Vårt prosesskriv til høyesterett

Klimarealistene har avgitt et prosesskriv til Høyesterett, til anken Greenpeace Norden og Natur og ungdom har anlagt mot staten knyttet til tildelingsvedtaket om utvinningstillatelse i Barentshavet. Her er teksten, som viser at Samset og Jansen benytter klassisk sirkelargumentasjon når de forgjeves skal forsvare klimamodellene. Nederst et kort sammendrag av vårt naturfaglige bilag til retten. Høyesterett har satt av dagene 4-11.november til ankeforhandling.

Innledning

Klimarealistene viser til tvisteloven § 15-8 og vil benytte sin rett til å avgi innlegg i saken Greenpeace og Natur og Ungdom har anlagt mot staten for brudd på Grunnlovens § 112, etter tildelingsvedtak om utvinningstillatelse i Barentshavet (23. konsesjonsrunde).

Klimarealistene er en organisasjon for personer som ønsker å påvirke klimadebatten med realisme og vitenskapelig kunnskap. Organisasjonen har et vitenskapelig råd som består av 23 norske og utenlandske anerkjente vitenskapsmenn på klimarelaterte områder, hvorav én er nobelprisvinner i fysikk.   

Foreningen har både relevant formål og betydelig kompetanse innen de faglige spørsmål som reises i saken. Siden rettsaken har betydelig allmenn interesse, ønsker Klimarealistene derfor å bidra med faglige innspill innen det vi oppfatter som det sentrale grunnlaget for anken.  

Klimarealistene har derfor utarbeidet et omfattende klimafaglig bilag til dette prosesskrivet, med 7 kapitler og 9 understøttende appendikser, der blant annet fem spørsmål blir behandlet, som vi anser er av største betydning for opplysning av saken. Dette bilaget retter seg i hovedsak mot de ankende parters påberopelse av klimaskade og klimakrise.

I dette prosesskrivet vil vi særlig behandle presentasjonen i lagmannsretten fra seniorforsker Bjørn H. Samset fra CICERO. Hans hovedbudskap er at verdens og Norges utslipp må ned til null, at dette bør være grunn til ikke å tildele nye lisenser for oljeboring, og at null utslipp er krevende, men gjennomførbart. Vi påviser at dette er feilaktig.

Feil i ankeerklæringen

I ankeerklæringen til Høyesterett skriver de to nevnte organisasjonene at bakgrunnen for at vedtaket er i strid med Grunnlovens § 112 er at «Verden er enige om at det foreligger en klimakrise, og at CO2-utslippene må reduseres svært raskt og til netto null rundt 2050.»

Nærmere tusen vitenskapsfolk herunder to medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi, nobelprisvinner i fysikk Ivar Giæver, og den verdensledende atmosfærefysikeren Richard Lindzen, har undertegnet et opprop om at det ikke finnes en klimakrise. Påstanden om at det er enighet om dette er derfor usann. Klimarealistene vil med sitt innlegg også vise at påstanden om at CO2-utslippene må reduseres svært raskt og til null rundt 2050 også baserer seg på feilaktig grunnlag.

Samset og Jansen med uriktig argumentasjon i tingretten

Vitnemålene i tingretten fra seniorforsker Bjørn H. Samset fra CICERO og professor Eystein Jansen fra Bjerknessenteret bygger fullt og helt på en lang rekke modellbaserte klimascenarier fra IPCC. Men høyt meritterte forskere har for lengst påvist at klimamodellene feiler, som vi også påviser i Appendiks 2, og IPCC fastslo i sin tredje hovedrapport (AR3) at modellene ikke kan si noe sikkert om det fremtidige klima, fordi vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært system. Når Samset og Jansen likevel tviholder på at modellene er korrekte, påviser vi i vårt Appendiks 3 at de begge gjør en feilslutning bygget på uriktig argumentasjon.

Falsifisering av Samsets presentasjon i lagmannsretten

I lagmannsretten viste Samset en svært omfattende presentasjon på 65 sider, og hans budskap var også der basert helt og holdent på modellbaserte klimascenarier. Vi anser det som svært vanskelig for retten å kunne vurdere Samsets påstander i denne ensidige presentasjonen. Vi klargjør derfor situasjonen gjennom en enkel vitenskapelig analyse av Samsets budskap. 

Tittelen på Samsets presentasjon i lagmannsretten er «Netto null: Sammenhengen mellom klimamål og utslippsbudsjett». Nobelprisvinneren i fysikk Richard Feynman insisterte på at en vitenskapsmann må presentere alle data, også de data som ikke underbygger hans idé eller hypotese. Samset gjør konsekvent det motsatte.  Han bygger hele sin fremstilling på modellbaserte scenarier, og nevner aldri en overveldende og vitenskapelig veldokumentert, ofte motstridende klimaempiri.

Vår analyse gir en konsistent og dekkende kortversjon av Samsets detaljrike budskap, som kan formuleres i tre punkter:

  1. Vi vet at klimaendringene de siste 250 år skyldes utslipp av CO2
  2. Følgelig kan vi stoppe og stabilisere klimaendringene ved å kutte alle utslipp til null
  3. Hvor mye og hvor raskt vi kutter vil bestemme klodens sluttemperatur

Allerede i punkt 1 går det galt, der det forutsettes at klimaendringene skyldes våre utslipp. Her ser Samset helt bort fra naturlig variasjon. I løpet av de siste 450 000 år har vi hatt forskjeller mellom maksimum og minimum årlig middeltemperatur på opp mot 10 grader. Og i de siste 11 500 år etter den siste istiden har vi hatt temperaturvariasjoner på mer enn 3 grader.

De fleste kan se urimeligheten i påstanden om at en temperaturøkning på én grad de siste 250 år skal skyldes utslipp av CO2, mens temperaturvariasjoner på opp mot 10 grader skjer helt uten utslipp.  Det er derfor høyst uvitenskapelig å hevde at vi kan stabilisere klimasystemet ved å gå til null utslipp. Det er bare de som tilhører modellforskernes land som kan tro på dette. Se Appendiks 1: ‘Klimaendringene domineres av naturlig variasjon’. 

Det er også i denne sammenhengen verd å merke seg geologenes aktualiseringsprinsipp, som sier at de samme prosessene styrer klimaets utvikling i fortid, nåtid og fremtid. 

