Stagnasjon av antall naturskader i Norge

Støtt oss ved å dele:

Klimanytt #100, Av Dr. Kjell Stordahl

Det er ingen signifikant økning i antall naturskader i Norge de siste 35 år. Har ikke den jevne økning av atmosfærisk CO2 noen betydning?

Naturskadeforsikringen
Den norske naturskadeforsikringen er en lovpålagt forsikringsordning. Ordningen administreres av Norsk Naturskadepool hvor alle skadeforsikringsselskaper i Norge er medlemmer. Gjennom denne ordningen er forsikringstakerne sikret erstatning ved naturskade som følge av skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd. Alle enkeltskader som dekkes gjennom naturskadeordningen er registrert i Naturskadestatistikken NASK. En stor hendelse, som en flom eller kraftig storm, kan resultere i tusenvis av enkeltskader.

Naturskadedataene
Data over norske naturskader er hentet fra Finans Norge sin Naturskadestatistikk – NASK.
Statistikken er tilgjengelig fra og med året 1980 da den ble satt i produksjon.
Totalt antall naturskader for årene 1980 – 2014 er 268100, mens gjennomsnittlig antall naturskader per år er 7660. De ulike naturskadene fordelte seg som: Stormskader (76,1%), Stormfloskader (5,9%), Flomskader (15,1%), Skredskader (2,5%), Jordskjelvskader (0,4%) og skader ukjent årsak (0%).
Figur 1 viser antall naturskader i perioden 1980 – 2014. Det fremgår av figuren at skadevolumet var spesielt var spesielt høyt i 1992 og 2011. Det skyldtes det som ble kalt Nyttårsorkanen i 1992 og deretter orkanen Dagmar, i 2011.
Figur 1 viser at det har vært en årlig oppgang på 91 naturskader i perioden 1980 -2014, mens figur 2 viser årlig nedgang på 8 naturskader i perioden 1990 – 2014 som er svakt nedadgående. (Klikk for å se større figur, red.anm)

Linjene i figurene viser antall naturskader som funksjon av tiden basert på regresjonsanalyser.

Regresjonsanalysene viser at hverken stigningen i antall naturskader i figur 1 eller nedgangen i antall naturskader i figur 2 er statistisk signifikant på et 5% signifikansnivå.
Stagnasjonen i antall naturskader samstemmer med stagnasjonen i antall ekstremvær som vist i KN99.
KN100fig1og2
Atmosfærisk CO2
I perioden 1994 til 2014 har tettheten i atmosfærisk CO2 økt svært jevnt fra 358 til 400ppm. Statistikken fra CDIAC (Carbon Dioxide Information Analysis Center) viser i tillegg årlig forbrenning av fossilt brensel og sement som fører til økt atmosfærisk CO2. Statistikken viser at denne produksjonen fra 1994 til 2012 økte med 54%. Det er derfor grunn til å undre seg over at hverken antall naturskader øker eller antall ekstremvær øker som vist i KN99 selv om denne forbrenningen har økt med hele 54% i perioden. Det må imidlertid legges til at denne menneskeskapte produksjonen har minimal betydning sammenlignet med andre naturlige variasjoner.

Støtt oss ved å dele:

Én kommentar

  1. Ingen mekanisme eller sammenheng mellom antropogenisk co2 utslipp og «ektreme» værhendelser er vitenskapelig bevist. At dette må diskuteres er i det hele tatt en skam og lener mer mot relegion siden hele ideen om ekstremvær er ett aksiom. Den vitenskapelige metoden skal feires, ikke draes på gulvet i fjøset.

Kommentarer er stengt.