Klimanytt 263, forfattet av Ole Henrik Ellestad.
Det er befriende å høre på foredrag om tolking av observasjoner – ikke tilpassing til det som passer modeller og modellscenarier slik IPCC-leiren etterstreber. Isbjørnforsker Susan Crockford og Great Barrier Reef-forsker Peter Ridd mottok stående ovasjoner for deres vitenskapelige integritet. De ble begge oppsagt fra sine professorater fordi de formidlet hva observasjonene fortalte og ikke sluttet seg til alarmene fra uvitenskapelige modeller.
Naturlige variasjoner
Dette var var tema for en todagers konferanse i Oslo arrangert av de tre klimaforeningene i Norge, Sverige og Danmark. Programdetaljer finnes her, og foredragene vil bli lagt ut på vårt nettsted. Nærmere 170 deltagere fra 12 land lyttet til forskere som fulgte vitenskapens hovedprinsipp: å ta utgangspunkt i observasjoner og tolke de systematiske historiske mønstre. Ikke først lage en modell som man så søker å tilpasse dataene til, slik IPCC-leiren gjør.
Intet er unikt i dagens klima slik IPCC hevder. Historiske variasjoner gjennom siste mellomistid tegner et klart bilde av betydelige temperaturvariasjoner i regioner, kontinenter og globalt – flere grader høyere enn i dag (Humlum, KN 222). Perioder med høyere temperaturer har tidligere redusert isbreer og havis (KN 96) kraftig og vært gunstige med langt frodigere plante- og dyreliv – også i Sahara. Varmekjære vekster er funnet mye lengre nordover og oppover i høyden.
De varme perioder har vært forbundet med gode levevilkår på kloden. Det er således svært så betegnende at oppvarmingen etter siste lille istid og klimaforbedring under den forrige varmeperioden i 1930-årene (før fossile CO2 -utslipp kunne ha noen betydning) ble betegnet som klimaforbedring av fagfolk såvel som lekfolk. Arktis var omtrent like varm med omtrent like lite is rundt toppunktet 1945 (Connolly, Solheim, Mörner, Lansner, KN 224). Det bygger på mange rapporter om historiske data, men demonstreres også av arkeologiske og biologiske funn – som periodiske variasjoner i fiskebestander (Yndestad).
Men det er krevende å avsløre naturens mysterier. Steder med en beliggenhet eksponert av havet hadde en mer jevnt økende temperaturutvikling, mens innlandet med betydelig skjerming fra haveksponering, viste større periodiske variasjoner (Lansner). Når IPCC justerer sine dataserier for avvikende måleserier, ser det ut som om det er innlandstemperaturene som justeres mest. Denne såkalte «homogeniseringen» («kvalitetssikret» (?) av faktisk.nos journalister!) introduserer således systematiske feil og reduserer usikkerheten kunstig. IPCC benytter 70 % målestasjoner influert av havet og bare 10 % typisk innland, hvilket gir et feilaktig utvalg.
Golfstrømmen varierer og påvirker Arktis
Flere av foredragsholderne kom inn på temperaturer i hav og på land, isforhold, variasjoner i fiske og klima. Det ble spøkt med at torsken var mer intelligent klimaorientert enn IPCC-leirens forskere. For den forflytter seg med havtemperaturen og søker å optimalisere sine muligheter for formering. Slike sykluser er kjent i Barentshavet og er knyttet til Golfstrømmens variasjoner og langsomme strømning der den benytter 3 år langs norskekysten (Yndestad).
Torsken, som andre fiskeslag, følger sine instinkter som er basert på gjenkjenning av naturens forhold. Det er ingen statistiske manipuleringer av data, homogenisering, eller journalistiske omskrivninger. Således er de periodiske variasjonene av fiskebestandene i Golfstrømmens domene såvel som i andre hav-og kystområder (kfr. funn i havsedimenter) sikker dokumentasjon for systematiske havendringer. Dette er liknende resultater som FNs FAO rapporterte i 2001 (KN 180) med periodiske endringer i fiskebestanden rundt omkring i verdenshavene påvirket av bl.a. ulike strømforhold, men upåvirket av CO2-variasjoner.
