Vi har rikelig med tid så stopp klimagalskapen – 2

Klimanytt nr. 354 Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.

Her er mer om Ola Bortens Moes «Galskap satt i system» som mediene nedtonet. De endrer ikke sin redaksjonelle klimaregi. Antropogen CO2 er FNs redskap for omfordeling av verdens goder ifølge FN-topper. ’Maos Lille røde’ er supplert med ‘FNs Store grønne’.

Respons på debatten

Ola Borten Moes «Galskap satt i system» (KN 353) ga noen omtaler i mediene. Aftenposten skrev i en lederartikkel at «Mange av elementene i Moes kraftsalve er resirkulerte». Kan realistiske argumenter bare benyttes en gang? Mens IPCC-leiren kan resirkulere sine dårlige argumenter i 30 år som del av norske mediers felles redaksjonelle linje? Så dypt har debatten sunket på redaktørnivå.

Vi har masser av tid

Kurven fra Meteorologisk institutt (MI) viser sommertemperaturene (homogenisert) i Norge 1900 – 2023. Norge på sitt varmeste er siden 1930-årene (ca. 90 år) blitt 0.6 C varmere, primært om nettene. Arktis inklusive Svalbard ble den gang like mye oppvarmet som nå, og Nord-østpassasjen ble åpen skipsled. I Aftenposten og internasjonalt var omtalen dengang klimaforbedring.

‘Het klode’ skal ifølge de senere statsministre og skaren av klimaalarmister gi klimakrise. Redusert skydekke (KN 311) med økt solinnstråling og naturlig oppvarming etter Den lille istid gir ingen medieomtale. Figuren viser også sykliske temperaturvariasjoner som er funnet hele 8000 år tilbake i tid i Arktis (Fauerskov Nielsen 2012). Men myndighetene har bestemt at 20 års samvariasjon med CO2 (1977-97) gir konsensus og ‘danker ut’ 8000 års naturlige variasjoner.

Utenfor IPCC-leiren er det åpenbart ikke mer ‘konsensus’ om den beskjedne, økte CO2-effekten (1-2 % av klodens energistrøm) enn at man våren 2024 sender opp en satellitt som skal måle utstrålingen i Arktis, som er alt for dårlig kjent (sic).

Rasering av arbeidsplasser og velstand

Borten Moe poengterte at Norge og EU gjennom klimatiltakene salderer arbeidsplasser, velstand og velferd. Fra samme ‘nivå’ som EU, har USA på noen år økt forspranget med 30 %. EU har ingen teknologisk ‘seier’ de siste 20 årene. USA har større reduksjon av CO2-utslipp ved overgang fra kull til gass. Norske politikere tviholder på CO2-reduksjon på hjemmebane.

Samtidig er politikerne innerst inne klar over at CO2-hypotesen er hysterisk overdrevet uten noen krise og at Norge har fordeler av høyere temperaturer. Målene brukes først og fremst som en pådriver i samfunnsdebatten for å nå andre ønskede, politiske mål som kan ‘skyyyyyyves’ på om nødvendig.

I flere land og særlig tydelig innen EU har klimapolitikken ledet til grasrotoppgjør fra bønder og andre yrkesgrupper. Partier som griper fatt i misnøyen, har fått meget sterk fremvekst. Kreftene er så sterke, og deres klimafaglige argumenter er så gode at de høyst sannsynlig vil vinne frem i store velgermasser utenom ‘Gretaentusiastene’. Av andre forhold kan nevnes EUs 406 milliarder euro årlig for klimatiltak i Europa. Jeg har også sett tall på 813 milliarder euro årlig. Pengene kan åpenbart benyttes til langt mer fornuftige formål enn klimatiltak som ikke har klimaeffekt.

Norske medier omtaler sjelden de omfattende protester, heller ikke at de fleste av de 190 landene som har signert Parisavtalen fortsetter å ekspandere sine kullkraftverk, mens det er de industrialiserte land som skal rasere sin velstand og velferdsstat, som et overordnet politisk mål. Men nå ser vi at det kommer skjær i sjøen. Sentrale finansaktører reagerer også: “JPMorgan and State Street quit climate group as BlackRock scales back. Reduced participation means none of top five money managers fully back Climate Action 100+».

Pinlige norske forhold

Her er noen norske pinligheter:

