Medie-Norge er oftest lite flinke med tall, og overskriften «…tellefeil snudde Norges klimaregnskap på hodet…», er enda et eksempel på tull med tall. I motsetning til hva Bergens Tidende og hvitvaskerne i Faktisk.no påstår, så er tallene uendret når man tar hensyn til usikkerheten. Og mediene ignorerer igjen elefanten i rommet. NRKs dekning av saken er mer usaklig, de slipper bare til fem av de galeste grønne for å kommentere. Her er det du trenger å vite.
Faktisk helt feil – enda en gang
Substansen i BT-oppslaget kan kortes ned til to setninger: I fjor på denne tid viste nemlig tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at Norge i 2019 slapp ut 2,3 prosent mindre klimagasser enn i 1990. Nå er tallene klare og viser at utslippene i 2019 var på 51,7 millioner tonn. Dette fremstilles som en vesentlig endring.
For den tallblinde journalist er det magiske tallet 51,5 millioner tonn, fra 1990 og regnet I CO2-ekvivalenter (figuren over), som i seg selv er misvisende på grunn av tallrike feil og mangler (KN 282 og KN 270). Dette tallet skal være frislippene fra 1990, altså referansen man regner alle endringer utifra og som alle politikere dømmes etter.
Vinklingen er som alltid hvorvidt politikerne snakker sant eller usant når de hevder deres egen eller andres politikk har ført til høyere (51,7 mill. tonn) eller lavere (50,3 mill.tonn) frislipp. I tillegg skal det alltid i mediene fordeles skyld. Derfor påstår mediene at Statistisk Sentralbyrå har rapportert feil, og de ignorerer at det er noe som heter statistisk usikkerhet. SSB oppgir 3 % usikkerhet og siden endringen i rapporterte tall er mindre, så blir medieomtalen faktisk helt feil.
Norges utslipp, med tilhørende usikkerhet, var i 1990 51,5 ± 1,5 mill. tonn, og skal i 2019 med nye tall være 51,7 ± 1,6 mill. tonn. Med gamle tall, får vi 50,3 ± 1,5 mill. tonn, og vi ser at med usikkerheten innregnet skiller hverken nye eller gamle tall seg mer enn symbolsk fra utslippene i 1990. For alle praktiske formål er tallene like.
Klimapolitikken
Norges klimapolitikk i snart 30 år, styrt av Kyotoavtale, FNs Klimapanel og Parisavtale, har altså med innregnet usikkerhet bare hatt symbolsk virkning på rapporterte tall for utslipp. Prisen vi betaler for dette har nå passert 40 milliarder NOK bare over årlig statsbudsjett.
For klimaministre som Rotevatn og Elvestuen som har klimakrisen som eget eksistensgrunnlag med tilhørende viktighet av lavere utslipp, er det ødeleggende at utslipp går opp i medieomtalen. Men det er flere som har ansvar for en klimapolitikk som kun får målbar og ødeleggende virkning på din og landets lommebok, fra uvitenminsteren og energiministeren til statsminister Solberg. Illustrasjonen til venstre er hentet fra Høyres nettsted, og hvor energiminister Tina Bru nok en gang avslører at det står dårlig til i regjeringspartiet Høyre.
Faktisk.no greier faktisk å sitere riktig deler av landets klimapolitikk: Ifølge klimaloven skal norske klimautslipp i 2030 være redusert med 40 prosent sammenlignet med 1990. I 2050 skal utslippene være redusert med mellom 90 og 95 prosent sammenlignet med 1990, ifølge «Norges lavutslippsstrategi», som ble lagt frem i 2019.
Men hverken medier eller politikere greier å lese figuren ovenfor fra Miljødirektoratet. Der er det samlet utslippstall fra SSB og fra NIBIO som rapporterer for LULUCF-sektoren (endret arealbruk og skogbruk). NIBIO-tallene er relevante fordi de viser at skogen som naturens eget «Langskip», den vokser så det knaker. Figuren viser klart at Norges klimamål for både 2030 og 2050 er uoppnåelige, og at regjeringens plan for fangst og nedgraving av CO2-molekyler i beste fall er molbopolitikk.
Statistikk og virkelighet
I all statistikk er det viktig at tallene man regner på (populasjonen på fagspråket) skal være mest mulig korrekte. Dette er SSBs ansvar utifra de rammer politikerne setter.
SSB trenger ikke å forholde seg til effekten av CO2, bare hvor mye som er sluppet ut til luft. Der er det flere elefanter, for eksempel at hvert land utarbeider tall som forutsetter at landet slipper ut til sin private atmosfære. Å regne inn eksport og import av utslipp blir for komplisert, og sysselsettingseffekten av klimapolitikkens rapportbehov for statistikere må veies opp mot tallrike mer fornuftige gjøremål, spesielt når rammene savner kontakt med virkeligheten.