Punkt 2 falsifiseres på samme måte som punkt 1. Her forutsettes at klimaet i utgangspunktet er stabilt, og at den pågående endringen kan stanses dersom utslippene går til null. Men veldokumenterte, store klimaendringer viser at klimaet aldri har vært stabilt. Samset bygger her på modellbaserte scenarier, som falsifiseres av en overveldende klimaempiri. 

Punkt 3 er irrelevant, for dette gjelder bare om man kan bevise at modellbaserte scenarier trumfer veletablert empiri, og deretter legger punktene 1 og 2 til grunn.  Som en kuriositet nevner vi at det i klimarapporten SR1.5 (IPCC 2018) kom en pinlig innrømmelse i en fotnote. Der dukket det plutselig opp 300 gigatonn ekstra CO2 i karbonbudsjettet, noe som gir oss 7 års utsettelse. Disse 7 årene burde jo Samset ha fortalt retten om. Eller var karbonbudsjettet riktig allikevel? Vi viser for øvrig i bilagets Appendiks 2 at klimamodellene feiler. 

Andre relevante forhold

I vårt klimafaglige bilag påviser vi også at det ikke eksisterer noen konsistent og vedvarende empirisk årsakssammenheng der CO2 driver temperatur. Tvert imot er det slik at temperaturen stiger først, og så følger CO2 etter. 

Samset hevder på side 10 i sitt innlegg i lagmannsretten at «Vi har god kjennskap til de ulike faktorene som har påvirket klimaet de siste 250 årene». Dette er grovt feilaktig. Klimaforskerne mangler forklaringer på blant annet den lille istiden, den markerte temperaturtoppen rundt 1940, og ikke minst ‘the grand hiatus’, altså perioden mellom 1940 og 1975, da temperaturen falt og klimaforskerne hevdet vi var på vei inn i en ny istid. 

Parisavtalen

Samset viser også til Parisavtalen, men forteller ikke hvordan den vil virke eller hva den vil koste. Denne avtalen, med de forskjellige nasjonale utslippsmål, vil ifølge aktuell forskning redusere de globale utslippene med bare 1 % av det som trengs for å begrense den globale temperaturen til 1,5 grader. Avtalen vil således gi bare mindre enn 0,045 grader temperatur-reduksjon i år 2100. Samtidig vil kostnadene for avtalens signatarer bli meget betydelige, i 2030 mellom 800 og 1800 milliarder US dollar per år. Hver dollar investert i klimatiltak vil bare gi antatte klimafordeler verdt 11 cents (Se Appendiks 6).

Null utslipp er ikke realiserbart

Selv om retten skulle akseptere Samsets og Jansens modellscenarier, lar det seg ikke gjøre å redusere utslippene til netto null rundt 2050. Over 80 prosent av verdens energiforbruk kommer fra kull, olje og gass. Slik har det vært lenge til tross for at det er brukt enorme beløp på vindturbiner og solpaneler. Dersom vi skulle redusere den globale bruken av fossil energi med 90 prosent i 2050 uten å redusere energiproduksjonen for en voksende befolkning, må vi ferdigstille og installere 1 500 vindturbiner med en effekt på 2 MW eller 13 millioner solcellepaneler med effekten 300 W hver eneste dag de neste 12 000 dagene. I tillegg må det bygges kraftverk som kan levere strøm når det er vindstille og solen ikke skinner. Alternativt kan ett kjernekraftverk på 1,5 GW ferdigstilles daglig de neste tolv tusen dagene. Det ser altså ut som den sakkyndige seniorforsker fra CICERO, Bjørn Samset, slår en plate når han forsøker å innbille oss at en slik utslippsreduksjon er mulig (Se Appendiks 8.)

Nye letelisenser har ingen målbar klimaeffekt

De samlede CO2-utslippene fra norsk petroleumsindustri utgjør bare en drøy tredjedel av CO2-utslippene fra ett av de mange kullkraftverkene som bygges i verden i dag. Med klimamodellen MAGICC kan vi beregne den teoretiske virkningen av petroleumsindustriens utslipp. Selv om modellen sannsynligvis opererer med en for høy følsomhet for CO2, viser den en redusert global middeltemperatur i år 2100 på kun 0,000007 grader dersom vi kutter all produksjon i dag. Bortfallet av norsk petroleum vil imidlertid bli erstattet av andre lands produksjon, så utslippene reduseres ikke av den grunn, snarere tvert om, fordi vi produserer med lavere utslipp enn andre. Den eneste effekten vil være en ødelagt økonomi (Se Appendiks 7).

Det eksisterer ingen klimakrise

Den siste delen av Samsets presentasjon heter «Konsekvenser av å ikke klare klimamålene». Her kommer en lang rekke modellgenererte problemer, som vannmangel, skogbranner, flom, matmangel og ekstremvær. Samset forteller oss uten tydelige reservasjoner hvordan fremtiden vil bli. Dette kommenterer vi slik:

Dersom disse problemene relatert til klimaendringene vil manifestere seg i fremtiden, er det likegyldig om endringene er naturlige eller CO2-drevet. Vi må tilpasse oss endringene, og det har vi gjort i stor og stigende grad. Alt tyder imidlertid på at endringene vi har sett de siste 250 år er naturlige. Vi viser til vårt Appendiks 6 ‘Klima-endringene er ikke farligere nå enn før’.

Det er også viktig å kjenne til IPCC, WGII, AR5, Kap. 10 side 662. Dette kapitlet vurderer virkningen av klimaendringene på viktige samfunnssektorer og tjenester, og på velferd og økonomisk utvikling. Her heter det:

«For de fleste økonomiske sektorer, vil virkningene av klimaendringene være små i forhold til andre drivere. Endringer i befolkning, alder, inntekt, teknologi, relative priser, livsstil, reguleringer, styresett og mange andre aspekter av den sosioøkonomiske utviklingen vil ha en virkning på tilbud og etterspørsel av økonomiske goder og tjenester som er store i forhold til virkningene av klimaendringene.»

Dette betyr at eksempelvis den forventede befolkningsveksten etter alt å dømme vil bety mer for samfunnsutviklingen enn klimaendringene. Det er derfor antakelig viktigere å fokusere på andre faktorer enn å forsøke å bekjempe klimaendringene, som har en meget betydelig og etter all sannsynlighet dominerende naturlig komponent. Dette burde Samset opplyse om. Se også vårt  Appendiks 6.

