Klimakrisen er i enkelte miljøer i dag en selvfølgelighet, akkurat som det i enkelte diktaturer før med største selvfølgelighet var klassefienden eller jødene som hadde skylden for alt som var trist og leit. Retorikken fra aktørene som lever av klimakrisen, enten de er politiske. økonomiske eller religiøse, har lenge vært så fjernt fra nærkontakt med faktisk vitenskap at utsagnene både er absurde og bevislig falske. Her kommenteres ukens kannestøperier i Nettavisen fra den Oslo Met-utdannede grønne lektor Daniel Bieniek.
Klimakrisen har svirret rundt så lenge at et usedvanlig høyt antall særinteresser er tiltrukket av saken, uten at disse har noe enhetlig motiv. Frie analytikere ser ulike forhold avhengig av kompetanse, økonomer kan se historiens største bankran, jurister kan se et pyramidespill, teologer ser framveksten av en ny religion, psykologer ser gruppetenkning i ekkokammeret mens naturvitere ser et totalt fravær av troverdig naturvitenskap.
For aktørene dreier det seg normalt om profitt og makt, for politikerne om gjenvalg. Hos de tre klimareligiøse partiene i Norge dreier det seg om klimareligion, og kampen om de troende som pendler mellom SV og Venstre. Andre aktører ensrettes av politikerne eller de ensretter seg selv frivillig. Allerede i 1990 fikk Norge sitt statlige Institutt for klimapolitikk, pådyttet UiO ved et tvangsdekret, og med det navnet på arbeidsgiveren burde alle skjønne hva arbeidet består av – misjonering for den ønskede klimapolitikk.
Utdanningen i Norge og vesten forøvrig har blitt påvirket av klimakrisen, hvor svakere akademiske miljøer i stor grad er bestukket med forskningsmidler slik at de anser klimakrisen som en selvfølgelighet. Et godt eksempel er England hvor akademikere fra Cambridge og Oxford for det meste er fraværende i krisemaksimeringen, mens nykomlingen East Anglia-universitetet ble sentrale i manipulasjonen av budskapet og ikke minst tuklingen med globale temperaturer (søk på Climategate, eller se sammendrag i KN267). Et tilsvarende svakt akademisk miljø har vi i Norge ved Oslo Met, hvor for mye av det som foregår ikke hører hjemme i et demokratisk land.
Når det gjelder ytringen til de enkelte klimakultistene overlater vi konklusjonen til våre lesere, så også i dette tilfellet med teksten i Nettavisen fra lektoren utdannet ved MDG-universitetet Oslo Met.
Virkelighetens klima
Klima er intet akademisk fag, det er forståelsen av hva som skjer med klodens klimasystem, som består av hav og atmosfære. Her finnes det et tyvetalls kjernefag, med fysikken i hovedsetet, fordelt på atmosfære- sol- og astrofysikk. Kontrollfag som matematikk og statistikk er medregnet, og spesielt statistikken har vist seg å være viktig siden enkelte klimaforskere (Michael Mann) har operert med sin egen private statistikkmetode, som er helt uten nærkontakt med all annen statistikk.
Kjente fysikere er krystallklare, enten det er Happer og Koonin eller norske Giæver eller Bergsmark. Det mangler troverdig naturvitenskap som støtte for aktivistenes retorikk, eller som Giæver så elegant mer enn antyder: trærne utendørs sulter på grunn av mangel på CO2.
Akademisk prostitusjon?
Det kan verken observeres noen krise eller noen klar menneskeskapt klimapåvirkning i dag ute i atmosfæren eller i havet, selv om alle er enige om at mennesket påvirker klima. Likevel prostituerer mange akademikere seg for å få tilgang til forskningsmidler som forutsetter at det er klimakrise eller skal løse den. Det er i praksis denne prostitusjonen Carl I. Hagen kritiserer i Aftenposten, noe lektoren underslår, hvis han i det hele tatt har forstått problemstillingen.
Det groveste eksempel så langt på slik prostitusjon er dette oppslaget fra SINTEF, hvor forfatteren ikke engang vil forsvare teksten internt ovenfor andre ansatte. Hvor mye av teksten fra SINTEF er feil? Sjokkerende mye, viser det seg.
Den politiserte klimaforskning som er basert på bukk-og-havresekk prinsippet er fordelt på to hovedfelt, modellering som skal påvise når menneskets påvirkning kan observeres (i media og hos aktivistene blir dette utrolig nok til at det er klimakrise i dag), eller man forutsetter at det eksisterer en menneskeskapt klimakrise for så å forske på den.
Modellene er i beste fall villedende, basert som de er på en klimafysikk som har mye felles med Donald Duck-fysikk. Etikken er genial, man lar seg inspirere av Holbergs logikk «En sten kan ikke fly, mor Åse kan ikke fly. Ergo er mor Åse en sten», ved at man forutsetter at sola ikke påvirker klima og dermed MÅ det være menneskeskapt når temperaturen øker. Ergo er det bevist at det finnes et menneskeskapt klimaproblem. Institutt for Klimapolitikk, som i dag heter Cicero, skrev dette til og med inn i egne vedtekter i 1990.
I propagandaen utelater man (også denne gang) at det bare er inne i disse modellene man kan skjelne menneskets klimapåvirkning, og det er vanlig å utelate at klimastudier man refererer til som «bevis» bare er modellbaserte attribusjonsstudier. Det er ikke behov for slike studier, fordi vi kan finne trender fra virkelighetens klima ved å studere langsiktige statistikker.