Her har SSB innhentet salgstall for autodiesel og marine gassoljer. Hverken SSB eller de som rapporterer er interessert i feil i rapportene, så man har sørget for at de i bransjen som rapporterer ikke skal rapportere salg til andre selskaper som også rapporterer til SSB, slik at man unngår at de samme frislippene blir dobbelt rapportert. Her er «feilen» at en ny aktør har falt mellom to stoler.
Seriøs statistikk er basert på at man skal være minst 95 % sikre på at den ukjente størrelsen man tallfester er riktig, På fagspråket heter dette 95 % konfidensintervall. Tenk på det som at 95 % av virkeligheten skal være med i statistikken. Er man for eksempel bare 90 % sikre på at man tallfester rett, så har man forlatt statistikken og driver med gjetning, og dette er i tillegg til egne statistikkmetoder uten nærkontakt med seriøs statistikk (Dr. Manns Hockeykøllefigur, se KN 228) , en relativt vanlig arbeidsmetode i den politisk korrekte klimaforskning.
Når virkeligheten forandrer seg
Den verden vi lever i er ikke statisk, den endrer seg hele tiden, Her er to relevante eksempler. SSB har ikke fanget opp at det kommer til en aktører som kjøper de omtalte produktene og som ikke rapporterer til SSB. Det er en «feil» som må finnes og rettes, altså bagatellen som mediene fokuserer på.
Tilsvarende har vi for effekten av CO2-ekvivalentene som rapporteres, hvor årets AR6-rapport fra Klimapanelet sier at all oppvarming siden starten av den industrielle revolusjon skyldes mennesket, hvor frislipp av CO2 skal være dominerende årsak. Men virkeligheten har endret seg siden 1990, ifølge vitenskapen, fordi instrumentell tidsandel av den nå kan deles klarere i fem perioder, tre med nedkjøling eller pauser (1896–1910, 1941–1975, og 1998–2013 …) og to sterke oppvarmingsperioder (1911–1940 and 1976–1997).
Hvor flat er kloden?
Elefanten i rommet, som mediene ikke evner å ta tak i, og som politikerne ikke vil forholde seg til fordi de har vedtatt at det ikke er noen elefant i rommet, er som følger.
Våre frislipp av CO2 har de siste 130 år vekslet hele fire ganger mellom å ha oppvarmende og kjølende/pausende effekt på klima. Siden dette strider mot all kjent fysikk og meteorologi, så må hypotesen om CO2s dominerende virkning på klima være feil og skal forkastes. Skal vi være eksakte her, så snakker vi bare om en politisk myte eller en fiks ide, fordi en vitenskapelig hypotese skal være formulert slik at den kan falsifiseres (avkreftes) av spesifiserte observasjoner, noe IPCC-leiren har unnlatt å gjøre.
Norges klimapolitikk forkaster observasjoner og holder fast på CO2-myten, slik at vi får en politikk basert på det tilsvarende absurde spørsmålet: hvor flat kan vi gjøre kloden? Og det er dette fundamentale forholdet de ansatte i Bergens Tidende og hos Faktisk.no ikke forstår, i likhet med alt for mange politikere.
Vi streber her i Norge og bruker milliarder av skattekroner på å redusere vårt mikroskopiske utslipp på beskjedne 51,5 millioner tonn Co2/år. Retter vi øynene mot land som Kina eller India har de et årlig utslipp hver kun på befolkningens pust som ligger ca 11 ganger høyere enn Norges totale utslipp, så kommer jo selvfølgelig industri etc på toppen som er gigantisk.
(ett menneske puster ut ca 0,4t Co2/år, kina har i dag en befolkning på 1,4milliarder, dermed tilsvarer dette et utslipp på 560 millioner tonn årlig kun fra ut pust av befolkningen i Kina, altså 11 ganger høyere enn Norges totale utslipp før annet utslipp blir lagt til)
En kan jo lure hva som egentlig foregår i våre politikeres hode, er man i det heletatt informert og koblet på?
Vi har i Norge bestemt å drive med karbon fangst hos Norcem i Brevik på 400.000 tonn Co2 årlig til en pris på ca 25milliarder kr i en 10 årsperiode.
https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/na8L3a/co2-rensing-kan-koste-25-milliarder
Denne fangsten tilsvarer rensing av pusten til 1million nordmenn da også en nordmann har en årlig utånding på 0,4 ton Co2.
Skal man gjøre galskapen komplett kan vi jo rense pusten av alle kinesere i henhold til Norcem metoden, da vil det koste ca 35000 milliarder kr i en 10 års periode eller rettere sagt 3,5 Norske oljefond.
Alt dette svelges rått uten at det foreligger bevis enten i laboratorier, observasjoner på temperatur måling eller empiriske bevis for at Co2 fører til en sterk global oppvarming.
En kan jo spørre seg selv, er man virkelig villig til å sløse med så mye penger uten å få valuta tilbake?