Forventet kritikk

Vi vil forvente kritikk av vårt prosesskriv med bilag. Dette kan anta forskjellige generelle former, som at alt er godt kjent og tidligere tilbakevist, at signatarene ikke er klimaforskere, at flertallet av forskerne mener vi tar feil, at vår situasjonsbeskrivelse er irrelevant, at klimakrisen allerede er en realitet, at klimamodellene er korrekte osv.

Vi oppfordrer derfor eventuelle kritikere til enkeltvis og under fullt navn å kommentere hvert enkelt utsagn i prosesskriv eller bilag som eventuelt hevdes å være feilaktig, nøyaktig og i den kontekst utsagnet forekommer.  Vi forventer dessuten å få mulighet til tilsvar.

Avslutning

Kan retten se keiserens klær?

I retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene utarbeidet av Dommerforeningen, Riksadvokaten, Regjeringsadvokaten og Advokatforeningen står det at retten bør sørge for omtale av faglige omstridte spørsmål en sak reiser, om det foreligger ulike retninger eller «skoler» i fagmiljøet, herunder hvordan den foreslåtte sakkyndige plasserer seg i denne debatten. Sakens dokumenter tyder ikke på at dette er gjennomført. Det synes heller ikke som sakkyndige i tilstrekkelig grad har redegjort for årsakssammenhenger og tvil. I tillegg skilles det ikke klart mellom faktiske forhold og modellbaserte påstander. Nettopp for å bøte på dette har en faggruppe utgått fra Klimarealistenes Vitenskapelige Råd utarbeidet og sendt inn dette faglige bilag med 9 understøttende appendikser som vedlegges.

Sammendrag av naturfaglig bilag

I oktober 2016 saksøkte Greenpeace og Natur og Ungdom den norske stat for å tildele nye lisenser for oljeboring i Barentshavet, med den påstand at tildelingen er ugyldig iht Grunnlovens § 112. Som det sentrale grunnlaget for søksmålet anføres trusselen nye letelisenser ville kunne medføre for det globale klimaet. Ettersom verken tingretten eller lagmannsretten fant grunnlag for at tildelingen ville medføre tilstrekkelig skade, har de ankende parter for Høyesterett i større grad vektlagt den påståtte faren for økede utslipp ved ny virksomhet og konsekvensene for det globale klimaet.

Vi viser i bilaget at grunnlaget for søksmålet er feilaktig. Norges eksisterende petroleumsvirksomhet har neglisjerbar virkning på klimaet, og nye letelisenser endrer ikke på dette. Dette begrunner vi blant annet slik:

Det er i hovedsak naturlig variasjon og ikke utslipp av CO2 som styrer jordens klima. Vårt klima har aldri vært stabilt og vil heller aldri bli det. En overveldende, godt underbygget og lite kontroversiell klimahistorikk gjennom de siste 450 000 år, viser en meget betydelig naturlig klimavariasjon, både over kortere og lengre perioder. Vi har hatt fire dype istider, og vi befinner oss nå i den siste av fem varmere mellomistider. Gjennom de 11 500 år i denne siste mellomistiden har det vært minst 6 perioder der det har vært varmere enn i dag. Godt kjent er den minoiske og den romerske varmeperioden, da det var langt varmere enn i dag, og da sivilisasjon, kultur og agrikultur blomstret. Historien gir oss ugjendrivelige bevis for at et varmere klima i fortiden ikke var forbundet med fare for menneskene eller varig skade på naturen, men tvert imot har vært til gunst for mennesker og natur. Skandinavia og Alpene var forøvrig totalt isfrie for 4000 år siden. Temperaturopphentingen etter den lille istiden er et eksempel på naturlig variasjon i vår tid.

Disse store historiske klimaendringene har funnet sted uten menneskelig påvirkning og uten noe påviselig årsaksforhold der CO2 har vært temperaturdrivende. Tvert imot, det viser seg både på kort og lang sikt at temperaturen øker først og at økningen av CO2 kommer etter.

Vi viser også til en datamodell utviklet av Dr. Hermann Harde som beskriver CO2-endringene i atmosfæren langt bedre enn IPCC. Det er ikke våre utslipp, men naturlige prosesser og spesielt temperaturen, som har forårsaket den økende CO2-konsentrasjonen de siste 270 år og også i tidligere perioder. Modellen er også i samsvar med temperaturavhengigheten i Henrys lov om likevekt av CO2 mellom havet og atmosfæren. I havet er det lagret 50 ganger mer CO2 enn i atmosfæren, og enormt mye mer i form av kalkstein på havbunnen.

Det er ingen tvil om at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, men virkningen er liten, og det er intet grunnlag for å hevde at en betydelig og veldokumentert naturlig variasjon brått sluttet å gjøre seg gjeldende rundt 1950, da våre utslipp tok til å vokse, i gjenoppbyggingen etter krigen.

Saksøkerne ser imidlertid helt bort fra naturlig variasjon og bygger sin argumentasjon på klimascenarier utviklet gjennom datamaskinbaserte klimamodeller. Vi viser at de klimamodellene som danner utgangspunktet for IPCC sine prognoser feiler. Modellene viser en temperaturøkning som er langt større enn det som er observert, og modellene burde derfor bli forkastet. I naturvitenskapen må hypoteser alltid verifiseres gjennom observasjon. Når hypoteser og observasjon ikke stemmer overens, må hypotesene alltid forkastes. Dette er elementær og allmenngyldig vitenskapsteori.

Men la oss anta at klimamodellene er korrekte. Heller ikke da har norske eksisterende eller eventuelt økende utslipp noen effekt. Saksøkerne viser blant annet til Parisavtalen. Denne avtalen, med de forskjellige nasjonale utslippsmål, vil ifølge aktuell forskning redusere de globale utslippene med bare 1 % av det som trengs for å begrense den globale temperaturen til 1,5 grader. Avtalen vil således gi bare mindre enn 0,045 grader temperaturreduksjon i år 2100. Samtidig vil kostnadene for avtalens signatarer bli meget betydelige, i 2030 mellom 800 og 1800 milliarder US Dollar per år. Hver dollar investert i klimatiltak vil bare gi antatte klimafordeler verdt 11 cents.

