«Apocalypse never» – et oppgjør med fanatismen

Nylig gikk miljøhelt og aktivist Michael Shellenberger (Time Magazine 2008) «Hero of the Environment» i Environmental Progress ut med sin tvil om mye av det som foregår i deler av miljørørsla, i en ny bok «Apocalypse never» som nå er på bestselgerlisten til Amazon.com. Hans utspill kommer få måneder etter at filmskaper Michael Moore i sin siste film «Planet Of The Humans» påpekte at vi blir lurt. Vi anbefaler alle å lese denne boka.

Skamløs og genial bokreklame

Hans bok fikk glimrende bokomtale i Forbes, med hans unnskyldning til folket for at miljørørsla i mange år har skremt og dommedagstruet folk med en klimakrise som ikke finnes. Budskapet er at klima ikke engang er en vesentlig utfordring for menneskeheten, selv om klima forandrer seg hele tiden.

Markedsføringsmessig er hans bokreklame genial, og klart i strid med de retningslinjer de fleste media har for avgrensningen mellom reklame og andre ytringer. Så det var en god grunn til at Forbes raskt trakk oppslaget og dermed bidro til både sensuranklager og en eksplosiv spredning i sosiale medier som førte til rekordsalg av hans bok. Forbes-teksten kan leses i original her.

Derimot førte all oppmerksomheten til fanatiske reaksjoner hos de grønneste og galeste, som gjør Shellenberger spedalsk i klimaindustriens tamme propagandakanaler til tross for at hans myteknusning strengt holder seg til fakta. Også Facebook brukte sin subjektive faktasjekker til å henge ut Shellenberger etter at saken tok av der. (se illustrasjonen under).

Shellenbergers budskap var likevel så viktig – de grønneste må settes på plass når de lyver som verst – at enkelte medier tok opp hansken, her er fyldig omtale fra Daily Mail i England, fra 22. juli.

Den apokalyptiske miljørørsla

Shellenberger startet sin aktivisme blant Sandinistene i Nicaragua, og fulgte senere opp med engasjement i mange gode saker, fra sitt ståsted godt ute på venstresiden i California, så her kan klimaindustrien ikke klistre Tea Party-merkelappen på ham.

Miljøhelten Shellenberger kan fra sitt ståsted på troverdig vis ta et kraftig oppgjør med de apokalyptiske tendensene i deler av miljørørsla, hvor man hopper fra det ene useriøse skremselet til det andre, i en prosess som ligner veldig både på måten de opererer på i mer ekstreme kristne sekter, og i marxistisk tenkning hvor alt en ser rundt seg i såkalt kapitalistiske land er et bevis på at marxistene har rett. Boka har overveldende grundig informasjon om hvordan denne ekstremismen er til skade både for menneskeheten, og for den betydelige delen av miljøfolket som baserer sin tenkning på naturvitenskap og rasjonell tenkning.

Et eksempel er menneskets energibruk, et tema hvor Shellenberger var tidlig ute med å forsvare atomkraften som mer bærekraftig enn alternativene sol og vind.

Mennesket har gått fra å dekke energibehovet ved brenning av trær, til bruk av kull og derfra til gass- og atomkraft. Hvert skifte har ført til økende velstand for menneskeheten, samtidig som de samme skiftene har redusert belastningen på naturen, ved at man legger beslag på mindre arealer. Dette er ståstedet til nesten alle biologer, som også peker på hvordan økologisk jordbruk er miljøskadelig ved at man må doble arealet for å produsere samme mengde med mat. Da blir det mindre plass igjen til alle de andre.

Men tendensen til mindre belastende energiproduksjon er snudd i enkelte land med den feilaktige satsningen på sol og vind, drevet fram av disse aktørenes økonomiske egeninteresse og av profetene fra den nye grønne religionen. Arealbruken på både sol og vind er drastisk mye større enn de andre alternativene. Dette betyr mindre areal for dyre- og planteliv, og økende fare for artsutryddelser.
I tillegg får man ikke energi når det er behov for den, men bare når det tilfeldigvis blåser eller er solskinn. Energien fra sol og vind kan heller ikke konkurrere prismessig med f.eks atomkraft eller vannkraft, men fører til drastisk høyere strømpriser og dermed redusert levestandard for befolkningen.

De knuste grønne mytene

De grønne mytene har lenge florert i propagandaen vi utsettes for, men det er dette som er virkeligheten, ifølge Schellenberger.

• Mennesket forårsaker IKKE er sjette artsutryddelse
• Amazonas er IKKE verdens lunger
• Klimaendringer gjør ikke naturkatastrofene verre
• Skogbranner verden over har minket 25 % siden 2003
• Arealet vi bruker for kjøttproduksjon har minket tilsvarende Alaskas areal
• Mer brannfremmende skogforvaltning og mer bebyggelse nær skog – ikke klimaendringer – har ført til flere skogbranner nylig i Australia og California
• Luftforurensning har minket i rike nasjoner i 50 år
• Tilpasning lavere enn havnivået har gjort Nederland rikt, ikke fattig
• Vi produserer 25 % mer mat enn vi trenger og denne utviklingen vil fortsette med oppvarming
• Tap av habitat og jakt på ville dyr er større trusler mot artene enn klimaendringer
• Trær er verre for mennesker og dyr som brensel enn fossile ressurser
• Å hindre framtidige pandemier krever mer, ikke mindre, industrielt landbruk

VI avslutter med å lenke til en fersk samtale på YouTube mellom Shellenberger og Scott Adams. Adams er via sine Dilbert-tegninger kjent for sine frodige nålestikk rettet mot den mest useriøse klimaalarmismen.