Storbritannia med ny klimapolitikk?

De siste dagene har det kommet to klare tegn på at Storbritannia skroter sin gamle klimapolitikk: Avskaffelsen av DECC – departementet for energi og klimaendringer, samt utnevnelsen av den åpent klimaskeptiske Boris Johnson som ny utenriksminister viser at noe nytt er på vei inn. Utvilsomt vil det ta tid å få noe konkret på plass – men for befolkningen i Storbritannia går det mot slutten for de mange meningsløse klimatiltakene.

Klimadepartementet skrotes
Mange statlige byråkratier har pretensiøse navn, slik som britenes DECC som hadde ansvar for energi og klimaendringer. Siden klimaet alltid har endret seg, og kommer til å fortsette med det, av helt naturlige grunner, så vil byråkratene som har beskjeftiget seg med dette etter alt å dømme få lite å gjøre. DECC kommer til å bli husket for å ha økt de britiske strømprisene.

Nyskapningen som kommer inn som et resultat av fusjonen av to departementer, ifølge pressemeldingen, med ansvar for de aller fleste men ikke alle det gamle departementets oppgaver, vil hete «Department for Business, Energy & Industrial Strategy». Offisielt vil alt være som før, med de samme ansatte, men klima står plutselig ikke øverst på dagsorden. De viktigste byråkratene har kommet fra «Department for Business, Innovation & Skills.»

Navneskiftet kan være et signal om at alt som har med klimaet å gjøre, nå er klart underordnet behovet for en faktabasert energi- og industripolitikk. Endringen følger en mangeårig anbefaling fra Lord Lawson og GWPF. Det forventes større rokeringer siden britene også trenger et departement for å administrere BREXIT. Derfor kan det hende at tusener av ansatte på kort varsel må omstille seg fra å være klimabyråkrat til å være Brexitbyråkrat.

Reaksjoner etter at grønne journalister har intervjuet alle aktørene i klimakriseindustrien tyder på skuffelse, sjokk og vantro. Det mest fornøyelige står som vanlig i The Guardian, som bruker kraftige ord om det inntrufne. Labours exleder Ed Milliband tweeter «DECC abolition just plain stupid», mens nåværende leder klokelig avholder seg fra å kommentere.

Det gjenstår å se om det nye departementet vil inneholde trojanske hester som kan forsinke den nødvendige omstilling. Helt sikkert er det at klimatroende politikere i parlamentet neppe vil finne seg i det som kommer uten å yppe til strid.

CnRCXlLW8AAshvvBoris Johnson – den klimaskeptiske utenriksminister

Storbritannias mest karismatiske politiker får to interessante oppgaver den kommende tiden: å sette en ny utenrikspolitikk for tiden etter at medlemsskapet i EU er avviklet. Samtidig som han forklarer sine kolleger i den vestlige verden at det er noe fundamentat galt med dagens klimapolitikk.

Her er flere eksempler på hva Boris Johnson har sagt fra før, og det skal bli spennenede å se om han får munnkurv av sin egen statsminister når han er på utenlandsbesøk. En ting er sikkert, vår egen Børge Brende trenger å bli forklart hva som er vitenskap og hva som er oppspinn når det gjelder klimaet.

Om falske værprofeter
Fools who believed that the global warming soothsayers really meant what they said or that they had a clue what the weather would be in the next 10 years. Mer info her, fra GWPF.

Står vi ovenfor global nedkjøling?
Something is up with our winter weather. Could it be the Sun is having a slow patch. Of course it still seems a bit nuts to talk of the encroachment of a mini ice age. But it doesn’t seem as nuts as it did five years ago. I look at the snowy waste outside, and I have an open mind.

Om Parisavtalen
I am sure that those global leaders (who drafted the Paris treaty) were driven by a primitive fear that the present ambient warm weather is somehow caused by humanity. And that fear — as far as I understand the science — is equally without foundation.”

Tiltakene står i kø, en annen interessant utnevnelse er Andrea Leadsom som ny miljøminister. Hun er tilhenger av å gjenåpne jakten på rødrev og kan forhåpentligvis konsentrere seg om miljøet, hvor det er mye ugjort.