Med klimamodellene kan vi også beregne hvilken effekt det vil ha om Norge kutter all petroleumsvirksomhet i dag. Dette kan gi en temperaturreduksjon i år 2100 på bare 0,000007 grader, vel og merke dersom klimamodellene er korrekte. Men modellene feiler, det tyder på at temperaturreduksjonen er langt lavere.

Det er helt urealistisk å hevde at Norge har ansvar for utslipp i andre land som skyldes forbrenning av petroleumsprodukter fra Norge, for slike utslipp bokføres jo i disse landene og inngår i deres utslippsregnskap. Og dersom Norge kutter all eksport, vil Russland og andre eksportører stå i kø for å få levere der Norge kutter.

Klimaet har til alle tider ført til problemer for menneskene. Men klimaendringene er ikke «farligere» nå enn før. Hyppigheten av ekstremvær, som orkaner, tørke, nedbør og flom, har ikke økt i forhold til tidligere. Våre samfunn har også blitt stadig mer tilpasningsdyktige, og i løpet av det forrige århundre har menneskene opplevd en enorm velferdsutvikling som har fortsatt fram til i dag, og som helt og holdent er basert på utnyttelsen av våre fossile ressurser. Vi vil være helt avhengige av disse ressursene i mange tiår framover, om vi ønsker at velferdsøkningen skal fortsette på samme gode måte i hele verden.

Perioden fra 2010 til 2019 har vært det beste tiåret for menneskeheten noensinne. I løpet av den siste 25-årsperioden har verdens sult gått ned med 40 %, fattigdom med 74 %, analfabetisme med 56 %, og forurensningen for eksempel i USA har blitt halvert. Dødsfall pga klimarelaterte hendelser i verden har sunket med mer enn 90 % de siste 100 år.

Kloden blir stadig grønnere, hovedsakelig fordi det er mer av plantematen CO2. Mer CO2 gir bedre plantevekst, derfor øker for eksempel gartnerne CO2-innholdet i sine drivhus til 3 ganger atmosfærekonsentrasjonen gjennom tilsetting av CO2. Det blir mer vegetasjon, og dermed mer dyreliv. På én generasjon har jordas grøntareal økt med et areal som er dobbelt så stort som USAs landareal.

Dette er ekstremt godt nytt for kloden. Matvareproduksjonen øker, både fordi det er mer CO2 i atmosfæren og fordi vår innovasjon driver utviklingen i denne retningen. Kornavlingene er firedoblet siden 1960, og prognosene framover er meget gode. Hovedsakelig på grunn av økt innhold av CO2 i atmosfæren, ga perioden 1961 – 2011 et ekstra landbruksutbytte på jorda, verd 3 200 milliarder US Dollar. For perioden 2012 – 2050 er den tilsvarende gevinsten estimert til 9 800 milliarder US Dollar. Scenarier utarbeidet av IPCC viser at menneskenes velferd sannsynligvis vil øke med 450 % i løpet av det 21. århundre. Eventuelle klimaskader vil, ifølge IPCC, selv marginalt redusere velferdsøkningen til 435 %.

Vi hevder på grunnlag av forskingsresultater bak fremstillingen ovenfor, alt godt dokumentert i våre Appendiks, at søksmålet mot Staten er grunnløst: Klimaendringene er i hovedsak naturlige, de er ikke farligere nå enn før.

Saksøkerne støtter seg derimot på seniorforsker Bjørn Samset fra CICERO, som i 2017 avga vitnemål i Tingretten med presentasjonen «Karbonbudsjetter og klimamål» og på vitnemål fra professor Eystein Jansen fra Bjerknessenteret med presentasjonen «Klimaendringer og Klimarisiko». Vitnemålene fra både Samset og Jansen er helt og holdent basert på modellbaserte scenarier, og begge hevder at modellene er korrekte, og at den tidligere og veldokumenterte naturlige variasjon ikke lenger har noen merkbar effekt, slik at den pågående oppvarmingen i all hovedsak må være menneskeskapt, og at effektene av klimaendringene på natur og samfunn i hovedsak er negative.

Men høyt meritterte forskere har for lengst påvist at klimamodellene feiler, og IPCC fastslo i sin tredje hovedrapport at modellene ikke kan si noe sikkert om det fremtidige klima fordi vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært system. Klimaformidlingen hos ICERO og Bjerknessenteret er ikke i tråd med slike viktige klimavitenskapelige erkjennelser fra IPCC.

Når Samset og Jansen likevel hevder at modellene er korrekte, påviser vi i vårt Appendiks 3 at de begge bygger på et klassisk circulus in probando, en logisk feilslutning der resonnementet tar utgangspunkt i det som resonnementet forsøker å konkludere med.

Den sentrale påstanden i stevningen til Oslo Tingrett er at utslipp av CO2 vil føre til en global oppvarming som gir irreversible skader på klima og miljø, og at en økende aktivitet på norsk sokkel vil bidra merkbart til skadene. Dette er basert på feilaktige klimamodeller og har intet faglig grunnlag i verken eldre eller nyere klimaempiri. Ingen kan i dag påvise at en økning av norske utslipp i nord har eller vil få fremtidige negative konsekvenser for våre kommende slekter. I rapporten AR5 påpeker IPCC at den forventede befolkningsveksten etter alt å dømme vil bety mer for samfunnsutviklingen enn klimaendringene.

  • Enkelte ord er uthevet av redaksjonen, og det meste av teksten ble først publisert på bloggen Miljømytene.
  • Teksten i de ulike appendix er ikke vist her, siden den er kjent fra før, i KRs materiale, NIPCC-rapportene og i naturfaglig vitenskap.
  • Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet kom inn i saken underveis som partshjelpere, i motsetning til Klimarealistene som representerer allmennheten. De opptrer helst i flokk i det grønne hylekoret.

Høyesteretts bekreftelse

(tillegg 30. sept) Høyesterett bekrefter i epost i dag «Klimarealistenes prosesskriv er nå oversendt sakens parter, jf. tvisteloven § 15-8 andre ledd.»

