Den årige energiprognosen fra BP anslår at verdensøkonomien dobler seg til 2035, noe som øker verdens energibehov med 37%. I dag dekkes 86% av behovet fra fossile kilder, mens BP kalkulerer med at 81% av behovet vil komme fra olje, gass og kull 20 år fra nå. Dette vil føre til en økning i veksten på våre CO2-utslipp med 25%. Det hele kan leses her.
Usikkerhet i veksten
Prognosen bygger på en årlig vekst på 5,5% i økonomien i store land som India og Kina, noe som kombinert med høyere energieffektivitet gir en årlig økning i energibehovet på 1,5% i disse landene. Et alterntivt scenario viser en vekst på 4% for disse landene med et resulterende økt energibehov i 2035 med «bare» 25%.
Veksten i behovet er anslått dekket med 1/3 av gass, 1/3 av olje og kull samlet mens siste 1/3 vil komme fra sol, vind og biobrensel. Til det må det kommenteres at dette vil avhenge av teknologien for å omdanne kull til gass i 2035 og dette vet vi lite om. Usikkerheten er stor, men du kan se en graf som gjengir hvordan energibehovet i 2035 vil bli dekket her.
Forskjellen i energibehov i 2035 på 12% i disse to scenariene utgjør hele energiforbruket i EU i dag, noe som tydelig viser at Øst-Asia blir økonomisk dominerende mens EU gradvis synker ned i en betydningsløshet man ikke gjenkjenner i retorikken fra flere Europeiske ledere.
Hva med EU’s krig mot plantematen CO2?
Tallene viser klart at det ikke er mulig å dekke dette energibehovet samtidig med at man går seierrik ut av krigen mot plantematen CO2 ved å begrense «utslippene» til et nivå skal føre til en temperaturøkning på mindre enn 2 grader Celsius frem til år 2100. En krig som forøvrig bare føres av 12% av menneskeheten med EU i spissen, og som er bygd på den falske forutsetning at CO2 er en 90% klimadriver mens sola bare utgjør 7% i betydning. Her må våre politikere gjøre et valg, enten å dekke energibehovet vårt eller å fortsette med meningsløse og kostbare klimatiltak som går på bekostning av alt annet. Vi vet hva India og Kina har valgt sammen med de øvrige 88% av menneskeheten, nemlig å gå 100% for å dekke energibehovet mens man av ren høflighet lirer av seg de nødvendige rituelle og uforpliktende frasene hver gang vestlige politikere får et anfall av klimatisme.
Og USA?
Til tross for at sterke krefter i USA nå også satser sterkt på en økt innsats mot klimakrisen, så er det intet som tyder på at USA vil gå med på en bindende avtale internasjonalt mot klimakrisen. Pentagon har forlengst oppdaget at det regner med penger hvis man kan dokumentere at et reelt eller innbilt tiltak,behov eller trussel kan knyttes til klimakrisen.
Fornybar energi?
Selv med en fortsatt frenetisk satsning på sol og vind uansett hvor dyr denne energien måtte bli i forhold til fossil energi, så vil fornybar energi utgjøre bare 8% av behovet i 2035 mot 3% idag. BP går ikke nærmere inn på definisjonen av fornybar (utover å inkludere biobrensel), men vi vet at en lang rekke land inkluderer ved og møkk fra husdyr i sine nasjonale fornybardefinisjoner.
Og Lille Norge?
Vi har grunnet oljefondet en økonomisk frihet vi kan benytte til å videreføre vår høyteknologiske velferdsstat, eller vi kan fortsette med de meningsløse klimatiltakene selv etter at øvrige land har tatt til vettet og innsett at det er sola som styrer klimaet.
Uansett hva obskure småpartier vil måtte finne på i Stortinget, så har Norge store kulleier med opptil 10 meters tykkelse på bunnen av sokkelen. Straks teknologien er der, så vil Ap og Høyre sørge for at neste fase av oljeeventyret innledes. Verdien av dette kullet som gass overstiger alt vi har hentet opp av verdier fra sokkelen til nå. Eventuelle utslipp av plantematen CO2 har selvsagt ingen målbar påvirkning på klimaet, hvis vi legger observasjonene fra siste 150 år til grunn, men plantelivet på jorda vil fryde seg over økt tilgang på mat. Før eller senere vil en kjølende sol fungere som en effektiv vaksine mot den klimatismeepidemi som har rammet både medier og politikere i Norge og EU.
BP har forutsatt i sin rapport at kull-til-gass teknologien ikke er helt i mål til 2035, så de kalkulerer med en samlet oljeutvinning fra Nordsjøen med bare 500.000 fat pr dag, noe som bare er ca 1/6 av det man tok ut i toppåret 1999.