Solen er nesten uten solflekker på dette NASA-bildet ved utgangen av april. Den viktigste driveren for all slags vær og klima, ildkulen på himmelen som har 99,86 % av all masse i vårt solsystem, den har nå lagt seg til å sove i løpet av den svakeste solflekksyklus på mer enn et århundre. Solens røntgenstråling har minsket de siste dagene og det har ikke vært færre solflekker siden syklus 14 toppet seg i februar 1906. Nå er vi seks år inne i syklus 24 etter et uvanlig dypt solminimum i årene 2007-09 og dagens svake sol varsler en mulig bratt nedtur. Det vil bli kaldere og noe av det skjer før neste stortingsvalg!
Her er det bare å telle solflekker!
Det skulle være fort gjort. Solflekktalet (neste figur) for solsyklus 24 nådde toppen 81,9 i april 2014 og dette er ansett for å være maksimum i denne syklusen. Første topp var 66,9 i februar 2012. Dette er første syklus med to topper hvor den andre toppen er kraftigere enn den første. Går vi tilbake til 1755 er det få solsykluser av de 24 i denne perioden som har hatt et lavere antall solflekker under sin maksimale fase.
Vi siterer fra faktaboks 7 i det norske sammendraget til NIPCC-rapporten:
«Den rolige fasen solen har kommet inn i de seneste årene samt ekstrapolering av observert variasjon i solens aktivitetsmønstre tyder på en fremtidig avkjøling som kan komme i løpet av de neste tiårene.»
Du finner oppsummert hva menneskeheten vet om solens betydning for klimaet her: “Kapittel 3. Solar Forcing of Climate,” Climate Change Reconsidered II: Physical Science (Chicago, IL: The Heartland Institute, 2013.
Utsiktene fremover?
Trenden med svakere solsykluser startet med syklus 22 for over tjue år siden. Hvis denne trenden fortsetter for de neste par sykluser, så er det snakk om et «grand minimum» som Maunder minimumet vi hadde fra 1645 til 1715. Noen solforskere mener seg tilstrekkelig kompetente til allerede å kunne forutsi solsyklus 25 som enda svakere enn den nåværende. Men de aller fleste solforskerne foretrekker å komme med en prognose for neste syklus sammen med en prognose for det kommende solminimumet basert på aktiviteten på solens poler når vi er på minimum mellom to sykluser.
Solforskere lærer tidlig å være tålmodige
Her er det bare å vente og se, nåværende syklus er neppe slutt før en gang mellom 2021 og 2023. Det er bare på Stortinget og i EU-land man lager klimalover som skal styre solaktiviteten!
I mellomtiden kan man lese solforskningen til Habibullo Abdussamatov ved det anerkjente Pulkovo-observatoriet i St. Petersburg. Han har brukt romstasjonen til intens solforskning mens man i Vesten har konstruert seg en klimakrise rundt plantematen CO2 og latt egne solforskere gå for lut og kaldt vann. Abdussamatov er den «kaldeste» solforskeren til nå, med utgangspunkt i at den ca 200-årlige solsyklusen er dominerende for klimaet varsler han at vi skal ha nådd bunnen i kommende Grand minimum i år 2043 (+/-11 år) og global gjennomsnittstemperatur skal ned 0,6 grader (+/-20%). Der skal den bli ut århundret, ifølge Abdussamatov.
Neste gang vi skriver om sola skal vi se på hva andre solforskere mener vi har i vente, det er en smule uenighet om vi i dag har passert toppen av den tusenårige solsyklusen eller ikke. Forrige varmetopp var for ca 1000 år siden da vikingene bosatte seg på Grønland og man dyrket vindruer på Sørvestlandet.
Sola kan altså ta fra oss all klimaforbedringen den har gitt oss i det forrige århundret!
Det er et litt annet budskap enn det Klimapanelet og klimakåte stortingspolitikere prøver å selge oss – sammen med helt meningsløse klimatiltak til en pris av mer enn 100 milliarder kroner.