Golfstrømmen er intet unntak. Den varierer betydelig (KN 217). Havtemperaturer påvirkes, og det er den store drivkraften for isvariasjoner forsterket av lokale forhold som nedbørmønstre som gir endrede ferskvannslag i overflaten som påvirker isdannelsen, solinnstråling mm. Variasjonene kan forklares med ulike forhold. Endring i jordrotasjonen styrker den vest-østgående del av Golfstrømmen mot Portugal mens hovedgrenen nordover inn i Arktis svekkes (Mörner). Figuren viser samsvar mellom endring i jordrotasjon (LOD) og global middeltemperatur (tykk linje, redusert rotasjon gir maksimal temperatur).
Også månen har viktige sykluser (9.3, 18.6 og multipler av disse) som påvirker tidevannsykluser, og dermed den vertikale miksing av vannlagene med tilhørende temperaturendring, og i Golfstrømmens strømningsretning nord-sør (Yndestad). Den bakenforliggende årsak forklares med endrede planetbaner (og måne) som gir endrede gravitasjonskrefter som påvirker månen og solens aktivitet som igjen påvirker jordrotasjon og flere andre parametre (Solheim, Mörner, KN 29).
De ulike mønstrene setter seg sammen til tydelige variasjoner. Ser ikke IPCC-leirens forskere dette? Jo, men norske forskere referer påfallende nok Golfstrøm-målinger kun fra 1996 i Svinøyrenna utenfor Måløy og hevder det er små endringer over tid. Men Yndestad benytter veletablerte målinger fra utenfor Skottland og Kola fra år 1900. Entydige målinger som forklarer varmeperioden i 1930-årene, ‘kulden’ i 1960-årene og dagens varmeperiode med isvariasjoner i Arktis (inklusive Grønland, KN 128). Derfor stemte Norge for å utelate varmeperioden i 1930-årene i FNs 2007-rapport. Og norske medier, politikere og organisasjoner følger opp fortielsen.
Fremtidsmulighetene er store
Moderne tids oppvarmings- eller avkjølings-perioder, bresmelting, havtemperaturer, havnivåstigning og biologiske endringer er langt fra unike slik IPCC hevder. CO2 og høyere temperaturer stimulerer markant plantevekst (Dahl-Madsen, Jødal, KN 173). Senere års avlinger har vært rekordartede. Med voldsomme forbedringer bak oss med bl.a. oppvarmingen etter Den lille istid blir det selsomt å spå bare elendighet foran oss slik IPCC gjør. Jødals formidling gjennom boken ‘Miljømytene’ gjenspeiler den positive utvikling og miljøorganisasjonenes overdrevne miljøalarmisme.
Går man inn i historiske data og moderne produksjonsdata er det positive forventninger og ingen klimakrise knyttet til mulig fremtidig oppvarming. Tvert i mot, en eventuell klimakrise ligger i den kommende avkjøling fra redusert varmeoverføring fra tropene mot polene såvel som solaktivitet på linje med den kalde Napoleonstiden eller kanskje enda verre – under den kaldeste delen av den lille istid (Humlum, Solheim, Mörner).
Professorer avsatt for å rapportere fakta
Isbjørnbestanden er vokst fra ca 5000 isbjørn ved tellingen i 1961 til mer enn 30 000 isbjørner i Arktis (muligheter for hele 40 000) berettet Susan Crockford. Og de er i godt hold. Denne gunstige utviklingen medførte fjerning i 1996 fra listen over sårbare arter, men igjen vurdert som sårbar i 2006 og oppført på rødlisten til tross for fortsatt markant økning. Som vanlig var det basert på en beregningsmodell som ikke stemmer med foreliggende data, men baserer seg på IPCCs gjetninger om fremtidige forhold.
Great Barrier Reef-forsker Peter Ridd omtalte naturlige variasjoners påvirkning opp gjennom tidene og etablert kunnskap om koraller og revet. Revet påvirkes av en rekke naturlige faktorer, men ingen spesielle faresignaler hverken fra oseanografiske forhold eller forurensning er registrert. Det måles minimale forurensninger ved utløpene på land, revene ligger langt fra land og korallene tåler over 5 C temperaturøkning. Til tross for dette kommer stadig meldinger om krisemaksimering som myndighetene forholder seg til.
De ble begge oppsagt fra sine professorater fordi de formidlet hva observasjonene fortalte og ikke sluttet seg til uvitenskapelige modeller (Se også KN 27). Nok et eksempel på at urealistiske modeller fjernt fra observasjoner er myndighetenes ‘våpen’. De mottok begge stående ovasjoner for sin vitenskapelige integritet.