Støtt oss ved å dele:

13 kommentarer

  1. Det gleder meg å se et så gjennomarbeidet og saklig innlegg for retten, om de ignorerer dette, må det ligge en politisk agenda bak

    • Takk for kommentar, vi følger William Happer jevnlig. Han er muligens den som vet mest om atmosfæren på vår planet, og det var han som gav råd i USA, da president Trump skulle trekke USA ut av Paris-avtalen.

  3. IPCC’s påminnelse om at klimaets utvikling er kaotisk, og ikke lineær, burde være viktig for alle som interesserer seg for fagfeltet. Det sammen gjelder IPCC’s påpekning om at befolkningsvekst sannsynligvis representerer en betydelig større risiko for samfunnsutviklingen i verden, enn mindre, klimatiske endringer.
    For øvrig er Klimarealistenes prosesskrift til Greenpeace m.fl.’s anke til Høyesterett lett forståelig, også for personer uten særskilt kompetanse om klimaforhold.
    Tilbakevisning av påstander i anken, med referanse til empiri og normal vitenskapelig metode med falsifisering av teorier, synes å være svært overbevisende. Takk!
    Imidlertid er vel utfallet av saken ganske usikkert, ettersom man her har å gjøre med en bevegelse, hvor logikk og fornuft synes blokkert, og hvor man kan iaktta et tydelig «religiøst» tilsnitt. Før i tiden snakket man om «besatthet», og det er et uttrykk som trolig burde kunne gjenoppstå som ganske dekkende for den tilslutning de rådende klimateoriene har.

  4. Följande brev hade jag skickat åt Roy Spencer, från UAH som ansvarar för temperatur mätningar via satelit. Jag är bekant med Roy då han besökte Finland ca 10 år sedan.

    Boris Winterhalter view on climate debate February 8, 2020

    Roy, do you remember my post to you a month or so ago, where I pointed out the statement in the Feb 2018 upgraded AR5 WGISome months ago I happened, by chance, to once again download the IPCC AR5 WGI report (science basis) and was astonished that it had been UPDATED in February 2018, Link:
    https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/WG1AR5_Chapter08_FINAL.pdf and the FAQ 8.1 where So I paged slowly through the report until I reached page 666. What stopped me was one of the frequently asked text box questions. In this case it was FAQ 8.1., asking How Important Is Water Vapor to Climate Change?

    On pages 666 and 667 the IPCC declares that water vapor is [at least my point] two or three or four times, a stronger greenhouse gas than CO2.

    However, for CO2 to remain the «bad guy», and the reason to strive towards a carbon neutral environment, the IPCC had to give CO2 the task of turning the «climate control knob» Originally coined by Andrew Lacis et al. 2010: https://www2.bc.edu/jeremy-shakun/Lacis%20et%20al.,%202010,%20Science.pdf. In his paper Lacis insists that global climate would be considerably colder (10C) without this role given to CO2 (utter nonsense, if I may say so). The idea being that a small addition of CO2 will cause a substantial addition of water vapour. How this trick is supposed to happens is not explained, but I assume that the a CO2 molecule that has absorbed IR energy will through spontaneous emission of energy quanta will somehow detach more H2O molecules.

    I have tried to question our physicists working with Quantum Mechanics but they have not been able to give me an understandable answer. My view is that even if sauch a process would be possible, surely the Sun heating the surface would evaporate a lot of water molecules. Having been in the tropics I have noted that the maximum surface temperature in open ocean does not exceed 32 C. My guess would be that this is due to the fact that all excess solar energy reaching the surface water has been exhausted.

    My point, in the entire climate debate is based on geology, whereand my preference is that the present climate debate should be discarded and all scientific effort redirected to study what actually caused the previous millennial sequences of alternating changes in weatherweather/climate (Little Ice Age, Mediaeval Warm Period, Dark Ages, Roman Warm period. Etc). If these can’t be satisfactorily explained then the whole issue collapses! This brings us to the basics, i.e. what regulates global climates, obviously not CO2. How about the Sun?

    Earth received its oceans more than 3 billion years ago when the young Earth had cooled enough for water vapor to condense. Furthermore, the CO2 rich atmosphere was just waiting for hot brines to form complex molecules with the help of sunlight. Obviously the next step in the evolution was the initiation of photosynthesis where simple «cyanobacteria» got the idea to multiply (grow) by using CO2 and H2O as nutrients, but expelling oxygen. This changed the anaerobic environment to an aerobic atmosphere that has prevailed ever since.

    During countless millennia our water planet saw new life forms develop from very simple cells to complex plants and animals. Earth’s climate has been conducive to the development of new life forms all relying on a climate where H2O is in liquid form. It is fantastic that a suitable climate has persisted on Earth despite tumultuous perturbations from extra-terrestrial bombardment by various celestial bodies (meteorites, comets, asteroids, etc,) and even very destructive earthquakes and massive volcanic eruptions.

    My view as a geologist, is that the carbon dioxide rich early atmosphere paved the road for complex life forms we see today; all dependantdepending on an atmosphere of water vapor, nitrogen, oxygen and some trace gases including CO2. However, the view propagated by the IPCC, that the continuos anthropogenic use of fossil fuels will raise atmospheric concentration to a dangerous level because of the assumed “strong” greenhouse gas role given to CO2

    So what is a dangerous level? When I went to school the average CO2
    concentration was on average 0.03%. Today it has risen to 0.04% probably mainly due to a slightly warmed climate following the end of the Little Ice Age. I can also accept that part of the rise can be due to accelerated use of fossil fuels.

    The 25% rise in atmospheric CO2 is clearly seen in satellite imagery as a definite landscape greening in many parts of the World. This is a clear indication that plants have benefitted from the increase in CO2. This phenomon is well known by farmers and the reason is that the majority of plants we see growing today, are from times with a much higher natural atmospheric CO2.
    Med vänlig hilsen fra Boris
    http://www.kolumbus.fi/boris.winterhalter/

  5. Kommentar klimarealistenes prosess-skriv til Høyesterett
    Hans Martin Seip

    Klimarealistenes skriv til Høyesterett inneholder en rekke feil, benytter utdatert informasjon og utelater viktige nye forskningsresultater. Her vil jeg bare kommentere noen sentrale punkter. Hvis medlemmene av Klimarealistenes vitenskapelige råd mener å være serøse regner jeg med at de studerer de refererte artiklene, noe som etter min mening må resultere i at de trekker prosess-skrivet.

