Benestad og demagogien

Professor Ole Humlum er kjent for sin klare tale, sin lune stil og de mange logiske konklusjonene som er støttet av empiriske data. Dette har lenge irritert flere av aktørene i klimakriseindustrien, og etter at Humlum oppsummerte hos geoforskning 4.januar, har temperaturen steget til uante høyder i klimadebatten der. Her er en oppsummering.

Humlum peker på entydige observasjoner
Humlum (fotoet) er hovedforfatter av en svært mye lest fagfellevurdert vitenskapelig artikkel («The phase relation between atmospheric carbon dioxide and global temperature») der det hevdes at økt temperatur gir økt CO₂-nivå, og altså ikke omvendt. Klimafaglig står han på en mye støere grunn enn de kritikere vi har nevnt. Ett av Humlums poenger i sin kritikk av klimateorien er at den globale temperaturen ikke har økt de siste 15-20 årene, og det til tross for at utslippene av CO₂ til atmosfæren har økt raskere enn noen gang i denne perioden.

«Jeg trekker derfor den empiriske konklusjonen at effekten av CO₂ på klimaet ikke kan være voldsomt stor»
Professor Ole Humlum

Enhver antydning til slikt kjetteri i mediene i Norge, fører straks til utrykning fra den vanlige gjengen med en brannslokning som består av meningsløsheter, ufullstendigheter og forvrengelser hvor man attpåtil er garantert av naive redaksjoner at man alltid får både ubegrenset med plass i tillegg til det siste ordet. Dessuten går man etter mannen i stedet for å gå etter ballen, til tross for at de fleste vet at dette alltid har vært en sikker indikasjon på at man har gått tom for saklige argumenter. Så også i dette tilfellet, men la oss se på litt av forhistorien

Hvilke observasjoner falsifiserer den CO2-drevne klimateorien?
I fjor hadde vi en sjelden debatt i Aftenposten hvor Professor Per Arne Bjørkum grep tak i en av mange løse klimatråder utifra et vitenskapsteoretisk ståsted i noen innlegg i Aftenposten, hvor Bjørn Samset og Rasmus Benestad var på banen. Det ble servert mye rart, blant annet hevdet oraklet fra Cicero at klimaforskerne «ikke er overrasket over at temperaturen ved overflaten står stille en stund. Snarere ville noe annet vært ganske alarmerende».
Når slikt serveres burde det være enhver journalists plikt å tenke selv og stille det åpenbare motspørsmålet: Hvilke observasjoner i naturen er det som falsifiserer den CO2-drevne klimateorien? Såvidt vi vet har ingen journalist stilt dette spørsmålet i løpet av nesten 30 års klimadebatt i Norge, noe som har sin naturlige sammenheng med at man i klimakriseindustrien har lykkes med å ensrette nesten hele journliststanden.

Demagogkortet ble spilt
Etter at det fløt over med oppspinn fra Benestad i august i fjor som vist under, ved både å benekte observasjonene og å omdefinere den vitenskpelige metode, valgte Bjørkum å spille det svært sjelden benyttede demagogkortet. Dette kortet har vanligvis en betydelig oppdragende effekt på unge men ubehøvlede akademikere, men som vi skal se i fortsettelsen så har ikke akademikere innen klimavitenskapen slik de IPCC-lojale tolker den så mye til felles med andre akademikere. «Benestad hevdet at det er feil at temperaturen (slik den måles i atmosfæren) har vært nær konstant de 18 årene. Det er underlig at han benekter det, slik tolker jeg ham, fordi det er dokumentert av klimapanelets egne forskere».

«Benestad sier at de har sluttet å lete etter noe som kan falsifisere klimateorien. Med det melder han seg ut av forskningen og blir demagog».
Professor Per Arne Bjørkum, Aftenposten 21.august 2015

Ovenstående gjengis i Humlums oppsummering på geoforskning.no og han fortsetter med en rituell henrettelse av klimamodellene som Benestad beskjeftiger seg med i de sjeldne tilfellene hvor han ikke tilbringer dagen med å formidle oppspinn til mediene. Det Humlum tar opp er bare en av svært mange mangler i modellene:
Klimamodellenes største mangel er at de ikke tar med velkjente, naturlige periodiske svingninger, annet enn gjennom døgnet og året. Selv ikke den velkjente effekten av 18,6 års-variasjonen av Månens tyngdefelt inngår. Uten slike kjente naturlige variasjoner gir det overhodet ingen mening å forutsi klimaet om 10 – 100 år.