Konklusjon
Foredragene var bygget på tolkninger av observasjoner som viste naturlige periodiske variasjoner gjennom lang tid uten mulighet for CO2-innflytelse ifølge IPCCs CO2-data. En internasjonalt etablert overbevisende dokumentasjon som IPCC-leiren inklusive myndigheter og medier rett og slett ‘putter i skuffen’ eller kommenterer kun ved hersketeknikker.
Derfor ble konferansen en seier for et av naturvitenskapens hovedprinsipper om at observasjoner skal ha prioritet, og modeller som ikke forklarer dataene er feilaktige.
«En internasjonalt etablert overbevisende dokumentasjon som IPCC-leiren inklusive myndigheter og medier rett og slett ‘putter i skuffen’ eller kommenterer kun ved hersketeknikker.»
Det er kanskje akkurat herske de vil. Det har etter hvert blitt lettere og lettere å tro på de som hevder at hele hysteriet er drevet av de samme krefter som står bak globalismen. Politikerne vet godt hva de gjør. De stoler på at de vinner.
Det skal bli interessant å se om denne konferansen, samt også en lignende svensk konferanse i regi av SwebbTV som nettopp er avsluttet, vil få noen merkbare virkning.
Interessant å lese Klimanytt nr 263, men forstemmende å se at forskere mister sine professorstillinger fordi de rapporterer sine egne funn framfor det som er det politiske refrenget.
Er samfunnet nå blitt så korrupt at heller ikke usaklig oppsigelse kan bestrides i rettsapparatet? Etter mitt ringe skjønn må det være en kurrant sak å dokumentere realitetene. Ihvertfall enklere enn å føre bevis for løse antagelser og grunnløse politiske teorier.
Hansen. Jo det er mulig å gå til retten. Peter Ridd gjorde det og fikk en entydig dom i sin favør. Likevel anker universitetet dommen. Det er vanskelig å se hvilke nye argumenter de har eller brudd på lovanvendelse. Ridd har jo støtte i de observajoner som har vært gjort om revet opp gjennom tidene.
Han er støttet av en pengeinnsamling fra private. Ikke alle kan satse på det – og det tar enormt med tid. Så det er mange grunner til å bare akseptere establishments forsøk på knebling og finne andre måter å formidle sin forskning på.
Jeg er på jakt etter det fysikalske grunnlaget for at økt CO2 nivå i atmosfæren fører til høyere temperatur nær jordoverflaten.
Forstår at KR betviler denne sammenhengen.
Finnes det noen vitenskapelige studier/teorier som konkluderer med at økt CO2 nivå i atmosfæren fører til minimal temperarøkning?
Virker som det er der kjernen i problemstillingen rundt menneskeskapte klimaendringer ligger
Omfattende spørsmål. Men kortversjonen er: IR-stråling fra bakken passerer ut i rommet hvis den ikke hindres. Men CO2 vil absorbere stråling i visse områder, spesielt ved ca 15µm. Molekylet vil kollidere med O2 og N2 og overføre energien til kinetisk energi. Varmere luft stiger opp ved konveksjon og bringer energien oppover (inklusive latent varme for vanndampmolekyler). Den første km er det konveksjon som står for vel 99% av energitransporten, mye mer effektivt enn stråling.
Og så skjer det masse lenger opp. Men grensesjikteffekter ved bakken vil inntre, men med relativt liten effekt
IPCC hevder i sin teori at det er tilbakestråling fra oven som gir økt drivhuseffekt ved tilbakestråling. Men denne er meget beskjeden når man tar alt med i betraktning.
Uansett absorpsjon fra CO2 kan teoretisk bare ha anslagsvis 0.07 C per 20 ppm ved dagens nivå. Hovedeffekten er tatt ut i de første 100 ppm. IPCC hevder at det er forsterkning fra økt vanndamp som er dominerende, men det observeres mindre vanndamp i de lag der modellene, som IPCC benytter, beregner økt drivhuseffekt.
Det er omtalt i bl.a. noen Klimanytt fra 145 til 160.
I stille stunder blir man sittende å reflektere over den verden vi lever i for tiden. Vi opplever nå at vitenskapsfolk hevder at «the science is settled», vitenskapen er avgjort en gang for alle og ikke kan diskuteres mer. Hva slags vitenskap er dette mon tro? Fins virkelig den vitenskapen som har kommet i mål? Selvfølgelig ikke!