    Økningen i CO2-konsentrasjonen i atmosfæren.
    Jeg har en lakmustest på om klimaskeptikere er seriøse. Klimarealistene stryker med glans når de påstår: «Det er ikke våre utslipp, men naturlige prosesser og spesielt temperaturen, som har forårsaket den økende CO2-konsentrasjonen de siste 270 år». De baserer seg hovedsakelig på en artikkel av H. Harde (2019), I 1996-97 hadde Jan Fuglestvedt (CICERO) og jeg en diskusjon med Tom Segalstad om denne økningen. Han hevdet at bare en liten del skyldes menneskeskapte utslipp. Vi påviste helt vesentlige feil i hans resonnement. Diskusjonen ble publisert i Norsk Oljerevy. Diskusjonen blusset imidlertid opp flere ganger seinere. Til slutt ba jeg min kollega professor Per Aagaard (Institutt for geofag, UiO) se på det. Sammen med en kollega utførte han en mer kvantitativ beregning enn Fuglestvedt og jeg hadde gjort, og kom til samme konklusjon. De skriver blant annet:
    Man skulle forvente at forskere, med bakgrunn i geokjemi, er i stand til å forstå den dynamiske karbonsyklus. Spørsmålet da er om utspillene bare er, av ukjente grunner, propaganda mot de miljøer som seriøst jobber for å bedre forstå konsekvensene av dagens menneskeskapte utslipp.
    I så fall er klimaskeptikerne, etisk sett, på meget gyngende grunn.
    Alternativet, at de ikke forstår enkle sammenhenger innenfor de temaer de tar opp, er mest trolig. Men dette er også trist, da menigmann uten faglig bakgrunn vanskelig kan skille innspill uten faglig forankring fra de som er seriøse og kunnskapsbaserte.

    Hellevang & Aagaard, 2015. Kort oppholdstid for karbon i atmosfæren – bevis mot menneskeskapte utslipp?
    http://geoforskning.no/ressurser/klimadebatten/944-kort-oppholdstid-til-karbon-i-atmosfaeren-bevis-mot-menneskeskapte-utslipp

    Det er nå dessuten kommet et svar som klart viser at Harde tar feil. (ED Andrews, 2020. Correcting an Error in Some Interpretations of Atmospheric 14C Data. Earth Sciences. Vol. 9, No. 4, 2020, pp. 126-129.
    Der står blant annet:
    From this they (refererer til forfattere som Harde) reach further incorrect conclusions about the fate of anthropogenic CO2 introduced into the atmosphere by fossil fuel burning.
    This (Andrews resultater) confirms the prediction of a conventional model of the carbon cycle. The unconventional models of carbon dynamics motivated by the mistake, on the other hand, are excluded by the properly interpreted 14C data.

    Hvordan kan en forøvrig få til et karbonbudsjett der en naturlig kilde er hovedårsak til økningen i konsentrasjonen i atmosfæren? Et eller annet sted må jo de menneskeskapte utslippene ende opp. Heldigvis tas en del opp i havet og terrestriske systemer, men nesten 50% ender opp i atmosfæren. Det er ingen tvil om at hovedsaken til økningen i CO2-konsentrasjonen i atmosfæren er menneskeskapte utslipp, først og fremst fra bruk av fossilt brensel.
    Friedlingstein et al., 2019. Global Carbon Budget 2019
    https://doi.org/10.5194/essd-11-1783-2019

    Stigning i havnivå.
    Hvorfor underslår Klimarealistene flere nye publikasjoner som viser klart en akselererende havnivåstigning?
    En ny artikkel fra august i år angir:
    Observert global havnivåstigning, lineær trend 1993 – 2018. 3.35 mm/år
    Observert global havnivåstigning, lineær trend 1900 – 2018. 1.56 mm/år
    Fredrikse et al. 2020. The causes of sea-level rise since 1900. Nature
    https://doi.org/10.1038/s41586-020-2591-3

    Klimamodeller
    Klimarealistene hevder at modellene er ubrukelige. Blant annet kommer de med et sitat fra en gammel IPCC rapport fra 2001. De ser helt bort fra nyere arbeider som viser at modellene er overraskende gode i alle fall når det gjelder global temperatur. En artikkel av Hausfather et al viser dette
    Z. Hausfather et al. 2020, Evaluating the performance of past climate model projections. Geophysical Research Letters
    https://doi.org/10.1029/2019GL085378

    Tropiske sykloner (orkaner, tyfoner)
    Modellberegninger har lenge tydet på at global oppvarming vil medføre flere av de sterkeste syklonene, mens det totale antall vil være nokså konstant. Siden de sterkeste syklonene heldigvis er nokså sjeldne, har det vært vanskelig å observere statistisk signifikante endringer. En nylig publisert undersøkelse i det velrennomerte tidsskriftet Proc. National Academy of Sciences of the USA (PNAS) fant imidlertid en signifikant økning i de sterkeste syklonene perioden 1979 – 2017 i overensstemmelse med modellberegninger.
    Kossin et al., 2020. Global increase in major tropical cyclone exceedance probability over the past four decades.
    https://www.pnas.org/content/117/22/11975.short

    Noen andre nyttige referanser
    Feldman et al. 2015. Observational determination of surface radiative forcing by CO2 from 2000 to 2010. Nature, https://www.nature.com/articles/nature14240
    Her er drivhuseffekten påvist under naturlig forhold. Forfatterne skriver:
    These results confirm theoretical predictions of the atmospheric greenhouse effect due to anthropogenic emissions, and provide empirical evidence of how rising CO2 levels, mediated by temporal variations due to photosynthesis and respiration, are affecting the surface energy balance.
    von Schuckmann et al. Heat stored in the Earth system: where does the energy go? Earth Syst. Sci. Data, 12, 2013–2041, 2020
    https://doi.org/10.5194/essd-12-2013-2020
    Her heter det:
    Our results also show that EEI (Earth energy imbalance) is not only continuing, but also increasing: the EEI amounts to 0:87 – 0:12W/m2 during 2010–2018.
    Igjen en direkte bekreftelse på betydningen av menneskeskapte utslipp av drivhusgasser
    Mer utfyllende informasjon finnes på
    Grunnkurs i global oppvarming
    https://www.besteforeldreaksjonen.no/klimafaglig/hans-martin-seip-klimaendringer-hvor-sikre-er-vi/
    og
    Spørsmål og svar om drivhuseffekten
    https://www.besteforeldreaksjonen.no/sporsmal-og-svar-om-drivhuseffekten/

    • Vi skriver i vårt prosesskriv at vi forventer kritikk. Seip er først ute og gir oss en indikasjon på den kritikken vi har regnet med vil komme. Takk for innspillet!

