Venstres kostbare symbolpolitikk

Av Stein Bergsmark 

Etter avtale med forfatteren Stein Bergsmark (fysiker og skogeier, Tvedestrand) har vi i dag hans kronikk om Venstres symbolpolitikk, som opprinnelig ble publisert i Agderposten 16. juli 2016, med samme tittel som vi har brukt her samt innledningen:

Den 11. juli skriver Ola Elvestuen om veien til lavutslippssamfunnet. Dessverre har Venstre lenge og uten offentlig motstand kunnet fremme en kostbar symbolpolitikk som vil forbli uten merkbar virkning, og som allerede har kostet det norske samfunnet mange titalls milliarder.

Venstre har uten motforestillinger adoptert den rådende politiske klimakonsensus. Her sies at CO₂ er en forurensning, at våre utslipp av CO₂ vil føre til en betydelig økning av atmosfæretemperaturen, og at kloden ikke tåler en høyere temperaturstigning enn 1,5 – 2 grader over førindustriell tid. Dette er ikke vitenskapelig begrunnet.

CO₂ er ingen forurensning, men en nødvendig forutsetning for livet på jorda. Verden over brukes CO₂-tilskudd i drivhusene for å få bedre plantevekst. Om CO₂-nivået skulle synke til noe under halvparten av dagens nivå, er det fare for at all plantevekst og alt jordisk liv ville dø ut. Det er heller intet vitenskapelig belegg for å hevde at 2 graders temperaturstigning representerer en absolutt faregrense og vil føre til irreversible og ødeleggende klimaendringer.

I store deler av tiden etter siste istid for rundt 10 000 år siden har atmosfæretemperaturen vært høyere enn i dag og flere historiske varmeperioder er godt dokumentert. «Togradersgrensen» har vært overskredet flere ganger og dette har utelukkende vært positivt. I varmeperiodene har sivilisasjon, kultur og agrikultur blomstret. Dette er fasiten for togradersmålet.

CO₂ er en drivhusgass, men effekten av CO₂ alene er beskjeden. Den anerkjente eksperten professor emeritus i meteorologi Richard Lindzen ved MIT har gjennom satellittmålinger vist at “En dobling av CO_2, alene, bidrar bare med ca 0,7 – 0,9 grader oppvarming”. Dette er et lite omstridt faktum, og det meste av denne oppvarmingen har allerede funnet sted.

Det er uhyre lite CO₂ i atmosfæren, bare 0,04 prosent, og under 5 prosent av denne gassen er menneskeskapt. Fra 1958 til i dag har utslippene økt med 419 prosent mens atmosfæreinnholdet av CO₂ har økt med bare 27 prosent. Utslippene gjør seg således lite gjeldende i atmosfæren. Reduksjon i utslipp reduserer heller ikke CO₂-veksten i atmosfæren. I perioden 1978 til 1983 sank utslippene, men CO₂ i atmosfæren steg likevel jevnt, som både før og etter denne perioden.

Når klimapanelet hevder at en dobling av CO₂ i atmosfæren vil øke temperaturen med flere grader, skyldes dette ikke egenskapene til CO₂ alene, men hypoteser som er programmert inn i klimamodellene i form av usikre valg av dårlig kjente såkalte tilbakekoplingsmekanismer, som antas å skulle gi en «varmeforsterkning». Det er disse ubekreftede hypotesene som utgjør det spinkle grunnlaget i Venstres klimaoppfatning.

Vi vet at klimamodellene feiler. Siden 1980-årene har et gjennomsnitt av klimamodellene vist en temperaturtrend som er nesten tre ganger så stor som den vi har observert. Derfor kan forskerne konstatere at klimamodellene ikke er verifiserte, for modellene har aldri demonstrert at de over en klimamessig relevant periode på 10 – 30 år har kunnet forutsi temperaturutviklingen. Vitenskapelig sett har modellene derfor ingen utsagnskraft og er ikke egnet som grunnlag for praktisk politikk.

Prestisjetunge MIT har i sin «Energy and Climate Outlook 2015» beregnet hvilken effekt Parisavtalen vil få. Dersom alle foreslåtte kutt gjennomføres og fortsetter fram til år 2100, så vil dette resultere i bare 0,2 grader mindre oppvarming i år 2100. Andre eksperter fremlegger samsvarende resultater.

Disse minimale effektene stemmer også meget godt overens med alle erfaringsbaserte klima- og temperaturdata gjennom tusenvis av år fram til i dag. Klimapanelets temperaturscenarier derimot, viser liten eller ingen overensstemmelse med slike data.

Overført til norske forhold betyr resultatene fra MIT at om vi fra i dag halverer våre utslipp, vil dette redusere temperaturen i 2100 med 0,0005 grader. Når vi samtidig vet at det er mer enn 2000 kullfyrte kraftverk under bygging og planlegging, vet vi med absolutt sikkerhet at uansett hva Norge gjør, uansett tiltak, vil det ikke ha noen innvirkning på globalt klima eller temperatur.

Parisavtalen gir muligheter for de enkelte land til å sette egne mål. Avtalen bør derfor håndteres på en pragmatisk måte. Skal det gjøres tiltak, er det logisk og samfunnsøkonomisk mest rasjonelt at det skjer til lavest mulig kost, f eks ved kvalitetssikrede kvotekjøp. Alt annet er sløsing med fellesskapets midler.

Elvestuen mener at norsk teknologiutvikling bør ligge i front og bidra til globale klimakutt. Før det bevilges penger bør det pekes på hvordan dette skal gjøres. Jeg er usikker på om Elvestuen i dag kan angi lovende områder. Karbonfangst og lagring er et område der Norge ikke bør kaste gode penger etter dårlige. Mongstadprosjektet som kostet skattebetalerne over 8 milliarder, bør være en vekker. Vi trenger ikke denne teknologien. Vår samlede oljenæring slipper faktisk ut mindre CO₂ enn ett eneste av de største kullfyrte verkene i Asia eller Amerika.

Venstres elbilsatsing er uten klimamessig betydning. Det trengs 10 millioner elbiler i trafikk på norske veier for å spare inn like mye CO₂ som et stort kraftverk slipper ut. Og 100.000 elbiler i Norge vil spare inn CO₂ tilsvarende 3 minutter, eller 0,0006 %, av verdens samlede utslipp. Tusendels prosent har kostet fellesskapet titalls milliarder, og teknologi og fortjeneste havner utenfor Norge.

På lang sikt skal vi selvsagt gjøre oss mer uavhengige av fossile brensler. Men alt tyder på at vi har god tid. Og med en fornybarandel på 65,5 prosent av energibruken og 105,5 prosent av strømforsyningen ligger vi skyhøyt over alle andre land, så behovene for tiltak er reelt sett langt mindre hos oss enn de er i andre land. Med vår høye fornybarandel har vi ingen moralsk forpliktelse til å ta en symbolsk lederrolle og foreta store og uhyre kostbare kutt beviselig uten merkbar virkning.