom partialtrykk og løselighet, kan vi sette opp et matematisk uttrykk à la Henrys lov, men konstanten er ikke den samme som Henrys konstant for løseligheten av en gass i «vanlig» vann.

    • Punktene er greie nok. Se nede på 16 og 17 skriver jo Lookwood at fra ca 1900 så økte magnetfluksen fra solen med over 200 % her på kloden. Som Svendsmark tar utgangspunkt. Men iPCC henviser til (TSI, solinnstrålngeng i w/m2).

  8. Dette skulle egentlig ha stått under artikkelen om metan er en ubetydelig klimagass, men det ser ut til at det kommentarfeltet er stengt.

    Viser til denne artikkelen fra Nettavisen.

    https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2020/03/14/195655803/ny-forskning-metanutslipp-kan-ha-blitt-overvurdert-i-klimaregnskapet

    Dette er vel i tråd med det som Klimarealistene nettopp har skrevet her. Det ser ut til at klimaforskerne og klimapolitikerne bare svært motvillig er villig til å erkjenne at de har tatt feil. Jamfør klimaforskernes feilaktige prognoser for metan.

    Det som også kommer fram er påstanden om CO2 langlivethet i atmosfæren. Flere av uttalelsene viser at denne misforståelsen fremdeles er utbredt. De snakker hele tiden om CO2 langlivethet og akkumulasjon i atmosfæren. Det ser ikke ut til at noen av disse er i stand til å skille mellom naturlig CO2 (96%) og «menneskeskapt» CO2 (4%). Det må da være en mulighet for at dette absurde skille mellom naturlig og menneskeskapt faktisk blir avslørt som en misforståelse.

    Videre er det skremmende at CICERO ikke vil diskutere det naturvitenskapelige grunnlaget for klima-katastrofen når de stadig kommer dokumentasjon på feilaktig naturvitenskapelig grunnlag for prognosene.

    • Du har helt rett. Men det som sto i Klimanytt viser at tidligere konklusjoner faktisk har vært direkte feil – ikke bare kan være. Og myten om metanets styrke er jo feil. Det skyldes kun at det er meget lite metan som slår ut i Lambert – Beers lov. Ved samme lave konsentrasjon er metan bare 1/5 så kraftig drivhusgass som CO2

      I tillegg er jo hele husdyrprobleamtikken en del av CO2 syklus i naturen. Og metan er bare en liten forsinkelse på noen år, og det har ingen betydning.

    • Edvard Iversen: Jeg skal ikke uttale meg om metans styrke som en klimagass, for det har jeg ingen forutsetninger for å gjøre. Men jeg vil gjerne kommentere det du skriver om langlivetheten og akkumulasjonen til CO2 i atmosfæren. Her er det gamle misforståelser ute og går. Du skriver i innlegget ditt:
      «Det som også kommer fram er påstanden om CO2 langlivethet i atmosfæren. Flere av uttalelsene viser at denne misforståelsen fremdeles er utbredt. De snakker hele tiden om CO2 langlivethet og akkumulasjon i atmosfæren. Det ser ikke ut til at noen av disse er i stand til å skille mellom naturlig CO2 (96%) og «menneskeskapt» CO2 (4%). Det må da være en mulighet for at dette absurde skille mellom naturlig og menneskeskapt faktisk blir avslørt som en misforståelse.»

      Den siste setningen din er jeg helt enig i. Det er absolutt ikke noe skille mellom «naturlig» og «menneskeskapt» CO2. Grunnen til denne misforståelsen er at man blander sammen ulike begreper om hvor lenge CO2 oppholder seg i atmosfæren.

      Levetida til en gass er tida det tar fra det skjer et utslipp av en gass til et reservoar (atmosfæren) til akkurat denne gassmassen er skiftet ut med ny gass. Metan brytes kjemisk ned i atmosfæren. Produkter er blant annet ozon i troposfæren og vanndamp og CO2 i stratosfæren (kilde: Arne Myhre: «Klima, energi og miljø», Universitetsforlaget 2015). Alle disse tre er klimagasser. Derfor er levetida for metan relativt kort, omtrent 9 år.

      CO2 er svært stabil, og brytes ikke ned i atmosfæren på kjemisk måte slik metan gjør. Derimot byttes CO2 ut raskt mellom atmosfæren og omgivelsene (hav, jord, fotosyntese etc.). Levetida til CO2 er derfor kort, ca. 4 år – uansett om den er naturlig eller menneskeskapt. Jeg er, som du sikkert vet, helt uenig i prosenttallene dine (96 og 4), men det spiller ingen rolle i denne sammenhengen. Men den store forskjellen på metan og CO2 er at metanutslippet forsvinner ut av atmosfæren i løpet av ca. 9 år, mens CO2 bare byttes ut. CO2-molekylene er fremdeles til stede som oppløst i havvannet, som karbon i karbohydrater, fett eller proteiner i grønne organismer, dyr og mennesker, og kan overføres tilbake til atmosfæren igjen som CO2 ved celleånding, branner, avgassing fra havet etc. Den eneste måten å få CO2 ut av atmosfæren for godt, er å felle den ut som kalsiumkarbonat på bunnen av havet. Men dette tar lang tid! Derfor er levetida til CO2 et ubrukelig mål for å beregne hvor lenge karbonet er til stede etter et utslipp. I stedet brukes begrepet tilpasningstid for en gass til å vise hvor lang tid gassen oppholder seg i atmosfæren etter et utslipp.