      Seip har tydeligvis en sterk tro på klimamodellene. Jeg ber Seip gå i et stille rom og selv studere grundig Hardes artikkel samt McKitricks kritikk av Hausfathers forsvar for klimamodellene. Det er helt åpenbart at modellene feiler.

      Seip viser også til Besteforeldreaksjonen, som vel ikke er kjent for autoritativ og objektiv kunnskapsformidling og saklig debatt. I en fra min side forsøksvis faglig og saklig diskusjon med besteforeldrene har jeg blitt overøst med skjellsord og usaklige kommentarer.

    • «Klimarealistenes skriv til Høyesterett inneholder en rekke feil, benytter utdatert informasjon og utelater viktige nye forskningsresultater. Her vil jeg bare kommentere noen sentrale punkter. Hvis medlemmene av Klimarealistenes vitenskapelige råd mener å være serøse regner jeg med at de studerer de refererte artiklene, noe som etter min mening må resultere i at de trekker prosess-skrivet.»

      Det er synd å si det, Seip, men beskyldningene mot Klimarealistene om en rekke feil etc. er mest sannsynlig feil som finnes i din egen hjernes logikksenter! Du er så lite troverdig at alle innen vitenskapenes områder vil kunne bruke dine påstander som flaue vitser så lenge sola skinner! (Ca. 5 milliarder år!)

  6. Hans Martin Seip har kritisert Klimarealistenes faglige skriv til Høyesterett. Fint at han engasjerer seg i debatten også på vår hjemmeside. Men jeg synes den treffer så dårlig på så mange punkter at jeg lager et separat debattinnlegg. Rettssaken må også sees i lys av om det er klimakrise – ikke bare mindre påvirkning og svingninger.

    Seip påstår at vi benytter utdaterte referanser, utelater nye forskningsresultater og at IPCC-modellene er gode. Det stemmer dårlig. NIPCC-rapporten på ca 2500 sider i 2013/14 inneholder flere tusen fagfellevurderte referanser som underbygger konklusjonene. Siden den tid er det publisert årlig rundt 500 vitenskapelige artikler,
    (NoTricksZone) https://notrickszone.com/skeptic-papers-2016/
    som støtter opp om hovedlinjene om den dominerende betydning av naturlige variasjoner basert på variasjoner i sol, vinder, havstrømmer og tidevann – som også vist i historiske referanser. Det er disse resultatene som utelates i den vitenskapelige debatten. Ingen av dem når mediene gjennom NTBs distribusjon og medienes supplerende formidling, heller ikke gjennom Besteforeldrenes klimaaksjon. I realiteten er det ingen vitenskapelig debatt når disse systematisk forties.

    Seip tar utgangspunkt i CO2-økning om menneskeskapte CO2-økninger og referer til en samtale for 20 år siden – som han åpenbart ikke ser som utdatert – for vårt syn. Men et hovedpunkt er at CO2-syklusen ikke er forstått (Rapport Chem. Soc. 2010). Resultater fra CO2-satellitten i senere år, studier av CO2-opptak i ulike regioner og flere supplerende metoder (f.eks Harde 2019) gir ytterligere bekreftelser på det. Det er store ukjente faktorer, bl.a. om havets opptak og reguleringer. De ca 180 000 målingene siste 200 år (hvorav Beck har analysert halvparten) viser også svakhetene ved IPCCs forhastede konklusjoner som passer godt inn i formidling til lekfolk. Men det synes som om Seip er enige med oss i at CO2-molekylers oppholdstid i atmosfæren bare er noen få år – de resirkuleres rimelig raskt – ikke 200 år som IPCC søker å gi inntrykk av.

    Men hovedpoenget uansett andelen menneskeskapt, er at CO2 er en svak drivhusgass (metan og lystgass tilnærmet neglisjerbare, KN 270) som bare vil gi ca 1 C ved dobling til ca 600 ppm. Logaritmisk absorpsjon medfører at CO2-bidraget per enhet allerede er beskjedent over 200 ppm og blir stadig mindre per enhet CO2-økning. Vi er nå ved snaut halvparten av strålingsbidraget ved dobling. Og så er det lite omtale av Kirchoffs lov om at under like termodynamiske forhold emitteres like mye energi. Å beregne emisjonsforholdene er langt fra trivielt og gjøres heller ikke korrekt i modellene. Dessuten, CO2s absorpsjonsbidrag er hittil bare snaut 2 W/m2. Mens konveksjon og vanndamp bidrar med anslagsvis 50 ganger mer energitransport opp i atmosfæren. Usikkerheten i IPCCs modellering blir større enn CO2s beregnede bidrag. ERBE-målinger gir ikke grunnlag for klimakrise. Det kan nevnes at i 2006 ble det publisert at vanndamp absorberte mer sollys på vei inn til kloden enn det som da var benyttet. Det dreide seg om ca samme mengde som energieffekt fra dobling av CO2. Da hadde modellene vært korrekte i 15 år ifølge IPCC-tilhengerne, og konsensus eksistert i nærmere 15 år ifølge Al Gore.

    Særlig kommer det til syne ved beregning av skyers effekt. Variasjonene på +/- 3% er større enn for doblet CO2-mengde. Dette har vært et av IPCCs hovedproblem hele tiden, anført som svakt forstått. Men i 2013-rapporten var dette fjernet uten at realitetene var endret. Lennart Bengtsson, en av verdens tidligere ledende på modellering, skrev nylig i sin bok/intervju at skyer fremdeles var et like stort problem (KN 260). Og endringer i f.eks. cirrusskyer på 10% i omfang eller 500 m høydeforskjell vil svare til CO2-effekten (Lindzen 2007). I IPCCs 2013-rapport var dette forhold sløyfet, men ikke realiteten. Nylig kom en publikasjon som viste at modellene underestimerte også bidraget fra støv i atmosfæren (som bidrag fra endring i kosmisk stråling).

