Våger politikerne å lytte til SSB?

Statistisk sentralbyrås seniorforsker John Dagsvik og Sigmund Moen stiller igjen spørsmålet: «I hvilken grad endrer temperaturnivået seg på grunn av klimagassutslipp?» i en diskusjon profilert hos Statistisk sentralbyrå. Dagsvik med kolleger har forsket på global temperatur i mange år, og vi skrev om hans første publikasjon i 2015, og Kjell Stordahl redegjorde for Dagvviks metoder i Klimanytt 117.

Da Dagsvik og Moens første fagfellevurderte studie på dette temaet ble publisert i 2015 nektet SSB-ledelsen å profilere forskningen i eget hus. Mediene var tause som i graven, med Dag og Tids Jon Hustad som et hederlig unntak. I 2015 ble SSB-ledelsen møtt med knallhard kritikk, bl.a fra Simen Gaure her. Også da forrige forskningsrapport fra Dagsvik m.fl, ble publisert i 2020, ble den tiet ihjel. (Se lenken i nederste avsnitt).

Forskerne analyserte i 2015 96 tidsserier med temperaturdata fra ulike målestasjoner, bl.a. GISS-data, serier fra europeiske målestasjoner (European Climate Assessment & Data), og rekonstruksjoner bl.a. basert på årringer av trær samt iskjerneboringer fra Grønland og Antarktis. De tok hensyn til effekten av urbanisering (Urban Heat Island).
Dengang var konklusjonen krystallklar: at det ikke har vært noen systematisk endring i det globale temperaturnivået de siste 60 år. Altså ingen påvist endring som en følge av våre utslipp. Men Dagsvik inkluderte et forbehold, (også kjent som en botsøvelse):
«Det kan altså godt tenkjast at ei systematisk endring i temperaturnivået er på gang, men at våre statistiske metodar ikkje er i stand til å skilja ei slik endring frå naturleg temperaturvariasjon».

Nullhypotesen

Det som påvirket global temperatur før er det som påvirker temperatur i dag, dette er nullhypotesen.  Den kan forkastes (falsifiseres) med data fra observasjoner (modeller teller ikke). Hvis data ikke viser noe som forkaster null-hypotesen så er hypotesen den beste forklaringen på det som observeres. Det spiller ingen rolle hvor mange forskere som påberoper seg konsensus. Konsensus er politikk.

Den nye CO2-hypotesen som politikerne har vedtatt, med bestikkelser til politisk korrekte forskere for å få støtte, hevder nå at all global oppvarming siden førindustriell tid er menneskeskapte, forrige versjon av denne hypotesen hevdet i 2013 at minst 50 % av oppvarmingen var menneskeskapt.
Substansen i denne oppdiktede hypotesen er et førtitalls klimamodeller fra vestlige land, som alle er programmert utifra den eneste tenkelige konklusjon, at klimaendringene er forårsaket av våre utslipp.

Vi gjengir figur B4 fra Dagsviks rapport, som også bruker figurer fra prof. Humlums Climate4you. Denne rekonstruksjonen viser tydelig en kjølende trend på Grønland.

Ubrukelige modeller

Dagsvik og Moen er svært kritiske til IPCC-leirens modeller: «I kapittel 5 diskuteres statistiske tester av de globale klimamodellene. Disse viser at det er manglende konsistens mellom variasjonene i temperaturprediksjonene fra de globale klimamodellene og variasjonene i de konstruerte globale temperatureriene. Med andre ord sår disse resultatene tvil om klimamodellene er i stand til å skille mellom naturlige temperaturvariasjoner versus variasjoner som skyldes menneskeskapte CO2 i løpet av de siste 150 år.»
De norske modellene, som altså ifølge tallrike analytikere, ikke er i stand til å skjelne mellom hummer og kanari, er utviklet av kvasiforskere ved Bjerknessenteret og av Met. Institutt, sistnevnte i et samarbeid med Norsk regnesentral i en perifer rolle.

I hvilken grad påvirker utslipp?

Den fulle tittelen på forskernes «Discussion Paper», som nå er publisert hos SSB, er: «I hvilken grad endrer temperaturnivået seg på grunn av klimagassutslipp?» Dagsvik og Moen vil altså ha en åpen diskusjon om den forskningen de nå har oppdatert, med en lengre tidsserie enn de hadde i 2015, og med de seneste årene (opp til og inkl 2021, dvs med de varmeste årene «noensinne», ifølge predikantene) inkludert i dataserien.
Med dette utspillet i SSB-regi blir forskningen kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg når forskningen blir publisert, vil stå for forfatterens egen regning.

INyheter var først ute med nyhetsoppslag om denne forskningen, og senere har Dagbladet intervjuet både Dagsvik og Moen. Sistnevnte uttaler til Dagbladet: «vi må få i gang en debatt som ikke er basert på at begge parter er religiøse. Det var en guds lykke at SSB bestemte seg for å publisere artikkelen. Vi har strevd uhorvelig mye for å bli hørt.»
Ikveld tok også Document opp saken, med et TV-intervju med Kent Andersen. (red.tillegg: Også Politikus.no har omtalt saken)

Sammendraget

Fra sammendraget henter vi følgende tre avsnitt:
Et typisk trekk ved observerte temperaturserier over de siste 200 årene er at de gjennomgående viser lange sykler og en økende trend. Et sentralt spørsmål er om denne utviklingen er en del av en syklus som er analog til tidligere temperaturvariasjoner, eller om en systematisk endring av temperaturnivået har funnet sted i løpet av denne perioden, som et resultat av menneskeskapte utslipp av CO2. Selv om temperaturene i de senere årene skulle vise seg å avvike systematisk fra variasjonene i tidligere tider, er det likevel en komplisert utfordring å tallfeste hvor mye av denne endringen som skyldes utslipp av CO2.

