For nesten to uker siden skrev vi om en tekst i Aftenposten Viten og tilhørende kommentarer fra biologen Morten Jødal. Vår påstand var at avisen benyttet egen vitenspalte til å brette ut journalistens og intervjuobjektets uviten om plantene. I dag har to representanter for Norges spisskompetanse på fagfeltet sluppet til med en kort kommentar i Aftenposten, som vi siterer fra her. Offisielt NMBU-foto, professor Trine Aulstad Sogn ved fakultetet for miljøvitenskap og naturforvaltning.
Trine A. Sogn og Sissel Torre er begge professorer ved NMBU med ca 20 års faglig fordypning og tilsammen mer enn 350 vitenskapelige publikasjoner bak seg. I Aftenpostens medieboble er en slik faglig bakgrunn i nesten enhver klimasammenheng diskvalifiserende når det gjelder tilgang til avisens vitenspalte, men avisen har gjort et sjeldent unntak fra regelen om aldri å bringe til torgs fakta i klimadebatten, her med stoffet tatt inn som en kommentar i kortform, med overskriften «Mangelfull kunnskap om plantenes fysiologi og ernæring». De to forfatterne skriver (våre understrekninger):
«I Viten-artikkelen «Den ukjente ernæringskrisen» 2. november gir seniorforsker Eric Nævdal et urealistisk og lite nyansert bilde av sammenhengen mellom atmosfærens innhold av CO2 og plantenes næringsinnhold. Bildet baseres på mangelfull kunnskap om plantenes fysiologi og ernæring. Det er godt kjent at økt CO2 i atmosfæren gir økt plantevekst. Å øke partialtrykket av CO2 opptil tre ganger det naturlige er etablert praksis i kommersiell veksthusproduksjon. Fotosyntesen effektiviseres, og planten vokser raskere uten et redusert innhold av næringsstoffer hvis næringstilførselen er god. Plantens vannforbruk blir lavere og mer effektivt.
……..
I artikkelen beskrives hvordan det økte innholdet av karbon, hydrogen og oksygen gir en plante med mye karbohydrater, at det å spise en plante som vokser i forhøyet CO2 er som å spise en ekstra skje sukker. Dette er feil. Planten inneholder ikke bare proteiner og karbohydrater, men også fett, vitaminer og andre sekundære metabolitter. En plante med overskudd av karbon i forhold til nitrogen vil prioritere produksjon av fett og sekundære metabolitter. De sekundære metabolittene øker plantens stresstoleranse og påvirker forsvaret mot skadedyr og patogener. Mange sekundære metabolitter er antioksidanter, antatt helsefremmende for dyr og mennesker.
Forsøk viser at økt innhold av CO2 i atmosfæren gir mer jern i planten. Trolig transporteres mer karbon til røttene, som så skiller ut syrer som letter plantens jerntilgang. Stikk motsatt av det Nævdal hevder vil et økt innhold av CO2 i atmosfæren kunne bedre kvaliteten på plantematerialet.»
Det resterende kan leses her.
Illustrasjonen er fra CO2-science og viser plantestørrelse ved tre ulike nivåer med CO2,
Hva ble klippet vekk fra kommentaren av Aftenposten?
(Nytt avsnitt, 15/11 kl 15.10, red.anm.). Fra forfatterne får redaksjonen tilsendt originalteksten, og vi ser at en setning i midten av teksten som vi ikke har sitert, men som i Aftenposten står slik: «En nedgang i plantenes nitrogeninnhold på 14-15 prosent er ikke dramatisk og vil ikke gi en plante uten protein.», i forfatternes originale tekst har vesentlig mer substans:
Nyere forskning har vist at forhøyet CO2 gir størst reduksjon i proteininnhold hos planter som allerede har nitrogenmangel og/eller lav nitrogentilgang i jorden. Forskning har også vist at gjødselpraksis, og i hvilken form næringen tilføres, har stor innvirkning på hvordan forhøyet CO2 påvirker plantens næringsbalanse.
En nedgang i planenes nitrogeninnhold på 14-15% er ikke dramatisk og vil ikke på noen måte gi en plante uten protein, men kan endre balansen mellom primære og sekundære metabolitter.
Konsekvensen av det utelatte er at man sørger for at leserne ikke får med seg at det viktigste klimatiltaket for å sikre matforsyningen i en verden med økende CO2 i atmosfæren, er å sikre rikelig tilgang på nitrogengjødsel til landbruket.
Aftenposten har også utelatt avslutningen som påpeker at andre klimaforhold enn CO2 kan være dramatiske sammenlignet med forhøyet CO2. Her er det som «ble borte»:
Generelt er det slik at alle klimaforhold som påvirker plantens transpirasjon vil virke inn på næringsopptak og næringsstatus: Scenariet beskrevet i artikkelen gjelder derfor ikke spesielt for forhøyet CO2. For eksempel vil svært fuktige forhold og overvanning, og ikke minst tørke, redusere transpirasjonen og næringsopptaket til planten dramatisk sammenlignet med forhøyet CO2.