    Og vanndamp er ikke forsterkende. Det måles mindre spesifikk vanndamp i de atmosfærelag der IPCC-modellene beregner de største drivhusbidraget (data climate4you). Det medfører at svakere CO2-emisjon mer enn kompenseres av økt vanndampemisjon (fra linjespektre, Miskolczi 2010). Heller ikke IPCC-teoriens ‘store bevis’, hot spot, observeres i det laget. Så modellene er for dårlige slik en rekke arbeider viser. Det er ingen formelberegning, men med en rekke nødvendige tilpasninger ut ifra matematiske og numeriske forhold samt en rekke ukjente fysiske sammenhenger og stor grad av beregnet datainput. Resultatet påvirkes av menneskelige valg av inputfaktorer (KN 275, 260).

    Om havnivåstigning er det skrevet så mye galt fra IPCCs støttespillere at nye studier langt fra gir noe automatisk aksept (Øyene i Stillehavet og Indiahavet, Norden mm). Og satellittmålinger er heller ingen eksakt metode, men avhengig av kalibrering der det omtales at det jobbes med å finne nye standarder (?). Jevrejeva et al. 2014 viste fra ‘tide gauge’ målinger fra tidlig 1800-tall en jevn midlere stigning på 1.9 mm per år, litt mindre i de kaldere 30-års faser og litt mer i de varmere. Tendensen var etablert før økt CO2 kunne få betydning. Men uansett – det er ikke IR-stråling som varmer opp havet. Det er solen. Den har vært inne i sitt største ‘Grand Maximum’ på 8000 år ifølge Usoskin. Solen varmer inntil 180 m ned i havet, IR bare noen mikrometer.

    Modellene viser økt orkanstyrke omtaler Seip. Vel, men observasjoner viser orkantørke i 12 år i Karibhavet i en periode da verden skal gå temperaturmessig av hengslene. År med spesiell økt temperatur er El-Niño år. Da viser statistikken at det er én orkan med kategori 3 eller høyere som når land i Karibhavet, under nøytral fase er det 1.6 og ved kalde La Niña er det 2.2. (To forskningsdirektører ved et El Niño -forskningsinstitutt i UNESCO-bok fra 2000). Hvorfor beregner ikke modellene dette? Det er åpenbart avgjørende forhold modellene ikke har inkludert. Ifølge IPCC-rapporter 2012 og 2013 er det ingen økt tendens til tropiske orkaner (og flere andre forhold). Dette var også budskapet fra Roger Pielke jr i vitnemål til Kongressen i USA.
    Så hovedkonklusjonen om ingen klimakrise, liten effekt av CO2 (og enda mindre fra de andre gassene) og ingen vanndampforsterkning står ved lag. De samme forhold som gav klimavariasjoner før 1950, da CO2-økning kunne begynne å få nevneverdig effekt, vil fremdeles dominere fremtiden – uten noen krise – med mindre det blir kaldere.

    • Som jeg har påpekt står det i Klimarealistenes prosess-skriv: «Det er ikke våre utslipp, men naturlige prosesser og spesielt temperaturen, som har forårsaket den økende CO2-konsentrasjonen de siste 270 år». Hvis ikke Ellestad innrømmer at dette er helt feil, anser jeg enhver videre debatt som umulig. Det har aldri vært noen diskusjon om oppholdstiden for et CO2 molekyl i atmosfæren. Men en professor i kjemi bør forstå at bruk av fossilt brensel likevel er hovedårsaken til den økte CO2-konsentrasjonen i senere år. Det er forklart i artiklene av Hellevang og Aagaard og av Andrews angitt i min kommentar. Det virker som Ellestad ikke har lest noen av artiklene jeg refererer til.

      • Seip. Fint at vi er enige om CO2s korte oppholdstid i atmosfæren. For det er overbevisende dokumentert. Men det er ikke slik det profileres for lekfolk i klimadebatten. Da omtales det bl.a. fra IPCCs side allerede i 1990-rapporten om 50-200 år. Susan Salomon, sentral i IPCC-rapportene på 2000-tallet nevner hele 1000 år. Da er det helt andre forhold det må siktes til. Så lekfolk får et feil inntrykk av dynamikken og tidsperspektivet i CO2-syklusene.
        Den relativt korte oppholdstiden i atmosfæren impliserer at klimavariasjoner med de mange prosessene i klodens og atmosfærens karbonsyklus, påvirkes raskere (økte fossile utslipp inkludert) i alle disse prosessene, men med manglende data og ikke-validerte modeller. IPCC har konkludert på sin (og din) måte i en sak som langt fra er avgjort vitenskapelig (knfr min tidligere omtale). Andre interessante metoder kommer til andre resultater omtalt i vårt notat.
        Du krever at jeg, som professor i kjemi, skal være enig med deg i ditt syn for å ha en videre debatt. Neppe en klassisk vitenskapelig fremgangsmåte. Jeg kunne jo kreve at du er enig i vårt veldokumenterte hovedpoeng om at CO2 er en svak drivhusgass, og at IPCCs mangedobling av effekten pga. økt vanndampmengde er feilaktig. Det observeres jo mindre vanndamp i de atmosfærelag der de beregningsmodellene du selv hevder er korrekte (knfr Hausfather), skal gi forsterket effekt. Det er jo feil fordi det observeres mindre vanndamp (både med satellitt og værsonder) over flere tiår i de atmosfærelag IPCC-modellene beregner, men ikke observerer, den største økning i drivhuseffekten (manglende ‘hot spot’).
        Dette er sakens kjerne som er særlig viktig – for alle.

    • Ser det blir henvist til debatt mellom Hellevang/ Aagaard og Segalstad av Seip i kommentarfeltet.
      Tar eg feil eller vart ikkje Hellevang og Aagaard svart grundig av Segalstad i dette motinnlegget ?

      https://geoforskning.no/ressurser/klimadebatten/979-har-havet-virkelig-blitt-avkjolt-11-c-siden-1860

      Om dette er det riktige motsvaret så er det kanskje greit at dette blir henvist til for oversiktens skyld av debattantene her.

      Også formidlet av Klimarealistene:

      https://www.klimarealistene.com/2015/06/10/co2-massakre-pa-geoforskning-no/

Kommentarer er stengt.