Ny bok:Det grønne skiftet – keiserens nye klær?

Da Øystein Bjørge presenterte boka si 07.10.2026 på Litteraturhuset i Oslo, konkluderte han med at «Vi må tilpasse oss et stadig skiftende klima. Å tilpasse klimaet til oss vil vise seg å være forgjeves.» Petter Tuvnes har lest boka og anmeldt den.
Petter Tuvnes:
Boken «Det grønne skiftet – keiserens nye klær?»
Omlegging av energikilder fra karbonbasert «fossil» energi, som slipper ut CO₂, til utslippsfrie alternativer (aka «det grønne skiftet») er kommet godt i gang i Norge og mange andre land, hovedsaklig i «Vesten». «Det grønne skiftet» begrunnes med frykten for at mer av den egentlige livsviktige plantenæringen CO₂ i luften skal føre til økt global oppvarming og farlige klimaendringer, den såkalte «drivhuseffekten». Kritikk mot «drivhusteorien» og« det grønne skiftet» har økt i takt med ny kunnskap og erfaring, – ikke minst i USA som nå har stoppet dette skiftet.

Siviløkonom Øystein Bjørge har i en ny bok tatt for seg hva skepsis til både «drivhusteorien» og «det grønne skiftet» går ut på. Det har han gjort på en grundig måte i boken «Det grønne skiftet – keiserens nye klær?». Boken er full av faktainformasjon, godt skrevet, logisk bygget opp og lettlest på «tross av» de mange tørre fakta. Avsløringen av at «det grønne skiftet» er et «industrieventyr» er overbevisende. Eventyr er som kjent ikke sanne.
Bjørge starter med informasjon om FNs klimapanel IPCC, som er opphavet til klimaangst og den religiøse troen på at «det grønne skiftet» skal frelse verden fra å gå under i et klima-ragnarokk (ref. FN-sjef Guterres: «We are on a highway to hell» og tidligere IPCC-leder Pachauri: Climate… « my religion».) Vi lesere får kjennskap til hvor politisk styrt rapportene til IPCC er. Politisk utnevnte representanter overstyrer fagrapportene. Synspunkter som ikke tilfredsstiller konsensus blir ignorert.
Media får gjennomgå i boken som «sensasjonspreget» når de til stadighet bruker ordet «klimakrise», som IPCC selv ikke kan gå god for. Sensasjoner og overdrivelser var sterkt medvirkende til at Bjørge ble kritisk til klima-narrativet. Næringslivet, derimot, har tilsynelatende underkastet seg IPCC. Forklaringer på det blir presentert. Politikerne har satt «klimamål» og bevilger penger til å nå det. Næringslivet har bitt på og satser på å karre til seg bevilgninger. Men «grønn» satsing har feilet, påpeker forfatteren, – som selv har tapt noe på det. En rekke tapsprosjekter beskrives.
I kapittelet «Begrepsforklaringer» finner vi en inkurie; – effekt er energistrøm, ikke energimengde som det står. Noen tallverdier i alle data og statistikk kan diskuteres avhengig av kilde. Tallverdier kan likevel godt vise de store sammenhenger og trender når man vet det er usikkerhetsmarginer.
Realistisk vurdering av «det grønne skiftet» er grundig behandlet. Spesielt viktig er utredningen til dr. Michaux i en finsk rapport hvor det er beregnet hvor mye ressurser som må til for å fase ut C-holdig energi. Konklusjonen er at det ikke er nok ressurser uten å endre livsstil. Tilbake til middelaldersamfunn med hest og kjerre? Uten fossil energi må det satses på vind-, sol-, vann- og kjernekraft. Reservekraft må være tilgjengelig når det ikke blåser eller er solskinn. Det kan bli store problemer med å balansere vekselstrøm som trenger en stabil frekvens. Lagring av energi i f. eks. batterier eller som hydrogen H₂, vil bli nødvendig. Flere råvarer er det simpelthen ikke nok av til «det grønne skiftet». Det gjelder f. eks. kobber, nikkel, litium, kobolt. Råvarer som stål, sement, ammoniakk og plast kan vi ikke være foruten i dagens samfunn. Opplagt, så vil mange land ignorere klimasaken og fortsatt satse på C-holdig energi.
Sammenhengen mellom CO₂ og temperatur er avgjørende for klimasaken. Tidsserier viser at det er temperatur som endres først og deretter CO₂. Henryloven om absorpsjon av gass i væske er omtalt som en forklaring. Biologisk aktivitet på land og i hav er vel så viktig (prof. Koutsoyiannis m. fl.), noe som ikke er nevnt. En alternativ forklaring til «drivhusteorien» er at det er solinnstråling ved toppen av atmosfæren og atmosfæretrykket ved overflaten som setter nivået på global temperatur. Varierende skydekke gir variasjon i temperatur. Faktorer som påvirker global temperatur og klima er behandlet i eget kapittel. Klimaet på jorden er så komplisert at det ikke kan modelleres har IPCC innrømmet i AR 3. Ordet «klimakrise» brukes ikke av IPCC. Underforstått; – det er ikke belegg for det, men ordet misbrukes av politikere, journalister og aktivister til stadighet.
Ettersom det settes stadige rekorder i matproduksjon så indikerer dette at klimaet nå for tiden faktisk er relativt bra. Fotosyntesen med CO₂ som plantenæring gir forklaring på det, bekreftet av kunstig intelligens (KI) i boken. «Klima og miljø» er begrep som kan ha motsetninger i forbindelse med «det grønne skiftet» fordi klimatiltak som vindkraft ødelegger mye natur.
Rimelig energi er en sterkt medvirkende faktor til velstandsutvikling. Grundige analyser tyder på at kjernekraft gir best økonomisk uttelling over tid etter vannkraft. I boken presenteres en «bærekraftig» energimix hvor kjernekraft må øke kraftig hvis man vil fase ut kullkraft, men hvorfor det hvis CO₂ utslipp ikke har noen målbar virkning på verken global temperatur eller klima? Norge er dessuten en pygme i klimasammenheng, og står for bare ca. 0,1 % av verdens utslipp av CO₂. Det spiller ingen rolle hva vi gjør, men vi driver selvskading med elektrifisering av bilpark og petroleumsvirksomheten. Fosfat i Rogaland og sjeldne jordarter med thorium påvist i Telemark nevnes som mulige gode inntektskilder for Norge etter oljen. Bjørge lanserer spenstige tiltak han kan tenke seg å gjennomføre som enehersker.
Til slutt i boken kommer igjen spørsmålet om «keiserens nye klær». Her får leseren en oppsummering av argumenter mot «det grønne skiftet». Etterord av tidligere stortingsrepresentant Carl I. Hagen er verdifulle synspunkter. Ettertiden har jo vist at Hagen har fått rett i sin kritikk av klimahysteriet. Det er nok ingen overraskelse at denne anmelderen er mektig imponert over stoffmengden og anbefaler boken sterkt. Den kan brukes som faktakilde.
Det grønne skiftet – keiserens nye klær?
Forfatter: Øystein Bjørge, siviløkonom
Svein Sandnes Bokforlag
ISBN 978-82-94147-45-8 198 sider
Boka finnes i «Bokbasen».
kan bestilles her: Pris kr. 398,-.