Og i selveste Aftenposten, Oles revir . . . !
Ser man tegn til en gryende morgendemring . . . .?
Nils, se tilleggsavsnittet fra i dag. Jeg er usikker på hva som er gryende internt i Aftenposten, men det later ikke til å være forståelsen for det naturfaglige, derimot er viljen upåklagelig når det gjelder å fjerne all viten som indikerer at klima er mer enn CO2.
Det er jo etter hvert blitt tillatt for alle slags irrelevante faggrupper å få spalteplass i mainstream media for å uttale seg om klima – bare man har det rette syn på karbondjevelen. Jeg skjønner godt at de tungt meritterte professorene Trine A. Sogn og Sissel Torre innen plante- og biovitenskap finner det nødvendig å reagere når RESSURSØKONOMEN Eric Nævdal fullstendig ukvalifisert henger seg på retorikken om CO2 sin ensidig negative virkning på miljøet. En plass må jo grensen gå for selv for dem som foreløpig bader i mediestøtte og milde gaver bare man sier de rette gale tingene.
Det kan komme til et punkt der seriøse forskere ser seg stadig mer tvunget til å reagere mot ukritisk alarmisme innen deres fagfelt, av hensyn til fagets rykte.
Det kom jo nettopp en sjokkrapport på nettavisen om at kloden kan tåle fire ganger mer CO2 enn tidligere antatt. Cicero har vært med på denne rapporten, og forsker Glenn Peters ved Cicero sa at man kanskje ikke hadde forstått klimaet i det hele tatt.
Hvorfor er ikke dette en sak hos klimarealistene eller i de andre store avisene?
Du skulle hatt en post for tips. Denne skremselspropagandaen dukket nettopp opp på NRK, og jeg tror ikke på det, men NRK har ikke åpent for debatt eller innspill
Hva sier folk som Trine A. Sogn og Sissel Torre til denne?
10.000 kvadratkilometer av bjørkeskogen er ødelagt
Klimaendringer har gitt bedre levekår for lauvmakken i nord. Resultatet er at sommerfugllarvene har spist seg gjennom trærne og drept skogen. https://www.nrk.no/finnmark/10.000-kvadratkilometer-av-bjorkeskogen-er-odelagt-1.13777402
Jeg var mye i Øst Finnmark på 80 tallet. Da var bjørka store deler av området ødelagt av lauvmakk. Dette skjedde sist på 70 – tallet, altså før den siste temperaturstigningen. Da var kunnskapen om dette slik at dersom det kom 2 år med lauvmakk-angrep etter hverandre fikk en stor dødlighet av bjørk. Bjørka tålte et år med angrep. Dette var gammel kunnskap fra lokalbefolkningen. Utover 80-tallet var det flere angrep, men kun 1 års angrep slik at bjørka overlevde.
Typisk for angrepet bjørkeskog var at stammene kunne stå døde igjen mens det som oftest kom nye skudd fra rota. Stammene råtnet innenfra i løpet av noen år slik at bare den hvite barken sto igjen.
Lauvmakkangrep med stor bjørkedødlighet er derfor ikke noe nytt. Det er kjent av lokalbefolkningen langt tilbake i tid.
men hvorfor så mye lauvmakk? Hva fikk den til å blomstre opp på åtti tallet? Kan atomnedfall f.eks utrydde de insekter som spiser lauvmakk? Vi vet jo at hvis en utrydder edderkoppen så dør vi av sykdom.
Fant ut litt; Det finnes tre arter lauvmakk: fjellbjørkmåler, liten høstmåler og vanlig høstmåler. De to første artene har bestandstopper hvert 9. – 11. år, noe som vil si at masseangrep foregår i sykluser. Det samme kan også gjelde den tredje arten, men siden den først invaderte Nord-Norge i 2003 så vet man foreløpig ikke nok om populasjonsdynamikken.
Det man vet er at artene ”bytter på” å angripe bjørkeskogen. Når den ene faser ut, så bygger den neste seg opp.
Det er i hovedsak i fjellområdene på tvers av Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland (Nordkalotten) som er betydelig skadet av gjentatte lauvmakkangrep. Utviklingen bestemmes hovedsakelig av temperatur står det å lese, men det er en syklus her som kanskje stemmer med solsyklusen?
I en annen artikkel står det også at det har vært lauvmakkangrep i Finnmark med 10 års mellomrom, så det stemmer nok det du sier. Det som er viktig å finne ut er om det er spesielt ille nå…
Hva er fakta når det gjelder rf/emf-stråling og insekts- og biedød?