Dernest diskuteres mulige kilder til temperaturvariasjon i kapittel 3. Her har skydannelse, strømninger i havene samt havenes kapasitet til å lagre CO2 vesentlig betydning. Nyere forsking tyder på at variasjoner i solas magnetiske felt har stor betydning for langsiktige svingninger i solaktiviteten. Ifølge teori og rekonstruerte temperaturdata påvirkes klima av sykliske variasjonene i jordbanen, jordaksen samt planetbanene til Jupiter, Saturn, Neptun og Uranus.

Endelig rapporteres resultater fra en statistisk analyse av observerte tidsserier av temperaturdata fra ulike deler av jordkloden i kapitlene 6 og 7. Denne analysen benytter den samme tilnærmingen som Dagsvik mfl. (2020). Mens Dagsvik mfl. (2020) ikke hadde temperaturdata for de seneste årene, benytter vi temperaturserier i denne artikkelen som er ajourførte inntil 2021. Vi finner, i likhet med Dagsvik mfl. (2020), at hypotesen om at temperaturprosessen varierer tilfeldig rundt et konstant nivå (stasjonaritet) ikke blir forkastet.
Dette kan tyde på at effekten av CO2 utslipp de siste 200 årene ikke er sterk nok til å forårsake systematiske endringer i temperatursvingningene. (redaksjonens uthevning).

Vitenskapelige referanser

Dagsvik og Moen har oppgitt nesten 50 vitenskapelige referanser, inkludert navn våre lesere gjenkjenner: Curry, Koonin, McKitrick, Christy, Essex, Scafetta, Svensmark og Zharkova. Dessuten har de som referanser forskning fra følgende medlemmer av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd: Wibjørn Karlèn, Fritz Vahrenholt og Harald Yndestad.

Dagsvik opplyser til Dagbladet at han fikk «intern motbør» på disse referansene, og viser til Judith Curry som eksempel. Både Woke klimaforskning og en religiøs tilnærming til klima later fortsatt til å ha sine tilhengere i SSB, men disse kreftene er ikke lengre sterke nok til å hindre seriøse forskere i å komme til orde. Ser vi begynnelsen på slutten for IPCC-leirens politiserte klimaforskning?

Støtt oss ved å dele:

5 kommentarer

  1. Ja, partiet INP våger å lytte til denne artikkelen. De har det faktisk i programmet sitt!

  2. Ciceroforskerne skriver i sin kommentar til SSB at «global oppvarming er egentlig et energioverskudd, hvorav bare en liten andel vises som økt lufttemperatur ved jordoverflaten. Hele 90 prosent av den ekstra energien befinner seg i havet, og den energi-økningen kan på ingen måte avvises som naturlige variasjoner». Saken er vel heller den motsatte. Varmestråling fra atmosfærisk CO2 blir absorbert nær-mest i overflatehinnen i hav. Lysstråling fra solen derimot går dypt ned i vannet før den blir absorbert. I rent vann kan blå (energirik) stråling nå langt over 100 meter. Det er vel heller slik at energi-økningen ikke kan «avvises» som resultat av varmestråling fra atmosfærisk CO2.

  3. Men hva er den egentlige sammenhengen mellom CO2 og temperatur?
    Årsak MÅ komme før virkning, og det finnes IKKE en eneste vitenskapelig rapport som entydig konkluderer med at først så endres CO2 i luften og deretter temperatur.
    Det er omvendt:  
    Temperatur har alltid endret seg først og deretter CO2.  Det viser iskjerneanalyser fra Antarktis og Grønland, og nyere analyser de siste år (Humlum et al. 2013), hovedsakelig pga likevekten med havet, som har 50 ganger mer CO2 enn i luften (Henryloven).
    Her omtales siste rapport som konkluderer med at først endres temperatur som årsak og deretter CO2 som virkning derav:
    Causality and climate | Climate Etc. (judithcurry.com) 
    https://judithcurry.com/2023/09/26/causality-and-climate/
    The results are clear: changes in CO₂ concentration cannot be a cause of temperature changes. On the contrary, temperature change is a potential cause of CO₂ change on all time scales. As we conclude in the paper, “All evidence resulting from the analyses of the longest available modern time series of atmospheric concentration of [CO₂] at Mauna Loa, Hawaii, along with that of globally averaged T, suggests a unidirectional, potentially causal link with T as the cause and [CO₂] as the effect. This direction of causality holds for the entire period covered by the observations (more than 60 years).”
    Dermed kan vi konkludere at endring i CO2 umulig kan være årsak til endring i temperatur eller klimaendringer. 

  4. Cicero trekker frem havet i sin kritikk: «Global oppvarming skjer fordi det lagres mer energi på kloden. Rundt 90 prosent av denne energien lagres i havet. Men forskerne har bare analysert målinger av overflatetemperatur.» (Aftenposten)

    Er det EN ting som har vært frontet av FN og IPCC så er det 1.5 gradersmålet. Det handler vel om temperaturen på jordoverflaten? Altså akkurat det SSB analysen har sett på.

    Lange tidsserier av havtemperaturene har man vel heller ikke.
    Er dette en valid kritikk fra Cicero ?

    Jeg synes det virker mest som en avledning.

  5. Havet kan lagre 1000 ganger så mye energi som lufta, så det er 99.9 % som lagres i havet og ikke bare 90%. Denne bufferen gjør at vi har all verdens tid å reagere på eventuelle klimaendringer.

Kommentarer er stengt.