Utelatelsene i slik forskning er ofte alene tilstrekkelig til å ugyldiggjøre forskningen, og det er vanskelig å se for seg andre forskningsfelt hvor denne typen manipulasjon blir tillatt anvendt. Men i politisk korrekt klimaforskning er det ikke bare akseptabelt, men metoden ansees som ufeilbarlig av alle politikerne som trenger en klimakrise. Et godt eksempel på dette er naturlig energiflyt inn og ut av klimasystemet, som er anslått til 235 til 245 Watt/m2 (Trenberth, 2009), det er altså en usikkerhet her på 10 Watt/m2. Denne forskningen hvor Gunnar Myhre fra Institutt for klimapolitikk er medforfatter, mener å påvise et økt pådriv fra CO2 på 0.53 ± 0.11 W/m2 fra 2003 til 2018. En meningsløs påstand, og det blir ikke bedre av at det ikke eksisterer observasjoner som viser at endret pådriv fra CO2 fører til økt temperatur.
Wokifiserte lektorer og deres ytringer
Dagens wokifiserte forståsegpåere er nesten alltid uten nærkontakt med fysikk, men med den største selvfølgelighet ytrer de seg skråsikkert ikke bare om klima men om alle som har sett på det naturfaglige. Faglig mener jeg Nettavisen her formidler kvasiakademisk skittkasting, og nesten alt som er skrevet i budskapet er feil. Et mulig unntak, men anvendt på forfatteren selv er setningen «Logikk ble ikke brukt for å komme dit og logikk er derfor sjeldent effektivt for å få dem ut av ekkokammeret.»
Her er et eksempel hvor lektoren manipulerer leserne: «…vi vet fra isdata at CO2 historisk sett korrelerer med varme.»
Av det som er utelatt i den ytringen kan nevnes at først endrer temperatur seg som årsak, først senere endrer CO2 seg som virkning. Legg til at data fra vegetasjon viser helt andre og høyere CO2-verdier enn isdataene, og at i nesten alle de 500 millioner år man har data for atmosfærisk CO2 så har nivået vært langt høyere enn i dag. Men pussig nok vil aktivistene bare snakke om den siste millionen år, og de vil bare snakke om politisk korrekte isdata, og ikke om andre kvalitetsdata.
Også i moderne tid viser forskning at endring i CO2 skjer etter endring av temperatur, i luft eller i hav (se også figuren ovenfor, eller gå til Humlums Climate4you for flere figurer). Dette er slett ikke første gang aktivisten ikke evner å skjelne mellom årsak og virkning. Å ytterligere vise til modellforskning slik det gjøres i Nettavisen viser bare at man ikke skjelner virkelighet fra modellert alternativunivers.
Legg merke til at her har lektoren tinnfoliehatten på, for det hevdes at den onde menneskeskapte CO2 (reelt kun 1-4 % av det som er i atmosfæren) er ikke bare i atmosfæren hvor den forårsaker klimakrise, den er på mirakuløst vis samtidig i havet og gjør det surere. Bare oppspinn og grunnet havets nær uendelige bufferkapasitet også en kjemisk umulighet.
Begrepet «Woke» kommer fra USA og vi kan for enkelhets skyld forklare wokifisert med at noe har blitt til et galehus. Ved et wokifisert universitet tar man klimakrisen som en selvfølge og kan opptre som ufeilbar (kildekritikk gjelder bare for kritikere, legg merke til dette som et bærende prinsipp i lektorens ytring) i likhet med gamle dagers Paver.
Man sammenligner alle som er uenige med nazistene (klimafornekter betyr holocaustfornekter) eller rasister – en avsporing som er et sikkert tegn på at man ikke har saklige argumenter.
Wokifisert virkelighet er at gamle hvite menn har forårsaket klimakrisen med en ond oljeindustri og den enda ondere privatbilismen. Med på lasset er det grønne presteskapets hets mot de av oss som spiser kjøtt, sykler for lite eller flyr for mye. Ytringsfriheten ofres eller innskrenkes underveis. Løsningen skal være mer av det de galeste grønne forfekter.
Har skolen anerkjent klimaendringene?
Tradisjonelt har barna lært om vinter og vår, sommer og høst. Så på sett og vis så har skolen vist at klima alltid forandrer seg, men ikke i den forstand at alt du ser av vær utenfor stuevinduet er et bevis for klimakrisen.
Det at enkelte lærere prøver å wokifisere naturfagene i skolen med et fundamentalistisk klimabudskap hvor barna skremmes med dommedag slik at de løper gråtende hjem til far og mor, blir her i lektorens egne ord til at skolen har anerkjent klimaendringene.
Nei, feil igjen, for skolens læreplan sier at elevene skal lære å tenke kritisk, og det finnes ikke unntak fordi klima. Vi trenger derfor mindre indoktrinering i skolen, og ikke mer grønn ensretting slik det her argumenteres for.
Konklusjon
Virkeligheten er at ingen født i dette årtusenet har opplevd signifikant global oppvarming. Allerede i 2013 stadfestet Klimapanelet at kloden var gått inn i en varmepause (hiatus) og samme klimapanel har avkreftet at det er blitt mer ekstremvær. Etter 2013 har det gått i rykk og napp styrt av energiutvekslingen i Stillehavet mellom havoverflate og atmosfære, og med en ny La Nina kommende vinter ligger det an til mer av den samme nedkjøling vi har hatt siden desember i fjor.