Sysselsetting er hovedargument for havvind

Olje- og energiminister Terje Aasland slapp katta ut av sekken i Nettavisen 21.november da han klargjorde at sysselsetting i norsk industri er viktigste grunn til å bygge havvind i Norge – en satsning på 1000 milliarder til en absurd energiproduksjon NVE advarer mot.

Norsk leverandørindustri, bestående av skipsverftene og teknisk industri langs kysten trenger nye oppgaver etter at offshore-operasjonene ble nedtrappet. Utsettelsen av 26. konsesjonsrunde etter krav fra oljehaterne i SV for ca ett år siden, har avdekket at også sterke krefter i styringspartiet Ap har blitt groomet vekk fra fortsatt utvikling av norsk olje- og gassproduksjon. Nå skal det bare bores litt nær eksisterende funn. Sterke krefter på Stortinget vil sette en sluttstrek for leting, en politikk som er en gavepakke til Putins Russland og klimapredikantene.

Sysselsetting – for enhver pris

Nå bekrefter Terje Aasland i intervjuet med Nettavisens stjernejournalist Magnus Blaker at havvind skal være nysatsningen på norsk sokkel etter oljealderen. Inntrykket er at sysselsetting trumfer alle andre argumenter. Men havvind er notorisk ulønnsomt i motsetning til olje og gass som er særdeles lønnsomt, så «noen» har jobbet knallhardt i ca 10 år for å lure våre politikere til å gå for denne geniale nysatsningen – havvind som et nytt bein å stå på for norske bedrifter i mange tiår.

Norsk havvind har tre dimensjoner: Mer fornybar energi og mulighet til å kutte klimagassutslipp. Men aller viktigst er det at vi lager et nytt fundament for norsk leverandørindustri …


Terje Aasland i Nettavisen, 21.november 2023

Lobbyister groomer Stortinget

Disse «noen» er følgende lobbyister som i årevis har lokket og manipulert et Storting hvor yrkeserfaring fra næringslivet og evnen til å regne er mangelvare:

Havvind-bandittene Åslaug Haga og Stein Lier-Hansen. Fotomontasje med kilder: Aftenbladet til venstre, Foto NTB/Beate O. Dahle, til høyre offisielt pressefoto fra Norsk Industri.

Åslaug Hagas Fornybar Norge har allerede tapetsert store deler av Norges natur med ulønnsomme vindmøller som leverer upålitelig energi til fantasipriser. Vannkraftbransjen tvinges til å levere balansekraften som må supplere vindkraft, og regningen for dette sendes i hovedsak strømkundene i fylkene som høyere nettleie. For havvind blir denne regningen vesentlig høyere ifølge NVE. Paradoksalt fratar nå SP-politiker Haga landbruket statusen som de mest subsidierte i Norge, heretter skal havvind trumfe all annen subsidiering av næringsliv. Hennes øvrige politiske liv beskrives godt i Aftenbladet.

Stein Lier-Hansens Norsk Industri er en effektiv og anonym lobbyist for medlemsbedriftene, skipsverft og teknisk industri i Norge. Deres lokkeduer til politikere er konseptet at bedriftene skal gå fra å utvikle og levere til offshore, til å levere til den antatt nye vekstbransjen, havvind. Målet er ikke bare norsk sokkel, men å bli verdensledende. Å få politikerne til å kjøpe ti fugler på taket heller enn en i hånden, ser at til å ha gått i boks ihvertfall hos Terje Aasland. Han viser i Nettavisen til SINTEF for hjemmemarkedet på 30 gigawatt, med 1000 milliarder investert.

Det er en veldig fin bro mellom olje- og gassindustrien og offshore vind, spesielt flytende vind, med den kompetansen, erfaringen og teknologien som vi har utviklet gjennom 50 år.


Terje Aasland i Nettavisen, 21.november 2023

Subsidiesluket havvind

For disse bandittlobbyistene spiller det ingen rolle om havvind er lønnsomt eller et subsidiesluk, fordi staten betaler for det bedriftene skal levere, men i utgangspunktet hevdet man i denne groomingprosessen rettet mot broilerpolitikerne, at havvind er lønnsomt, og at dette er framtiden etter oljen.

Begge disse lobbyistene bruker klimakrisen som argument, supplert med et oppdiktet kraftbehov som trengs for å forsyne fremtidige luftslottprosjekter med energi, se skjermklipp av oppslag i E24 hvor biologen Lier-Hansen misjonerer om kapp med andre aktører på presentasjonen av DNV-rapporten «Energy Transition Norway».
Her er budskapet at Norge skal ha skyhøye strømpriser i overskuelig framtid, dvs i minst de neste ti årene. Og at Norge er langt fra å nå klimamålene på grunn av energimangel.

