Det går mot en ny vinter i Tyskland og forbrukerne i landet kan se frem til enda høyere strømpriser i nær fremtid. Her er to elementer fra landets stadig mer geniale energipolitikk.
Solcelledrevet gatebelysning
Menneskeheten har forlengst funnet ut at man vil ha gatebelysning i byer og tettstedet etter at det blir mørkt om kvelden. Denne utfordringen har lenge vært løst på flere praktiske måter, men nå har tyskernes hang til å bruke energi fra sol og vind til det meste tatt en smule av, for å si det pent. Solcelledrevet gatebelysning er av en eller annen pussig grunn ikke tatt i bruk før nå. 5 helt nye lyktestolper er satt opp i byen Gescher hvor de har sett lyset. En veistump på 1500 meter forbeholdt syklister og gående skulle få belysning med dette prosjektet og intensjonen var selvsagt at sollyset om dagen skulle sørge for energi nok til lampene etter at sola har gått ned. Men det er stort sett mørkt her hver eneste kveld. Byen har brukt 28.000 Euro på dette geniale prosjektet.
Bymyndighetene som er bitt av den grønne galskapen forsvarer prosjektet og hevder at 5 lamper er bedre enn 0 lamper helt uavhengig av om det er noe lys i dem. Dette er vel et godt prosjekt for det nye byrådet i Oslo?
Galopperende strømpriser i Tyskland
Dette blir resultatet av regjeringen Merkels siste bokføringstriks for å oppfylle kravene til reduserte CO2-utslipp. I første omgang øker strømprisene med 4% allerede fra januar 2016.
Myndighetene har ifølge denne pressemeldingen fra visekansler Gabriel blitt enige med kraftselskapene Mibrag, Vattenfall og RWE om at en rekke kraftverk som bruker brunkull skal overføres til en strategisk reserve for elforsyningen (“letzte Absicherung”), hvor de istedet for å være i regulær drift skal være i standby i 4 år for å dekke akutte behov dersom sola ikke skinner eller det ikke blåser sånn akkurat passelig for vindmøllene. Dette er selvsagt svinedyrt, og de 3 kraftselskapene skal ha en subsidie på 1,61 milliarder Euro over 7 år. Myndighetene ønsker å stenge disse kraftverkene etter 4-7 år, siden de har for store utslipp av plantematen CO2,. Her er utfordringen at det ikke fins en lov som kan brukes for å nedlegge mot selskapenes vilje. Selskapene må derfor bestikkes subsidieres.
Inntil videre har EU en felles intensjon om å redusere CO2-utslippene og Tyskland er blant minoriteten i EU som faktisk gjør noe for å nå disse målene. Det pågår en desperat jakt etter tiltak som kan få CO2-utslippene ned til et lavere og mer politisk korrekt nivå. Dette tiltaket skal sørge for å redusere utslippene med ca 12 millioner tonn CO2 i året.
Dette fjerner en kapasitet på 2,7 GW fra stømforsyningen, og dette skal skje i etapper fra januar 2016. Da gjenstår det bare å se om dette hullet i elforsyningen skal fylles med mer effektiv drift andre steder, eller om det skal satses enda mer på sol og vind. Eller import av Fransk kjernekraft.
Polsk bremsekloss
Litt lengre øst ligger Polen, et land som dekker 90% av egen elforsyning fra kull. Her har man ingen intensjoner om å rette seg etter EUs fromme ønske om å få ned CO2-utslippene. Senest i går nektet Polens president å ratifisere et tillegg til Kyotoavtalen som binder landet til å redusere utslippene av CO2. Når slikt skjer rett i forkant av det store Klimasirkuset i Paris, så er dette er kraftig signal til resten av EU som enten må smøre Polen med andre midler, eller så må resten av EU-landene ta på seg enda større forpliktelser for å hindre en kollaps av EUs samlede klimapolitikk.