      Tilpasningstida for en gass er tida det tar før 37 % (1/e) av en tilført gassmasse er igjen i reservoaret. For CO2 er tilpasningstida beregnet til ca. 70 år (40-150 år) – naturlig nok svært usikkert da dette er vanskelig å beregne. Mengden avtar eksponentielt, slik at det vil ta flere hundre år før den siste resten av CO2 er vel forankret på havets bunn. Og denne tida gjelder også enten CO2 er «naturlig» eller «menneskeskapt». Men det som står om «langlivethet» og akkumulasjon av CO2 i atmosfæren i artikkelen du linker til, er helt riktig.

      Folk i IPCC og Cicero har aldri sagt at «naturlig» og «menneskeskapt» CO2 oppfører seg forskjellig i atmosfæren. Det er misforståelsen av tidene som er årsaken. Jeg synes faktisk at dere i Klimarealistenes vitenskapelige råd kan ta et tak for å oppklare disse misforståelsene når de gang på gang dukker opp. Dere er helt klar over hvorfor disse misforståelsene oppstår.

      • Steen (og Iversen). Det er betydelig uenighet også om oppholdstid. Ca 5 år (halveringstid tror jeg) var resultatet av 36 studier. 14C fra atomsprengninger er rimelig i overensstemmelse med geografiske forhold tatt i betraktning. Og dette er også beregnet for troposfæren når man tar hensyn til mikseprosessene. 200 år kan være mer dekkende for delen over troposfæren. Men der er jo CO2 avkjølende ved høyere konsentrasjon det bygges opp

        IPCC benytter Bernmodellen (igjen en modell! sic) De snakker om 200 år. Det er jo klart feil. CO2 regner jo ut, tillegg til fotosyntese.

        I havet er det også fotosyntese, og planteplankton er nederst i næringskjeden. CO2 og CaCO3 inngår også i skalloppbygging osv. Noe bunnfelles som slam. I varme havområder ser man kalkutfellelse på bilder ved at konsentrasjon overgår løselighetsproduktet. Så også tiden det tar for fiksering i hav er omstridt.

        • Nei, det er klart, Ellestad, at disse tidene er nødt til å være usikre. Nå innfører du begrepet oppholdstid. Mener du da det jeg har kalt levetid eller tilpasningstid? Og halveringstid – er det den tida det tar før halvparten av et utslipp til et reservoar er forsvunnet fra reservoaret uten at vi regner med utvekslingen av gass med omgivelsene?

          • Steen. Jeg mener å huske at i studiene jeg refererte til var det benyttet halveringstid.Den tid det tar å halvere konsentrasjonen (også ofte brukt). Men jeg anførte spørsmålstegn siden jeg ikke hadde tid til å sjekk det. Muligens Segalstad har noe om dette på sine nettsider.
            I tilfelle det er så mye påfyll ved resirkulering er det jo den første halvpart eller noe ala din definisjon på 37% som er mest interessant, ikke den langsommere sluttfasen.

            Og dette er jo samme for metan.

            Til Iversen så er det mange prosesser i havet som binder/konsummerer løst CO2, også de du antyder. En geologiprofessorer påpekte i en diskusjon på Svalbard i 2002 at det måtte være (og gi) store mørketall i syklusen. Et åpenbart poeng som jeg ikke har sett i debatten fra IPCC-leiren med ytterst få unntak, og da i mer generelle vendinger.

        • Jeg har lest litt tilbake i tid at reker i Oslofjorden er effektive CO2 fangere. Mye av avføringen synker til bunns og blir der. Dette var en eller annen forskningsrapport som påviste dette. Dette var disse forskerne ikke klar over på forhånd. Hvordan dette legges inn i CO2 regnskapet kjenner jeg ikke noe til, men det bør absolutt med.

          • Reker, små og store, er over alt i havet. Hvis det eksisterer et CO2-regnskap, bør rekenes påvirkning med.

  9. Ny dansk artikkel viser at klimaforskerne ikke vet nok om CO2 kretsløpet.

    https://forskning.no/videnskabdk-partner-klima/16-milliarder-tonn-co2-er-forsvunnet/920145?fbclid=IwAR24N57Qxdm8ANl71jqUFnvvBHajPvpi_8l9Iz4ZgnI5IEYXidh_6DBycUw

    Ikke kontroll på karbonkretsløpet

    Det virker paradoksalt at vi har ikke bedre oversikt over karbonkretsløpet i disse tider, hvor klimaendringer og CO2-forurensning er et så brennbart tema.
    I praksis betyr dette hullet i kunnskapen vår at det kan bli vanskelig å forutsi den framtidige utviklingen i atmosfærens innhold av CO2. Og det vil kunne undergrave en rekke av de tiltakene som er foreslått for å redusere CO2-utslippene våre.

    Og det er et problem når det gjelder å forutsi den framtidige utviklingen, forklarer Sand-Jensen. Tallene viser at dette tapet av karbon fra atmosfæren er steget i takt med mengden av tilført CO2 over tid.

    Dette viser igjen at klimaforskerne har store mangler selv om grunnleggende naturforhold som er avgjørende for CO2 teorien

  10. Endelig er det noen som har forstått det
    Det åpenbare står rett foran våre neser.
    Sola styrer klimaet på jorden og ikke
    politikere med skjulte agendaer

Kommentarer er stengt.