Deretter får klimamodellørene gjennomgå, dette er en yrkesgruppe som innen atmosfærisk fysikk og solfysikk tradisjonelt har ligget langt under både meteorologene og solforskerne i både anseelse og kompetanse. Sagt litt uhøytidelig så kan man konstantere at det forlengst er fastslått at flere av modellørmiljøene er en bakevje som mangler både kompetanse i statistikk og etiske standarder.

Det er verdt å merke seg at Benestad ifølge egne ord andre steder later til å se opp til stakkars misforståtte Dr. Mann selv etter den gedigne Hockeykølleskandalen.

Legg merke til Humlums særdeles saklige formulering her,

Etter Humlums mening er likevel den aller største feilen ved dagens klimaforskning at mange forskere av en eller annen årsak mangler en grunnleggende ydmykhet for den uhyre komplekse problemstillingen vi her står overfor.

Benestad med en total utblåsning
Svaret fra Benestad lar ikke vente på seg, og forfatteren var så stolt over det han har skrevet at han øyeblikkelig tvitret redaksjonen her. Vi skal ikke kommentere fantasiuniverset Benestad befinner seg i – en gang til – men valget av Nuccitelli, Lewandowsky og Cook som medforfattere til ‘Learning from mistakes in climate research’, bidro ikke til positive reaksjoner. En nøytral observatør med betydelig vitenskapskompetanse slo fast følgende:

«I guess the real lesson from this paper is that you can get any kind of twaddle published, if you keep trying and submit it to different journals».
Professor Judith Curry

Litt synd Benestad ikke fikk ut det siste ordgyteriet sitt internajonalt, kommentarene ville vært unike. Her hjemme har det vært en del oppgitt hoderisting og vi må nøye oss med tilsvarene fra vår hjemlige andedam, på geoforskning.no i regi av Per Arne Bjørkum hvor han starter med å konstantere at Benestad er usaklig og uhøflig og fremstår som en dårlig representant for naturvitenskapen. Det siste bør være selvinnlysende for enhver student som har kommet seg gjennom Ex-Phil.
Deretter følger et voksenopplæringskurs i vitenskapelig metode med vekt på hva som er eller ikke er legitime argumenter. Demagogi er igjen inne i bildet, og spesifikt Benestads bruk av retorikk som får ham selv til å fremstå som demagog. Det anbefales sterkt å lese alt Bjørkum har skrevet.

Noe merkverdig er det at Bjørkum ikke tok poenget etter å ha lest Benestads siste mesterverk hos geoforskning.no, for her ligger det åpent i dagenat man er immum mot denne typen antydninger om at man i en akademisk diskusjon skal nedtone ad hominem-angrep og all annen retorikk som fjerner fokuset fra vitenskapen. Her er det en 400% økning i bruken av D-ordet siden august i fjor fra Bjørkums side, det går mot ekstrembruk av D-ordet.

Benestads empiriske utfordring
Også Ole Humlum har fått svare på Benestads angrep, det kan leses her i sin helhet og inneholder en unik utfordring til Benestad:  Hverken Benestad eller jeg betviler at det foregår klimaendringer i øyeblikket. Vi mener begge at endringene skyldes en kombinasjon av naturlige og menneskeskapte klimaendringer. Forskjellen mellom oss er den at mens jeg tolker de observerte endringer som hovedsakelig helt naturlige, mener Benestad at de hovedsakelig er menneskeskapte gjennom effekten av CO₂.

Derfor utfordrer jeg nå Benestad til med bruk av empiriske, målte data – ikke modeller – å demonstrere at endringer av global temperatur følger etter endringer i atmosfærisk CO₂, hvilket må være en helt grunnleggende forutsetning for tillit til CO₂-hypotesen.

Benestad feiler igjen
Svaret på utfordringen kom i form av figuren dere ser her, Benestad velger å bare presentere en lang tidsserie, her er det null om CO₂ og hva som er årsak og virkning. De lange tidsseriene er  fra GISS og HadCRUT4. Førstnevnte er kjent for å justere på sine historiske temperaturer i ettertid. Hvilken måned er disse historiske temperaturene fra? Og hvor mange av dem vil ha endret seg til noe helt annet gjennom administrativ jukstering til februar? Akkurat som de har gjort det hver måned de siste årene. Hvilken måned er det som viser riktig temperatur? Bare ett datasett kan være riktig.

Vi overlater til leserne å vurdere hvilken av debattantene man ikke kan stole på.

Konklusjonen er at visse deler av klimamodellørmiljøet ved Meteorologisk Institutt har opparbeidet seg betydelig kompetanse på demagogisk retorikk. Generelt er jeg tilhenger av akkumulering av kompetanse, men undres litt over at ledelsen ved Meteorologisk Institutt ikke har mer relevante fagfelt å investere sine begrensede ressurser i.

Veldig synd at så få av politikerne i Norge leser geoforskning.no