Vestens kriser står i kø

Klimakrisen som alle krisers mor har fått elitene i vestlige land inn i det gruppetenkende ekkokammeret. Her viser vi hvordan nye kriser i økende grad følger etablerte mønstre, mens etablerte medier for det meste følger narrativet, fra den ene til den andre krisen. Her ser vi på tre barn av klimakrisen som har herjet i Vesten i år

Faucikrisen

Med gjenåpningen av Norge idag legger vi Faucikrisen bak oss, en Koronakrise forårsaket av Anthony Faucis omgåelse av USAs forbud mot «gain-of-function» forskning på koronavirus, ved å flytte forskningen til en lab i Wuhan med manglende sikkerhetsrutiner. Kineserne er åpent arge på USA som har manipulert mediebudskapet slik at Fauci-viruset har blitt til Wuhan-viruset, med Kina som den skyldige, og dette påvirker selvfølgelig kinesernes interesse for samarbeid med USA både generelt og når det gjelder alle krisers mor – klimakrisen.

Vi ser at Hr. Fauci i samarbeid med medier som Facebook og Twitter (med de fleste andre på slep) sørger for at den etter hvert mest troverdige versjonen av hvordan pandemien oppstod bare skulle omtales som konspirasjonsteorier og ytringer om dette skulle sensureres. Et virus som hopper fra arter som flaggermus eller pangoliner til mennesket setter selvfølgelig epidemologiske spor, omtrent som når reven avlegger hønsehuset et besøk på en snøfylt vinterdag. Slike spor eksisterer ikke.

Epostene som nå er offentlige viser at denne krisen følger mønsteret fra den nå mer enn 30 år langvarige klimakrisen med at bare ett narrativ er tillatt i de såkalt demokratiske vestlige land. Se prof. Ellestads Klimanytt 213, 231 og 268 for detaljer om hvordan dette spiller arter seg klimamessig i Norge.

(Red.anm. 28/9 kl 19.50) Redaktørens kommentarer til observasjoner av denne krisen og den under, skal ikke tolkes som at Klimarealistene som forening mener noe om pandemien eller felttoget i Afghanistan.

Afghan-krisen

Prosjektet som startet med å få kloa i Osama bin Laden, og fortsatte med å transplantere vestlige verdier inn i en motvillig muslimsk kultur, gikk ikke helt etter planen. Sovjetunionens Afghan-prosjekt ble avsluttet med et ryddig tilbaketog og etterlot seg et Sovjetvennlig regime som holdt ut i ca 3 år. Men USA rømte med halen mellom beina fra Bagram-basen i nattens mulm og mørke, mens Vestens regime kollapset raskere enn USA og NATO greidde å få egne sivilister ut av landet og ga Biden-regimet dets Saigon-øyeblikk.

Til forskjell fra øvrige kriser hvor vestens eliter har marsjert på geledd med et unisont budskap, så var kritikken nådeløs fra europeiske NATO-land. Gikk det ikke an i det minste å avslutte eksperimentet i Afghanistan minst like ryddig som Sovjetunionen ???

Som kjent forårsakes alt som er trist og leit av klimakrisen, og SVTs Erika Bjerström har forlengst slått fast at klimakrisen bidro til at Taliban tok makten i Afghanistan. Mine svensker har lenge hevdet at norske medier er moderate i sin omtale av klimakrisen i forhold til det de selv opplever hjemme. Jeg er ikke lengre i tvil om at de har rett.

Energikrisen – et ektefødt barn av klimakrisen

Høstens nye krise er strømkrisen som har blitt synlig etter ukevis med vindstille i Nordsjøen. Selv om høststormene nå kommer, er energi garantert å være mangelvare i Vest-Europa gjennom det meste av 2022, bare modulert av graden av vinterkulde, og for oss her hjemme, nedbørsmengden i fjellet (les ekstremvær, type vått) gjennom høsten.