«Det er mange teorier rundt hva som forårsaket «biekollapsen», og Bjørnstad som selv har vært birøkter vil ikke spekulere i årsaken. Men han har ingen tro på at biene kommer til å forsvinne. Den største trusselen mot de norske tambiene var at birøkterne nærmest var i ferd med å dø ut, ifølge forskeren.»
https://forskning.no/2017/05/vi-sulter-ikke-ihjel-om-biene-skulle-bli-borte/produsert-og-finansiert-av/nmbu
Noen som har fått med seg dette? Kloden kan tåle fire ganger mer CO2 enn tidligere antatt. Cicero var med på undersøkelsen, men jeg blir slettet over alt når jeg forsøker å få noen kommentar til det av folk som vet bedre enn meg… anyone??
Klimaforsker: – Ny CO2-rapport kan vise at vi ikke har forstått klimasystemet. https://www.nettavisen.no/nyheter/klimaforsker—ny-co2-rapport-kan-vise-at-vi-ikke-har-forstatt-klimasystemet/3423375792.html
Tydeligvis en hos Cicero som har tråkket i salaten . . . .
Da gjelder: sitt stille og lat som ingen ting.
Jeg tror ikke det… Forskeren Glen Peters i Cicero var ikke med på rapporten, men Cicero var det. Han viser modig til denne artikkelen som få synes å ha fått med seg
Forskning
Sjokkrapport: Verden kan slippe ut fire ganger så mye CO2 som vi trodde
https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/sjokkrapport-verden-kan-slippe-ut-fire-ganger-sa-mye-co2-som-vi-trodde/3423375483.html
Myles Allen, professor of geosystem science at the University of Oxford and one of the study’s authors told The Times: “We haven’t seen that rapid acceleration in warming after 2000 that we see in the models. We haven’t seen that in the observations.”
The original forecasts were based on twelve separate computer models made by universities and government institutes around the world, and were put together ten years ago, “so it’s not that surprising that it’s starting to divert a little bit from observations”, Professor Allen added.
According to The Times, another of the paper’s authors, Michael Grubb, a professor of international energy and climate change at University College London, admitted his earlier forecasting models had overplayed how temperatures would rise. (Saxet fra Independent)
Vi er enig i at det ikke har vært noen global oppvarming, kun lokale endringer, og denne rapporten kan kanskje forklare hvorfor Arctis skulle være isfritt i 2013, men at man bommet totalt og Glen Peters uttaler modig at det kan bety at man ikke har forstått klimaet i det hele tatt, og han har jo rett i det. Problemet er bare all prestisjen og pengene som er nedlagt i dette vil skape motbevegelser, skjerming, forfalskning, trussler, etc
Derfor tror jeg noe har skjedd her, og jeg undres hvorfor ikke disse to artiklene og denne rapporten skaper debatt men tilsynelatende ties ihjel av begge parter
At klimamodellene overdriver oppvarmingen er ikke noe nytt, men blir vanligvis tiet i hjel av folk som vet bedre. I beste fall gjemmes det bort i fotnoter og appendixer slik som for eksempel i American Meteorological Society’s 27ende årlige State of the Climate rapport for 2016.
https://www.ametsoc.org/ams/assets/File/2016%20SoC%20Supplemental%20Materials%20-%20FINAL.pdf
Figur S2.10 på side 10.
Er ikke sikker på årsaken til denne artikkel, det kan også være et forsøk på å komme seg unna den mulige nedgang eller stabile temperatur som er spådd kommer.
Det betyr egentlig bare en utsettelse av skrekkscenarier. Ok, vi kan slippe ut litt mer en spådd, men så kommer det.
Tror neppe det kommer en konklusjon hvor «vi har ikke forstått klimasystemet» bli stående.
En viktig ting i forbindelse med økt CO2 og dermed økt plantevekst, er at planta sin evne til å ta opp forskjellige næringsemner øker.
Man kan kanskje få inntrykk av at behovet for gjødsel generelt øker. I visse områder med svært skrinn jord vil nok dette stemme, men resultatet vil mest sannsynlig være svært positivt da behovet for vann går ned, og fare for utvasking av de næringsstoff som blir tilført reduseres. Ved å tilføre mindre mengder næring/gjødsel litt oftere vil kostnaden lett kunne forsvares.
Dessuten krever visse næringsstoff aktivt opptak av planta i form av at røttene må skille ut roteksudater som løser opp hardt bundet næringsstoff. Energien som skal til vil øke i planta i og med at sukkerproduksjonen bedres.
Dessuten er de næringsemnene vi må eller kanskje bør øke i en gjødseltilførsel være de som absolutt er billigst å produsere. Å øke mengden nitrogen (N) i en gjødselsekk er relativt sett det billigste og enkleste å produsere av alle grunnstoff i en sekk.
Æ. en liten rettelse i siste påstand, med forbehold om at ikke klimaalarmistene sørger for at kunstgjødsel blir bannlyst (svært populært med økologisk landbruk) og at ikke energiprisene går til himmels.