Underforstått, med nok energi kan Norge nå klimamålene. For broiler-politikere er en slik enfoldig logikk uimotståelig, til tross for at klimamålene fra Paris-avtalen ifølge Cicero-forskere både er uoppnåelige og uvitenskapelige.

I neste omgang, da myten om lønnsomhet i havvind kollapset, ble narrativet til at subsidier må til i en etableringsfase, før det hele senere blir lønnsomt. Men fra England som har satset voldsomt på havvind i mange år, og hvor etableringsfasen er et tilbakelagt stadium, ser man at det ikke finnes lønnsomhet, da et gasskraftverk kan produsere pålitelig energi til 1/5 av prisen fra upålitelig havvind, og det er før man regner inn kablingen fra produsent til konsument samt kostnaden ved balansekraft.

Siste havvindauksjon i England tilbyr leverandørene garantert 3kr/kWh, mens kjernekraft kan levere generelt til 78 øre. Vannkraft i Norge koster som kjent ca 12 øre, hvor vannkraftanleggene har en levetid 4-6 ganger levetiden for vindmøller. Krigen I Ukraina har gjort råvarer og leveranser mye dyrere, og denne globale oppgangen gjelder selvfølgelig også norsk sokkel, selv om Aasland i Nettavisen nekter for dette.

At kraftbransjen ellers må skaffe til veie balansekraft i takt med vindkastene som også destabiliserer elnettet, gjør at nettleien også øker drastisk. Dette er ikke tatt med i regnestykkene til Aasland og gjør at subsidiene han prøver å bagatellisere blir dramatisk mye større.

Lønnsomhet? – tatt av vinden

Dette ble ikke omtalt i Nettavisen: Hva skjer når det blåser godt I Nordsjøen?
Da blåser det selvfølgelig godt både på alle vindmøllene I Nordsjøen og på alle landmøllene langs kysten. I narrativet vi lures til å tro på skal vindmøllene da løse alle energibehov, og bidra til klimafrelse.

Men vet fra før at når det blåser godt, kommer det så mye ustabil kraft inn i elnettene til landene rundt Nordsjøen, at spotprisen på strøm blir negativ. Aktørene i elnettet som må kjøpe strømmen fra vindmøllene, er nødt til enten å betale vindmøllene for ikke å produsere, eller å betale kundene som kjøper strømmen, I stedet for å ta betalt for levert strøm. Handelskonseptet som energipolitikken før var basert på snus altså opp-ned i det grønne skiftet. Uansett valg, er resultatet av mye vind dyrere strøm.

Dette betyr at fornuftig norsk el-politikk ville være å ikke bygge en eneste vindmølle, men etablere importkabler for å «kjøpe» strøm når vi får betalt for å importere, da kan vi også, hvis forholdene legges tilrette, bruke denne energien til å pumpe vannet tilbake opp i vannkraftreservoirene.

Molbo-energipolitikk i fem punkter

Lobbyistene har mange triks på lager for å få gjennomslag, her er et lite utvalg.

  • Skjul alt som ikke er fordelaktig, fra første konsesjonssøknad for landvind. Sørg for at strømselskapene ikke får lov til å opplyse konsumentene hvor mye av strømregningen som er subsidier (el-sertifikater). At subsidier til mølleeiere går til skatteparadis i utlandet er helt ok.
  • Spill på lag med klimapredikantene, dette må til for å redde kloden fra klimakrisen. Da tør nesten ingen å stille kritiske spørsmål.
  • Spill på lag med nyttige idioter som ivrer for det grønne skiftet (hydrokarboner er fy-fy, mens vind er frelse), inkludert de som har fått millionbeløp fra Russland. Hint: Concerned Scientists.
  • Skap strømknapphet i dag ved elektrifisering av sokkelen, og dikt opp et fremtidig behov basert på teknologi som ikke eksisterer, f.eks. batteriluftslott og fantasier som hydrogen og ammoniakk som alternative energibærere. Skjul at fantasiene krever nye subsidier.
  • For å hindre at billig vannkraft skal dekke økt strømbehov, gi særvilkår til vind mens vann straffes, og bygg utenlandskaber til kontinentet som importerer kontinentets strømpriser, slik at prisforskjellen i Norge mellom vannkraft og vindkraft blir mye mindre.

