Da det har vært mye oppstyr i media den siste tiden om såkalt unormal varme i Arktis, med påfølgende jeremiader rundt smeltende is eller lite is, så henter vi til glede for journalister med marginale regneferdigheter eller allergi mot tall, med både till viten om hva som er observert, samt et avsnitt hentet fra et eldre klimanytt, forfattet av Jan-Erik Solheim. Da starter vi med konklusjonen. For den tiden på året da sola er lavt over horisonten gjelder dette: mindre is i Arktis «betyr også avkjøling, fordi mer varme mistes fra åpent hav enn isdekket hav.
Er det observert unormal temperatur i høst?
Vel, her avhenger det av definisjonen av unormal og for oss som ikke er av den oppfatning at alt vær er et bevis på at det eksisterer en klimakrise, kan det være nyttig å ta en kikk på figuren til venstre. Helt til høyre i blå strek moderne temperatur, og i midten de varme 1930-årene. Det interessante her er at vi har sterkere sykliske variasjoner i Arktisk temperatur enn i den globale, det veksler mye klarere mellom varm og kald fase, noe som bl.a har sin forklaring i Golfstrømmens tilsvarende faser. At data mangler for den aller siste perioden er derfor uten betydning, spesielt for global temperatur som har vært uten signifikant økning. Arktisk temperatur ligger åpnet mange steder, som på climate4you.com, eller her på DMI.
Konklusjonen er at dette er i samsvar med hva man kan forvente av naturlige klimaendringer.
Havis kontra åpent hav
Til venstre ser vi en figur for havis i Arktis, hentet fra FNs klimapanel rapport AR1, Man ser en syklisk topp i 1979, med lavere verdier før og etter. Tilsvarende figurer hos climate4you.com viser dette mye mer tydelig.
Det er godt kjent at kraftige stormer kombinert med vind kan brekke opp is og blåse den ut av Arktis. Flere av årene med minst is har derfor en forklaring i naturlige variasjoner i været. Men i media hører man stort sett bare om våre utslipp av drivhusgasser.
Havis kontra åpent hav vinterstid
«I Arktis var isarealet 22. februar ca. 7% mindre enn i referanseperioden. På denne dagen var isgrensen ved ca. 72°N. Solhøyden midt på dagen var 8 grader. Det betyr en innstråling ved iskanten på kun 28W/m2. Isens albedo ved denne solhøyden er 0,83 hvilket betyr at 5W blir absorbert og 23 W blir reflektert per m2. Treffer sollyset åpent hav vil 16W bli absorbert og 12W reflektert (albedo 0,4). Det betyr at det er 11 W mer som blir absorbert for hver kvadratmeter is som er forsvunnet. I løpet av 24 timer adderes tapet opp til 0,034kWh. Fra åpent vann skjer det varmetap ved fordampning , utstråling fra overflaten, konveksjon og omrøring av vannet. (se figur i KN103). Varmetapet over åpent vann er i Arktis målt til ca. 200 W/m2 og gjennom is på 6 W/m2. Til sammen er dette langt større enn de 11W/m2 som blir absorbert.
Dette betyr at tapt isareal i Arktis gir økt avkjøling på denne tiden av året.»
Konsekvensen av økt avkjøling vinterstid er en påfølgende økt tilfrysning.