Klimanytt 141, av Jan-Erik Solheim
Det er tegn som tyder på at sjøisarealet i Arktis har sluttet å minke selv om det er store variasjoner fra år til år. Ifølge IPCCs klimamodeller skal det bli varmere både i Arktis og Antarktis.
I tidligere Klimanytt har vi kommentert variasjoner i isdekket i Arktis. (KN 53, KN74, KN82). I 2014 ble Havforskningsinstituttets tokt på nordsiden av Svalbard stoppet av drivisen på 80 grader nord, mens vår store havforsker H.U. Sverdrup var i utførte fysiske og biologiske studier i Nordishavet på 82 grader nord i 1931.
I 2015 lå iskanten øst for Svalbard på 82,6N.
Figuren til venstre viser utstrekningen av isdekket ved smeltesesongens slutt 6. september 2015, sammenlignet med midlere utstrekning (oransje) og to ekstreme år.
Isdekket i 2015 var det fjerde minste i utstrekning siden satellittmålingene startet i 1979.
(http://www.iup.uni-°©bremen.de:8084/amsr2/#Minimum).
Sammenligner vi – på neste figur nedenfor – temperaturen for havoverflaten nord for 65N (blå kurve) med utstrekning av isen (sort kurve – minkende oppover), ser vi at isarealet minker når temperaturen øker.
.
Fra omkring 2005 viser begge kurvene en utflatning selv om variasjonene fra et år til det neste er betydelige. Dette er en utflating som følger utflating av den globale temperaturen (KN 77, KN98) med en forsinkelse på 10 år.
Til sammenligning viser 106 klimamodeller at temperaturen både i Arktis og Antartis skal øke jevnt fra 1980 til 2015 uten hensyn til naturlige svingninger (KN 121).
.
Refereanse: N.Scafetta og A. Mazzarella, The Artic and Antartic Se-Ice Area Index Records versus Measured and Modell Temperature Data, Advances in Metorology, 2015, Article ID 481834