Klimakrisen som alle krisers mor har fått vestlige land til å nedlegge store deler av tradisjonell energiforsyning som har vært organisert utifra prinsippet mest mulig pålitelig energi til lavest mulig pris. Energi er nøkkelen til velstand i ethvert land, eller rettere sagt i dag, energiforsyningen har blitt en brikke i elitenes pyramidespill med vestlig velstand.

Mens USAs president nå legger stadig flere hindringer i veien for at landet skal fortsette å være en energieksportør, og landet istedet bønnfaller OPEC+ om å øke olje- og gassproduksjonen, så stiger bensinprisene i USA til et nivå som tradisjonelt betyr nederlag i mellomvalget i USA og farvel til gjenvalg to år senere for presidenten. Resultatet allerede nå er at president Biden skyter ned all politikk som øker bensinprisen, mens opposisjonen mot mer grønn galskap sørger for at venstrefløyen i hans parti neppe har noen sjanse til å gjennomføre «Green new Deal» i overskuelig framtid.

Europas jakt etter vindmøller

Don Quijote, ridderen fra Cervantes berømte roman, har forlengst blitt et begrep for latterlige personer som blinde for virkeligheten forsøker å gjennomføre umulige og absurde prosjekter. Vestlige politikere og deres jakt etter tilstrekkelig med vindmøller til å løse alle krisers mor er blitt dagens Don Quijote-skikkelser.

Elitenes fikse ide er å tapetsere sine land med vindmøller. Disse forventes å løse energikrisen som da oppstår fordi all annen energiforsyning som sikrer befolkningen nok energi til en rimelig pris skal nedlegges. Fordi klima.

Klimapolitikkens krav til netto nullutslipp i 2050 har ødelagt energimarkedet i store deler av Europa, hvor upålitelige vindmøller tildeles gigantiske subsidier mens gjenværende pålitelige gass- og kullkraftverk trakasseres med karbonkvotekrav og andre restriksjoner. Profitørene på vindmøllepolitikken fryder seg, men resultatet er selvfølgelig at ingen i Europa lengre vil investere i en pålitelig energiforsyning fra hydrokarboner. Man strekker seg så vidt til å kjøpe naturgass fra Russlad og Norge inntil EU og England kan nå en 100 % utslippsfri energiforsyning etter å ha bygd tilstrekkelig med vindmøller.

De galeste grønne har lenge gått mot atomkraft til tross for at den er utslippsfri. Med tallrike restriksjoner som gjør at det kan ta 20 år eller mere å bygge et atomkraftverk i Vest-Europa, så er det selvfølgelig ingen investorer som vil sette penger i atomkraftverk. Noen få aldrende atomkraftverk (Sverige, England, Tyskland) synger på siste verset – bare reddet av at det ikke er mulig å kvitte seg med dem fordi det ikke finnes alternativ balansekraft.

Balansekraften som forsvant

Balansekraften skal sørge for strøm til alle når det er vindstille eller mangel på sol. Balansekraften er strømimport samt gass- og kullkraftverk som holdes i reserve for å fyres opp i takt med vindkastene. Balansekraften blir selvfølgelig også ulønnsom og må subsidieres i dagens EU. I økende grad kan den politikken bety tvangsutkobling for deler av befolkningen i EU, slik man opplever til daglig i kaotiske og vanstyrte U-land.

Det har i ukevis vært vindstille i Nordsjøen, med det høyst forutsigbare resultat at vindmøllene ble ute av stand til å levere sin upålitelige energi til strømnettet. Ingen EU-politikere har oppdaget at når det er vindstille i Nordsjøen, så er det også vindstille i alle land som grenser til Nordsjøen. Det er derfor ingen land som har vindmøllestrøm å eksportere.

Resultatet er selvfølgelig at alt som fins av kull- og gasskraftverk fyres opp, og like selvfølgelig for både EU og Boris i England er det at dette vindmølleskapte problemet bare kan løses med – hold dere fast – enda flere vindmøller !

