Vi gjengir utdrag fra et innlegg Ole Humlum hadde på Geoforskning.com fredag 13.september, med samme tittel som gjengitt her. Ole Humlum er professor ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo og professor II ved Universitetet på Svalbard (UNIS). Han er også medlem av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd.
Ytringsfriheten
Det å kunne møte det motsatte synspunkt tolerant og positivt representerer noe fundamentalt sunt og demokratisk, og er en forutsettning for virkelig ytringsfrihet. Ytringsfriheten sikres i §100 i Norges Grunnlov fra 1814. Årsaken til at ytringsfriheten fikk sin egen paragraf i Grunnloven var ikke hensynet til politisk korrekte synspunkter, som alltid vil fremstå som populære og derfor klarer seg fint på egen hånd.
Det var derimot hensynet til politisk ukorrekte synspunkter som autoritetene og flertallet vanligvis er imot, og som derfor fremstår som upopulære.
En klimadebatt dominert av sjikane og virkelighetsfjerne postulater?
Innen klimadebatten er jeg bekymret for at enkelte i dag ønsker å begrense ytringsfriheten, ikke styrke og utvide den. Mitt personlige inntrykk er at det gjøres under henvisning til at begrensningen er nødvendig for gjennom rask handling å sikre vår felles fremtid fra en modelbasert trussel om global menneskeskapt temperaturstigning, med tilhørende hypotetisk trussel om sosial nød, havstigning og andre ubehagelige forhold. Debatt kan ikke tillates å forsinke de tilhørende nødvendige inngrep. Målet helliger midlet.
Det finnes mange metoder til å begrense ytringsfriheten. En enkel og effektiv måte er å skape et debattklima som er antagonistisk til idealet om klokskap, toleranse, måtehold og kultivert adferd, men i stedet dominert av sjikane, negative personkarakteristikker og virkelighetsfjerne postulater. Når det skjer, vil mange fornuftige og moderate personer naturligvis fravelge å delta i debatten, da den så ikke fremstår som fruktbar og attraktiv, men som det diametralt motsatte.
Da disse personene mye vel kunne ha vektige bidrag til debatten, blir ytringsfriheten dermed i praksis begrenset.
Behov for mangfold også i klimadebatten
Det er for meg dypt paradoksalt at noen av vår tids politikere, journalister, forskere og øvrige debattanter, som vanligvis hyller mangfold når det gjelder kultur, religion og mange andre forhold åpenbart ikke står klare til å akseptere og aktivt bidra til et tilsvarende mangfold innen klimadebatten.
Dette understreker at vi har behov for mer virkelig ytringsfrihet innen klimadebatten. Dette er et ‘must’, hvis vårt moderne samfunn skal kunne håndtere problemstillingen med klimaendringer effektivt, uansett om disse er naturlige eller menneskeskapte. En metode for å sikre dette, er å insistere på et debattnivå karakterisert ved klokskap, toleranse, måtehold og vanlig kultivert adferd, så alle føler seg velkomne med sine ytringer.
Uten frie ytringer, ingen fri informasjon, ingen fri meningsdannelse og intet reelt grunnlag for demokrati.