Oppsiden for Norges befolkning er ?

De 5 punktene over er gjennomført med sterkt økende strømpriser som resultat, tildels med sterke protester mot denne konfiskasjonen av levestandard fra befolkningen. Støtten til innbyggere som kompenserer for skyhøye strømpriser, skal fjernes så raskt det lar seg gjøre.

Resultatet av dagens politikk er at både NVE og andre aktører varsler høye strømpriser fram til 2030, på et nivå 2-3 ganger markedsprisen fram til 2021. Så sent som i 2020 anslo NVE en strømpris i snitt på 38 til 42 øre pr kWh opp mot 2040, utenom nettleie og avgifter. Men det var før man tok inn over seg at de to siste strømkablene ut av Norge ville fungere som importkabler for kontinentalt prisnivå.

Det er mye usikkerhet i kalkylene av fremtidig strømpris. Forventet underskudd på strøm kan reduseres eller skifte til overskudd dersom energiluftslottene kanselleres, på den annen side kan et par bikkjekalde vintre drive etterspørselen opp, det samme gjelder hvis Ukraina-krigen fortsatt pågår i 2030.

Både en modernisering av vannkraftanleggene og skatteregimet for vannkraft kan gi oss mer kraft til en bagatell av prisen for havvind, Også atomkraft i seriebygde modulære reaktorer vil lett utkonkurrerre regjeringens havvind-fantasier.

Oppsiden for Norge eksisterer ikke når det gjelder havvind.
Avslutningsvis har redaksjonen noen spørsmål til regjeringen:

Hvorfor kan ikke regjeringen stimulere industrien til å investere i noe vi trenger?
Hvorfor er industriminister Vestre og olje- og energiminister Aasland allergisk mot markeder som er preget av lønnsomhet?
Hvorfor kan ikke fortsatt olje- og gassutvinning prioriteres?

Støtt oss ved å dele:

5 kommentarer

  1. Veldig bra artikkel! Synd å måtte bruke det forslitte utrykket: Vi ledes nå av tullinger! , men slik er det bare. Sorry!

  2. «Krigen I Ukraina har gjort råvarer og leveranser mye dyrere» skriver forfatteren.

    Det er i beste fall en svært upresis formulering. Det er sanksjonene mot Russisk olje og gass fra USA og EU som har bidratt til det. En har begrunnet det med krigen, men krigen er ikke årsaken. I tillegg kommer naturligvis sprengningen av gassledningene i Østersjøen som en viktig årsak.

    Jeg nevner ikke «det grønne skiftet» og hva det har bidratt til.

    Poenget mitt er at skal en forstå det som skjer må en være presis og ikke blande politiske vurderinger med faktiske forhold. Det er påfallende at en aldri nevner sanksjonene fra vestens side lenger – det er mer enn påfallende.

    • Det blir en avsporing å utbrodere teksten med effekten av krigen samt sanksjonene, når temaet er havvind. Da passer kommentarfeltet bedre til detaljene, og du har selvfølgelig rett i at situasjonen er mye mer kompleks enn det som fremgår av min ene setning.

      Bare økt produksjon av 155 mm ammunisjon har ført til en firedobling av produksjonskostnadene fordi det er sterk konkurranse med andre bransjer om råvarene, og det er som kjent mikroskopisk med russisk olje og gass i artillerigranater.

      EUs sanksjoner mot russisk olje og gass er som en sveitserost, full av hull. Flere land har unntak for russisk olje/gass og EU har som helhet økt sin import av russisk LNG med 40 % siden før Putiins krig startet. (målt som jan-juli 21 mot jan-juli 23), og EU kjøper nå 52 % av russisk LNG-eksport.
      Straks LNG-tankskipene legger til kai i EU og kobler seg til konverteringsterminalene, så strømmer igjen russisk naturgass gjennom EUs gassrørledninger, så gass-sanksjonene er et spill for galleriet. Ikke mulig å ta de seriøst så lenge EU hamstrer russisk LNG.

      Politiske vurderinger trenger seg alltid på, og de fører som regel til at politikere velger å se bort i fra deler av virkeligheten der virkeligheten står i veien for partiprogrammet, i energipolitikken er faktiske forhold stort sett blitt irrelevante i Norge.

      https://www.euronews.com/my-europe/2023/08/30/eu-purchases-of-russian-lng-up-40-compared-to-pre-war-levels-new-study-finds

Kommentarer er stengt.