Støtt oss ved å dele:

13 kommentarer

  1. Håper selvsagt at det denne gangen virkelig betyr en endret klimapolitikk fra Storbritannias side. Men klok av skade avventer jeg «resultatet»‘. Kan huske jeg hadde visse forhåpninger til Erna Solberg, særlig etter at hun i første nyttårstale ikke nevnte klima med et eneste ord, og den gang tolket jeg det som et tegn på at det verste klimahysteriet var forbi. Men etter litt kjeft fra diverse klimaalarmister fra miljøorganisasjonene og politikken, var hun kjapt tilbake i klimafolden. Håper ikke det samme skjer med Boris Johnsen. Det hadde vært befriende å være vitne til at en toppolitiker fra et stort europeisk land ta kraftig til motmæle mot dagens klimaalarmisme i europeisk politikk. Om så skjer blir det meget interessant å følgje med på medias håntering av dette.

  2. «En ting er sikkert, vår egen Børge Brende trenger å bli forklart hva som er vitenskap og hva som er oppspinn når det gjelder klimaet».
    Sikkert. Men hvem vet hvordan det kan skje? Og vil det ha betydning? Kan hende vet han at dagens norske klimapolitikk er basert på feilaktige teser fra IPCC og kvasivitenskapelige uttalelser fra norske offentlig betalte «forskere»? Han er politiker. Han lever av å snakke politisk korrekt.
    Håpet har fått næring fra hendelsene i UK, og hvis USA blir et annet etter å ha blitt kvitt Obama, vil det kanskje kunne vokse og vise oss en verden hvor vettet har overtatt?

    • Politikerne får de svarene de ønsker. Det som er skremmende er at vitenskapet har latt seg kjøpe. Vi er visst tilbake til middelalderen på flere områder.

      • Hvis det er riktig at de kjøper svar, hvilket nok det er, står det igjen å fatte og forstå hvorfor de ønsker akkurat de svarene som florerer for tiden. Milliarder med kroner blir kastet bort uten nytte. Hvorfor vil de det, som for andre er vanvittig?

      • Politikerne spiller et farlig spill her. Men når svindelen en gang kommer for dagen og folket innser at keiseren er uten klær («du kan ikke lure hele folket hele tiden») blir unnskyldningen «vi måtte jo tro på vitenskapen». Det er vel ingen som tror at noen vil ta ansvar?

        • Nettopp. Derfor blir vitenskapen den store taperen. Politikerne tar ikke ansvar, de velter ansvaret over på rådgiverne dvs, «fagfolkene». Akkurat som de gjør i dag med dieselbiler. «Vi visste jo ikke at diesel gir lokal forurensning». De ble grundig advart, men ønsket kun å høre på dem som skremte med CO2 spøkelset. Historien gjentar seg.

    • Det ser ikke så lyst ut for tiden når det gjelder norske politikere, selv om vi nok har noen skaprealister blant dem, kanskje særlig i Frp. Siv Jensen har jo til og med vært en kort tur ut av klimaskapet. Men foreløpig er nok dette så politisk ukorrekt at vi ikke kan forvente noe særlig fra den kanten med det første. Vår oppgave blir nok heller å opplyse velgermassen. Og der er det vel tegn til lys i tunnelen?

      • Siv Jensen har jo en søster som nok gjør sitt beste for å holde skapdøren lukket.

        Vår oppgave er å opplyse folk flest, ja. Men mange av de «fleste» er forlengst lut lei av alt maset om klima. De er skeptikere, men de er ikke nok engasjert til å gjøre noe aktivt mot flommen av klimakrise-propaganda eller de mange nye avgiftene som skal redde kloden. Både politikere og pressgrupper innen klima vet dette, og de vet også at det ikke nytter å komme med tiltak som de selv hevder må til for å unngå katastrofen, som å kutte i norsk olje- og gassproduksjon.

        Derfor blir det hele et narrespill, lønnsomt for alarmistene, men svært skadelig for vitenskapen.

Kommentarer er stengt.