Temperaturen i Norge stabiliserer seg

Klimanytt nr 272. Redaktør: Ole Henrik Ellestad
Forfattet av Kjell Stordahl.

Etter årsskiftet er det naturlig å gi en oversikt over utviklingen i temperatur i Norge fra år 1900 og frem til 2019. Meteorologisk institutt har siden år 1900 detaljert oversikt over utvikling for nedbør og temperatur i Norge hvert eneste døgn basert på en rekke målepunkter. Disse observasjonene av temperatur er brukt til å lage figurer brukt i dette innlegget.

Det henvises også til Klimanytt 271 som viser temperaturutviklingen i Norge for sommer og vinter. Også her brukes data Meteorologisk institutt, men der er det angitt avvik fra normalen. Her er det oppgitt reell temperatur i °C som grovt ligger 1°C høyere.

Gjennomsnittstemperaturutvikling i Norge 1900 – 2019

Figuren her viser årlig gjennomsnittstemperatur i °C, hvert år (blå søyler), i perioden 1900 – 2019.

Det er tydelig at årlig gjennomsnittstemperatur fluktuerer fra år til år, men det er likefullt en trend i utviklingen. Temperaturen var forholdsvis høy en periode rundt siste verdenskrig med unntak av 1940-42. Deretter var temperaturen forholdsvis lav frem til 1980.

I neste figur er det vist en kurve som er basert på gjennomsnittlig temperatur over en 10-års perioder. Det starter med 10-årsperioden 1900 – 1909, deretter 10-årsperioden 1901 – 1910 etc.

Figuren viser at det har vært en markant temperaturøkning i Norge fra rundt 1980 og frem til starten på 2000-tallet. På 2000-tallet har imidlertid temperautviklingen stabilisert seg.

En sammenligning mellom norske temperaturer og de globale viser at temperaturutslaget grunnet El Nino rundt 2016 er relativt lavere i Norge.

Temperaturutvikling i Norge de siste 20 årene

Neste figur viser ikke glattede data, men årlig temperaturgjennomsnitt, hvert år i perioden 2000 – 2019.

Gjennomsnittstemperaturen for Norge i perioden 2000 – 2019 var på 2,2°C. Også for året 2019 var gjennomsnittstemperaturen for Norge 2,2°C. Det sees at den årlige gjennomsnittstemperaturen fluktuerer litt opp og ned hvert år. Fra år 2014 har imidlertid gjennomsnittstemperaturen gått betydelig ned.

Journalister kan gi feilaktig klimainnsikt

Journalister gir ofte snapshot om klimahendelser som kan gi feilaktig innsikt i klimautviklingen.

Statistikken som figurene er basert på, representerer 365 dager x 20 = 7300 dager. Dette er et voldsomt datagrunnlag i forhold til det enkelte journalister bruker når de refererer til klimahendelser og gjerne trekker konklusjoner basert på det.

Det anbefales ikke å basere seg på rekorder i diskusjoner om temperaturutviklingen. Dette innlegget er et eksempel på at bruk av solid statistikk er mye mer verdifullt.

Temperaturen i Norge følger den globale temperaturen

Det kan påpekes at temperaturen i Norge følger temperaturen på verdensbasis – altså den globale temperaturen som i perioden 1975 – 2000 steg markant for så å stabilisere på et mer stabilt nivå etter år 2000. Dette er også kommentert i kronikken på Forskning.no i 2010.

Ingen tegn til dramatiske klimaendringer

Figuren viser at det ikke har vært noen dramatiske klimaendringer i Norge de siste 20 årene. Den årlige gjennomsnittstemperaturen i Norge har de siste årene gått markant ned i motsetning til de klimaskremslene en konstant får formidlet i media.

Det er grunn til å stille spørsmål om hva som er årsaken til at den norske befolkning ikke får tilgang til informasjonen om at temperaturutviklingen i Norge er helt uproblematisk. Faktisk informasjon holdes tilbake ved at de større aviser og NRK og andre kanaler avviser publisering av denne type fakta.

Støtt oss ved å dele:

5 kommentarer

  1. Finnes det noen tilsvarende data for global temperatur de siste 30 år, med tilhørende pedagogisk smart fremstilte grafer, so legges til grunn for Klimapanelets rapporter?

    • Kan man ha tillit til kurvene? Etter climategates var tilliten tynnslitt. Etter at praksisen med ‘reanalyser’ ble kjent, er tilliten ytterligere svekket. Hvor finner man umodifiserte data? Her er det investert så mye prestisje at man vil sikkert korrigere så mye som nødvendig for ikke å tape ansikt. Man velger selvsagt også en skala på kurvene som gjør at endringene seg kjempestore ut, selv om det kan tenkes å være langsiktig støy. Og at verdens befolkning narres til å tro at hvis man bare får redusert CO2-utslippene, så bli alt bra, er jo det største bløffen.

Kommentarer er stengt.