Da er det vel kun én ting å gjøre da i så fasll, å nedlegge Norges forskningsinstitusjoner, beklage overfor studentene at det ikke er mer å fortelle og mer kunnskap å utvikle… Jeg tviler på om dette ville blitt akseptert, langt mindre forstått selvfølgelig…
Det er en stor logisk brist i innlegget ditt, ikke bare argumenterer du mot en stråmann – men forskere kan ikke holde på i det uendelige med ting som er åpenbart avgjort. Skal vi begynne å forske på om jorden er flat igjen? Nei. Man går videre når det blir logisk. Hvis man plutselig skulle oppdage overveldende bevis på at jorden IKKE er flat (eller at mennesker IKKE kan påvirke klimaet), blir det en annen ting.
Når såpass mange kommer til de samme konklusjonene (inkl. Exxon på 80-tallet, som sannelig ikke var tjent med sannheten og derfor brukte millioner på propaganda), er det helt naturlig å gå videre med forskningen.
Rene ord for pengene Ellestad. Fakta og logikk hånd i hånd.
Hvor mye kan svarte asfalterte veier og plasser. parkering – fly og svarte tak i by og land
bety for temperaturen i urbane områder ?
https://tidesandcurrents.noaa.gov/sltrends/sltrends_station.shtml?plot=50yr&id=140-012
Alla dessa vattenståndsmätningar (se under grafen för mer data) uppvisar en periodicitet som kan fångas med 50 års medelvärde.
Perioden behöver inte vara just 50 år men visst svänger det!
Sidney i Stilla havet, Weismar i Östersjön eller Cuxhaven i Nordsjön alla har de periodicitet.
En tydlig indikator på att talet om accelererande havsvattenstånd på grund av klimatförändring ännu inte är sann.
Eler om man som jag tror att klimatet alltid har varierat så visa det just det!
(Moderator: Vi gjør oppmerksom på at alle kommentarer skal postes med både fornavn og etternavn)
Takk for et pedagogisk flott svar!
Tilbakestråling fra ytre deler av atmosfæren ville jeg tro var minimal sammenlignet med innstråling fra sola, selv om energispekteret til sola er mye mer høyfrekvent enn stråling fra ca ca 230 K, vil vel innstrålingen i f.eks. 15 mikrometer båndet likevel være større enn tilbakestrålingen fra yttre lag av atmosfæren i 15 mikrometer båndet når vi kompenserer for CO2 konsentrasjonen i ytre deler av atmosfæren ( dette er rein synsing, men lett etterprøvbart … ) .
Jeg mistenker at denne dybdeforståelsen din rundt effekter som styrer energi balanse i atmosfæren, og ikke minst mellom de ulike laga i atmosfæren, bunner i en del leste vitenskapelige artikler om temaet.
Har du noen gode referanser om temaet hadde det vært kjekt om du kunne delt de med oss. Spesielt det du nevner rundt det atmosfæriske grensesjiktet og det som foregår 1km over jordoverflata.
Jeg har skrevet kapittel 26 i vårt hefte «Naturen styrer klima». Der oppsummeres mye. Men en pedagogisk fremstilling på dette nivå er mye basert på min forskerkarriere innen IR-stråling og molekyler og prosesskjemi – siste med mye strømning, termodynamikk mm. kombinert med å lese en rekke artikler.
Første km effekt er fra Lindzen, Han nevner det i mange artikler som et grunnleggende faktum. Se ellers hans artikkel i 2007: «Taking greenhouse effect seriously».
Det er masse tilbakestråling, f.eks fra skyer, men stråling fra et kaldere atmosfærenivå kan ikke varme opp (kfr. termodynamikkens 2.lov, men bremsebremse nedkjølingen. Dessuten er absorpsjonenes båndbredde bredere ved høyere temperatur hvilket tilsier at stråling fra smale energibånd ved lavere temperatur fanges opp av lavereliggende, bredere energibånd.
Absorpsjon av inngående stråling skjer ved mindre bølgelengder enn de angjeldende absorpsjoner. Men det skjer mye i nær -IR-område der vanndamp har overtoner og kombinajonsbånd. Det summerer seg opp til effekter som overgår økt CO2-effekt. F.eks knyttet til ozon. (Økt bakkenært ozon har for øvrig en effekt på utgående absorpsjon siden det absorberer midt i det utgående ‘vindu’ for IR. Men det nevnes jo ikke. For da ville jo folk begynne å skjønne at viktige ting holdes skjult.
Dette har relevans for at het klode ikke er realistisk. Det er solen som kan gjøre det. Det skjer da heller ikke. Økt temperatur inntrer i hovedsak om natten og hever middeltemperaturen mellom max – min. Det gjør også en eventuell drivhuseffekt, men også varmere hav (solen) mm.