  • Skogvekst binder årlig netto ca. halvparten av norske CO2-utslipp. På toppen kommer binding i borealt jordsmonn, øvrig plantevekst og oppløsning av mye CO2 i ferskvann og havet der det delvis bindes i planter og organismer. Hvorfor en slik systematisk og villet unnlatelse om viktig kunnskap? Erna Solberg nektet å inkludere skogsbidraget i Norges klimaregnskap.
  • Elektrifisering av sokkelen er en utgiftspost som i lave anslag er beregnet til 50 milliarder kroner kanskje det dobbelte når alt regnes med og er realisert, enda dyrere iberegnet tapt avkastning fra Oljefondet. Men den billigste gassen finnes på plattformen.
  • Elektrifisering av sokkelen bidrar til økt press på strømforbruket og gir høyere priser. I tillegg har det fremtvunget monstermastene over Hardangervidda og endret uberørt natur. Miljøbevegelsen har bundet seg til ‘klimamasten’.
  • Man skal redde verden ‘må vite’. Da trenger man tilsynelatende ingen nøye planlegging eller kostnadsoverslag, og nedbygging av natur er ikke viktig. Vindkraftutbygging skaffer energi, men er gjennomført på delvis falske premisser. Statsministeren reklamerer med teoretisk kapasitet, mens bare en tredjedel kan utnyttes.
  • Rasjonalisering og effektivisering i jordbruket er bra. Men redusert metanutslipp vil ikke ha nevneverdig påvirkning på klima, dinitrogenoksid enda mindre. Faktisk vil naturens egne utslipp og ozon, terpener fra skog mm. bidra mer, men disse forhold utelukkes fra debatten.
  • Havnivået i Norge synker nesten overalt, operaen stiger med 3-4 mm per år. I 2012 leverte Bjerknessenteret en rapport om 80 cm havstigning til år 2100. Det er absurd. Maksimal smeltning av flere kilometertykk iskappe etter siste istid var likedan med 100 cm på 100 år. Global havnivåstigning er 1-2 mm per år, maksimalt 16 cm til århundreskiftet sannsynligvis vesentlig lavere. En analyse av øyer (709 øyer) i Stillehavet og Indiahavet viser stabile tendenser. I 2020 ble det åpnet 4 flyplasser på Maldivene – hvor landet stiger.
  • Økte avgifter og kostnader går alltid ut over samfunnets svakeste, så også med dyre klimatiltak. Utsagn om at det ikke må bli resultatet fortoner seg som svada.
  • Årlig norske klimabudsjett er på ca. 40 milliarder kroner, Regnskogfondet i Brasil inkludert. Noen av verdens høyeste CO2-utslipp er over tropisk regnskog. Boreale skoger i nord binder mer CO2.
  • Blir havvind det neste? Det er anerkjent dyrt og selskaper trekker seg ut. Men kostnader skjules for allmuen i Equinors budsjetter. 3.5 kr/kWh i produksjonskostnad er langt unna det politikerne snakker om som fremtidige strømpriser. NHO ber om ytterligere 5 milliarder kroner i subsidier.
  • En 200 m lang veistubb ved Nasjonalteateret i Oslo kostet flere miljømillioner kroner ekstra.

Grønn, fornybar energi som konsept er gått ut på dato (se her, her og her). Kjernekraft er sannsynligvis det eneste alternativet som kan dekke klodens energibehov. Mye har skjedd i teknologi, og tidligere problemer viser heller hvor sikkert kjernekraft er, mens miljøorganisasjoner og mange politikere rir gamle kjepphester.

Konklusjon

Verden er full av eksempler på mislykkede grønne prosjekter, skjulte kostnader, statlige subsidier og delvis fordreide fakta. Tiltakene er preget av at klima utnyttes for å promotere generelt ønskede politiske mål uavhengig av CO2-variasjoner. Derfor må lekfolk få inntrykk av at endringer er mulig, billige og uten negative konsekvenser slik at de fortsatt vil ‘redde verden’. Men Borten Moe har rett, det norske politiske klimahalleluja er «galskap satt i system».

Støtt oss ved å dele:

12 kommentarer

  1. Takk for informativ art., men hvorfor nevnes ikke havet i denne sammenheng? I flg. en biolog er havenes mikroorganismer verdens største biologiske masse, vi har da mye hav innenfor våre grenser.
    Oslo kommunes krav til el. drift av gravemaskiner og annet anleggsutstyr ga en ekstrakostnad på 90 mill. ved oppgradering av Stor- eller Torggata (sant?). De måtte i alle fall lade maskinene fra dieselaggregat om natta. Har sett prislapp på el. gravemaskin: 4,5 – 5 mill, diesel:1,5 mill. Det er vel kravtil el. maskiner i det nye vannanlegget også? Prisen øker jevnt. Er summene jeg fant riktige, blir det raskt ekstra dyrt.

    • Dagfinn. CO2-opptak i havet er nevnt kort i første kulepunkt. Fint med en utdyping.

      Det ville også vært fint med referanser til MDGs bidrag til ‘klimavennlig’ anleggsarbeid i Oslo såvel som andre steder.
      Hvis det stemmer at man driver dyrt og elektrtisk om dagen og lader med dieselaggregat om natten så er det rimelig håpløst. Det blir som moldboene som skulle jage storken ut av åkeren. Men siden personen ville tråkke ned åkeren ble han båret av fire personer.

  2. Så bra! Man blir fortvilet når man tenker på at det store flertallet av Norges befolkning ikke får adgang til disse riktige og viktige opplysningene og betraktningene.

  3. Ellestad tar her ikke avstand fra påstanden om at menneskeskapt CO2 er årsaken til klimaendringene. Men viser i stedet eksempler på negative eller bortkastede tiltak som er iverksatt. Tilsynelatende godtar han derfor selve påstanden eller teorien. Det er ikke slik jeg har oppfattet ham tidligere.