Energikrisen her og nå

Englands grønne energipolitikk har vært så ekstrem at stengte kullkraftverk har blitt sprengt i luften istedet for å bli holdt i reserve for situasjoner hvor det er vindstille. Fotoet viser Alok Sharma, britisk politiker og vert for høstens Klimatoppmøte FLOP26, som sprenger et kullkraftverk i lufta sent i august. De siste ukene har 100 % av reservekapasiteten blitt tatt i bruk, uten at dette har vært tilstrekkelig.

Paradoksalt flyter England over av både kull og naturgass, inkludert gigantiske ressurser av skifergass ingen tør å røre. Igjen, fordi klima.

Spotprisen på strøm er seksdoblet i landet, og med brudd i en kabel fra kontinentet ble det begrensninger i strømimporten. Britiske politikere har i flere tilfeller med mye vind solgt mediene eventyret om den karbonfrie strømforsyning. Utelatt er at britene da kjøpte strøm fra kontinentet produsert av kull- og gasskraftverk der.

Både i England og i den vestlige delen av EU (Frankrike unntatt) er det naturgass som brukes til matlagning, til oppvarming av bygninger og til varmtvann. EUs politikk krever kjøp av klimaavlat (karbonkvoter) ved bruk av kull eller naturgass, og når etterspørselen på disse stiger, så blir kvotene dyrere og bidrar selvfølgelig til enda høyere prisnivå.

Mindre energiselskaper som har kjøpt energien på spotmarkedet og videresolgt til forbrukere på lave prisnivåer, går nå konkurs i tur og orden. Senest onsdag kollapset selskapene «Avro Energy» og «Green» med tilsammen 830 000 kunder. Flere står for tur. Myndighetene varsler at det høye prisnivået kan holde seg gjennom hele 2022 og først returnere til normale nivåer i 2023.

Drivhusgassen som plutselig ble nyttig

Spotprisen på naturgass i England ble for noen dager siden så høy at flere kjemiske fabrikker (inkl norske Yara) stanset produksjonen av ammoniakk, hvor CO₂ er et biprodukt. Dermed måtte media skrive om de mange vitale bruksområdene for denne gassen. CO₂ brukes ved slakt av gris og kylling, i forpakning av frukt og kjøtt i handelen og som tørris ved transport av kjølevarer. For britene vil CO_2-mangel føre til tomme butikkhyller relativt raskt, og etter flere krisemøter fikk industrien raskt nødvendig statlig støtte slik at produksjonen kunne gjenoppstartes.

Ler på veien til banken

Mens Norge dekker 24 prosent av EUs behov for naturgass (stort sett til spotpris), så dekker Russland det aller meste av det resterende. Vi i Norge, dvs finansdepartementet kan altså le av EUs og Englands gassbehov må. De brenner nå det de skulle ha lagret til vinterkulda setter inn. Imens øker eksportinntektene fra naturgass. Baksiden av medaljen er selvfølgelig at også i Norge får vi EU-priser på elektrisiteten mens nyttige idioter vil ha mer havvind.

Spillet om strømprisene er nå i gang her hjemme; skal regjeringen gjøre som SV vil, eller som Sp forlanger. Førstnevnte vil ha svinedyr strøm for alle og gi tilskudd bare til noen titusener av de fattigste, mens Sp krever at el-avgiften fjernes eller reduseres. Ingen vil gjøre noe med det egentlige problemet, at Norge med et 100 % gjennomført grønt skifte likevel har lenket seg til et EU med absurde strømpriser. Imens hamstres det ved, og flere utsalg er utsolgt.

Du kan lese mere om regjeringens planer i denne glimrende teksten av Jon Hustad.

I det storpolitiske spillet rundt Nord-stream rørledningen som skal forsyne Tyskland med russisk gass har Russland trukket det lengste strået, og hvis enkelte EU-politikere regner med at Putins Russland vil øke eksporten av naturgass til et EU som fortsetter med sanksjoner rettet mot Russland, da er de utilgivelig naive. Det gjenstår å se hvor mange EU-borgere som må fryse i vinter før EU må kapitulere for Kremlins krav.