Vi går jo alle i butikken og handler, de fleste av oss sjekker priser og ser om man kan forsvare varen i henhold til pris, dette gjelder tydeligvis ikke Co2, for her betaler man uten å vite om man får noe tilbake i det hele tatt.
Forstå det den som vil, men vi bør vel snart begynne å sette krav til våre folkevalgte. Vi trenger sårt et bevis som kan forsvare sløseriet våre folkevalgte driver, dette må kunne forsvares hvis en skal fortsette i de baner som i dag.
Dette med det menneskelige utpusten har klimaforskerne tatt hensyn til. Ut fra grunnideen om at naturen kan ta seg av all naturlig CO2 omsetning (Noe annet ville vel være nokså absurd siden det naturlige CO2 kretsløpet har ruslet og gått i milliarder av år), har klimaforskerne kommet fram til at utpust fra mennesker defineres som naturlig og derfor ikke telles med i klimaregnskapet. En skiller altså mellom naturlige utslipp, som utgjør ca. 96% av utslippene og menneskeskapt utslipp som slik klimaforskerne definerer det «Ikke deltar i CO2 kretsløpet» og derfor hoper seg opp i atmosfæren. Det som er spesielt her i klimaspørsmålet er at en ikke bare mellom fossil CO2 og organisk CO2, men det er det som er definert som menneskeskapt og naturlig. CO2 fra vulkaner er naturlig og disse utslippene inngår i det naturlige CO2 kretsløpet. Utslipp fra jordbruk, ku og sau etc. defineres som menneskeskapt og inngår ikke i det naturlige CO2 kretsløpet, mens utslippet fra ville dyr, f.eks. bison og elg, inngår i det naturlige kretsløpet. Når amerikaneren slaktet ned bisonbestanden, der utslippene var naturlig, og erstatter dette med kveg, så er utslippene fra kveg menneskeskapt og skal inngå i klimaregnskapet som utslipp naturen ikke kan ta seg av. Forvirrende? Ja dette er egentlig helt absurd og at politikerne kan kjøpe dette paradokset uten å stille et eneste kritisk spørsmål er helt uforståelig.
Vi bør vel huske at vi snakker bare om fossilt CO2 og ikke blande inn pust som er en del av sirkulasjonen.
Nei, du tar helt feil. Det eksisterer bare ett CO2-kretsløp, hvor biosfæren forbruker all tilgjengelig CO2. helt uavhengig av gassens opprinelse. IPCC-leiren har på høyst tvilsomt og kvasivitenskpelig vis konstruert to kretsløp, ett for naturlig CO2, hvor de innrømmer at molekylet bare er i atmosfæren i 4-5 år, samt et annet kretsløp for ond, kapitalistisk CO2 som er sluppet ut som en forurensning av indusrti og privatbilister og hvor dette molekylet forrykker en påstått naturlig balanse og oppholder seg i atmosfæren i 2-300 år.
Denne konstruksjonen fins det ingen empiriske holdepunkter for, så man har konstruert en modell (Bern-modlelen) som viser dette. Denne modellen er basert på øvrige klimamodeller med alle deres sviktende premisser.
I tillegg til eksemplene nevnt ovenfor av Lønning og Iversen, har vi dette med pellets i energiforsyningen. Pellets produseres ved å likvidere enorme mengder trær, og disse brennes i konverterte kullkraftverk. Utslippene av Co2 er tildels høyere enn ved bruk av kull, men EU har definert CCo2 fra kull som fossile utslipp mens pellets har naturlige utslipp. Dermed kan de i flere vestlige EU-land rasere skogen for å redde kloden.
Nei, vi snakker ikke her bare om fossilt CO2, da hadde teorien vært enklere, men ikke riktigere. Fossilt CO2 fra vulkaner er naturlig og inngår derfor i det naturlige CO2 kretsløpet med en halveringstid på 5 – 6 år. Fossilt SO2 fra forbrenning av olje er menneskeskapt og deltar derfor ikke i CO2 kretsløpet, men forblir i atmosfæren i 1000 år. (Al Gores Nobelsforedrag). Menneskets utslipp fra utpust er naturlig og inngår i CO2 kretsløpet. Som tidligere nevnt er utslippet fra ku og sau menneskeskapt og deltar ikke i CO2 kretsløpet på samme måte som ville dyr.
Politikerne har fått en visjon. Utlandet skal kjøpe denne «unike» norske CCS-teknologien. Men ikke bare det, vi skal også ta imot fanget CO2 og lagre det i Langskip. Dette vil skape mange nye grønne arbeidsplasser. Det skal bli en ny-industrialisering av landet. Det trengs bare politisk vilje for å «legge forholdene tilrette». Hvilket jeg tolker som et ukjent antall milliarder. Ikke rart at norsk industris innovative kraft i dag er innrettet mot hvordan man skal få til fri flyt av penger fra statskassen og oljefondet.
PS: Var det ikke en tysk kansler som en gang uttalte at politikere som får en visjon burde legges inn?