Til foreldre og skolebarn som streiket

Dagens tekst til forrige ukes streikende er forfattet av seks medlemmer av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd. Det er flott at barn engasjerer seg i kampen for miljø og klima. Men de har aldri fått vite at det her, som i andre saker, er to måter å se problemene på. Derfor formidler vi fakta som barna bør snakke med sine lærere om.

FNs klimapanel hevder at all klimavariasjon er menneskeskapt. De lager datamodeller for å beregne temperaturutviklingen fremover, basert på hva vi slipper ut av CO₂. Når disse beregningene sammenlignes med de målte temperaturene, gir de for høye tall. Derfor er modellene gale.

På den andre siden har vi uavhengige forskere som vet mye om klimaets historie, og som bruker historien til å finne naturlige klimamønstre som de hevder vil gjenta seg i framtiden, med eller uten utslipp av CO₂.

Klimaet har alltid endret seg. Jorda er nå inne i en periode med istider, som varer rundt 100 000 år. Mellom istidene har vi varmere mellomistider på opptil 20 000 år. Under istidene dannes det store isbreer på den nordlige halvkule, og vannstanden synker i havene. I mellomistidene smelter det meste av isbreene, og havet stiger igjen.

I den mellomistiden vi nå er inne i, har vi hatt både kaldere og varmere perioder enn i dag. I den minoiske varmeperioden for 3 – 4000 år siden var det flere grader varmere enn i dag, og mennesker og dyr hadde svært gode livsvilkår. Samtidig var Norge isfritt. I den postglasiale varmeperioden vokste det skog på Hardangervidda. Alle disse store klimavariasjonene skjedde uten noe utslipp av CO₂.

De uavhengige forskerne har gode forklaringer på hvorfor klimaet alltid endrer seg. For det første står jordaksen på skrå. Dette gjør at vi får årstider med forskjellig temperatur, en kraftfull naturlig variasjon. Men jordaksens skråstilling forandrer seg, og gjør at solinnstrålingen i nord varierer, noe som vekselvis skaper og smelter isbreer i nord. Også jordas bane rundt sola endrer seg, noen ganger er vi nærmere sola, andre ganger lenger fra. Dette er variasjoner med omløpstider på tusener og hundretusener av år, og vi ser at naturen selv skaper alle variasjonene, dag og natt, årstider, istider og mellomistider.

Forskerne har et prinsipp som sier at de samme naturkreftene som tidligere styrte klimaet, styrer klimaet også i dag, og vil styre det i framtiden. I tidligere tider har det ikke vært noen utslipp av CO₂, så det er ingen tvil om at klimaet har blitt både varmere og kaldere, uten at menneskene har bidratt.

Gartnere vet at plantene trives med ekstra CO₂, og øker derfor mengden av denne gassen i sine drivhus. Det gir mer mat og andre planter. Når vi de siste 100 år har fått litt mer CO₂ i luften, kombinert med en mild temperaturøkning på ca 1 grad, så har jorda også blitt så mye grønnere at det tilsvarer det dobbelte av USAs areal. Blant annet derfor har matproduksjonen vokst kraftig. Siden 1960 har verdens kornproduksjon vokst til det firdobbelte, og utsiktene for fortsatt vekst er gode.

Få vet hvor lite CO₂ det er i luften. Ta en liten boks med luft, med 10 000 molekyler. I boksen er det bare 4 CO₂-molekyler. For 100 år siden var det 3 CO₂-molekyler i boksen. De som lager de matematiske klimamodellene hevder at med bare de 3 første molekylene, har vi kun naturlig klimavariasjon. Men med ett molekyl til, som menneskene har bidratt litt med, så mister naturen grepet, og da er klimavariasjonen brått blitt menneskeskapt.

De uavhengige forskerne sier derimot at det ene molekylet har en viss effekt, men at mesteparten av effekten nå har inntruffet, at mer CO₂ vil bidra lite, og at klimaendringene også de siste 100 år er dominert av naturlig variasjon.

CO₂-innholdet i luften øker sakte, så det tar 50 år mellom hver gang et nytt CO₂-molekyl kommer inn i boksen. Men det er også andre gasser i lufta som virker sterkere enn CO₂. Vanndamp (H₂O) er den sterkeste drivhusgassen. I vår beholder er det hele 200 molekyler vanndamp, og virkningen av disse er langt sterkere enn virkningen av CO₂. I tillegg har de uavhengige klimaforskerne vist at Klimapanelets datamodeller er feilaktige, for modellene klarer ikke å gjengi den globale temperaturutviklingen vi faktisk måler.

Jorda har aldri vært et bedre sted for menneskene enn i dag. De viktigste globale problemene, sult, fattigdom, analfabetisme, barnedødelighet og forurensning, har bedret seg med 50 % bare de siste 25 år.

Den norske oljevirksomheten slipper ut mindre CO₂ enn ett enkelt av de store kullkraftverkene i Asia, og det er mer enn 1000 kullkraftverk under planlegging og bygging. Med klimamodellen MAGICC kan vi regne ut at om Norge legger ned oljevirksomheten, vil dette gi en redusert temperatur i år 2100 på mindre enn 0,0005 grader.

Temperatur, nedbør og vind har alltid variert på kloden, helt av seg selv. Vi spør oss: Hvorfor skal den naturlige klimavariasjonen ha sluttet å virke?

Vi tenker også: Det finnes uendelig mange reelle problemer å kaste seg over. La oss konsentrere oss om dem vi kan gjøre noe med: Fattigdom, sult, sykdommer som er lette å behandle, rent vann til alle, utdanning til alle, forurensning og ivaretakelse av klodens økosystemer. La oss slutte med symbolpolitikken, og konsentrere oss om problemer vi kan løse.

Stein Bergsmark
Cand. Real. i fysikk, tidligere seniorforsker, tidligere leder av studieprogrammene i fornybar energi ved UiA.

Rögnvaldur Hannesson
Professor emeritus i samfunnsøkonomi NHH

Hans Konrad Johnsen
Siv. Ing, Dr. Ing., tidligere forskningssjef i Det norske oljeselskap ASA

Morten Jødal
Cand. Real. i biologi

Martin Hovland
Cand. Real. i meteorologi, Dr. Philos., ekspertkommentator for IPCC i AR4 og AR5

Kjell Stordahl
Cand. Real. i statistikk, Dr. Philos.