    • Ellestad har forfattet et tresifret antall klimanytt hvor han er særdeles klar på hvor uviktig livets gass CO2 er i klimasammenheng. Dersom du ikke har oppfattet hans ståsted ift CO2-hypotesen, så anbefaler jeg lesning av eldre utgaver av klimanytt.

    • Siggerud. Cato den eldre avsluttet på sine eldre dager alle sine innlegg i senatet med: «For øvrig er det min mening at Karthago bør ødelegges». Er vi ikke kommet lenger på 2180 år? Hva skal vi si om en som hevder at om Cato for en gangs skyld hadde glemt dette at han ikke mente Karthago burde ødelegges? At det tvert i mot var en bekrefteelse på at Karthago burde bestå? Særlig når det ble skrevet om hva Borten Moe mente og refererte til?

  4. Den första punkten under ‘pinlige norske forhold’ angående skogens betydelse har en direkt pendang till lika ‘pinlige svenske forhold’.
    Såvida den svenska skogens nettoanvändning av koldioxid skulle medräknas har Sverige sedan tid tillbaka haft netto-noll utsläpp av koldioxid. Svenska Naturvårdsverket medger detta öppet men till trots medräknas inte den svenska skogens nettoupptag i den officiella beräkningen av Sveriges ‘koldioxidbudget’.
    Det verkar vara en ‘överenskommelse’ att bortse från skogens effekt. Tillika medräknas inte heller svenska havsvattens nettoupptag av koldioxid med hänsyn till såväl Henry’s Lag som pfytoorganismer i havet.

  5. Nok en viktig artikkel fra Ellestad om «mislykkede grønne prosjekter, skjulte kostnader, statlige subsidier og delvis fordreide fakta».
    Om vi ser spesifikt på tapssluket for den miljøraserende vindkraften ligger det nå ute et meget informativt intervju med den svenske forskeren Christian Sandström som i tørre tall viser at netto marginaltap for (landbaserte) svenske vindparker er -39%, og at det heller ikke er sant at økonomien i vindparkene bedrer seg over tid.
    Om vi da flytter fokuset over på de norske planene for ikke bare landbasert vindkraft, men også en voldsom utbygging av enda mer ulønnsomme havvindparker, gir det skremmende perspektiver for både norske skattebetalere og norsk natur og fauna i årene framover.
    Lenke: https://youtu.be/UZAWDGYL_c0

    Ellers blir det interessant å se reaksjonene på Tom Nelson og Martin Durkins nye film «Climate The Movie», som har verdenspremisere i London idag, og frigis offentlig den 21. mars. Martin Durkin var som kjent filmskaperen bak den mye omtalte klimafilmen «The Great Global Warming Swindle» i 2007.
    Blir det like mange oppsiksvekkende avsløringer i denne nye filmen blir det nok saftig hurlumhei og deplattforming bestrebelser fra klimaaktivistleiren denne gangen også.

  6. WMO melder kode Rød både når det gjelder smelting av isbreer (ref. Rhone-isbreen ved Gletsch i Sveits, i 2015 og 2023), havnivåstigning, branner, flom, og det som verre er…
    Jeg tror ikke Klimarealistene kommer gjennom når det gjelder å argumentere for at klimaendringene ikke skyldes menneskeskapte utslipp (alene). Men at klima endrer seg bør ikke bestrides. Krisen er at den vestlige verden ledet av FN bruker enorme beløp for å stoppe utslippene av CO2; samspillet mellom alarmistene (type Extinction Rebellion), politiske påvirkere og Business – herunder smarte investorer som ser store muligheter i å utvikle løsninger som politikerne tror på, uten risiko, fordi de samme politikerne er villige til å subsidiere investeringene i overskuelig fremtid. (Ref. havvind). Personlig er jeg glad for at Klimarealistene nå retter fokus mot denne vanvittige dansen rundt gullkalven, eller Grønne skiftet som det kalles. Om denne runddansen ikke stoppes, ryker eksisterende arbeidsplasser, dagens velstandsutvikling reduseres drastisk og kan gi grobunn for folkelig motstand og opprør som vi nå ser tendenser til i flere EU land.

    • Barlindhaug. KR avviser langt fra klimaendringene. Tvert imot aksepterer vi dem, men mener at historiske data viser tydelig at endringene domineres av naturlige variasjoner. Det kommer vi til å fortsette med.
      Vi avviser heller ikke effekt av økt CO2, men henviser til arbeider som viser at den er langt, langt mindre enn IPCCs beregninger finner. OSV.
      Men å omtale andre tema enn de rent naturvitenskapelige årsaksforhold er viktig. Delvis fordi det berører folk og det kan være lettere å nå frem, men også fordi tiltaksdebatten er like manipulert og dårlig som årsaksdebatten. I tillegg søker jo mediene å nulle ut årsaksdebatten, som er ‘settled’.
      WMO-rapporten er jo en demo på at det tar helt av – i fri dressur – mot det som står i IPCCs rapporter. Her spilles det voldsomt på lekfolks frykt og manglende kunnskap.

Kommentarer er stengt.