Klimanytt 170, av Ole Henrik Ellestad
CO2-utslipp fra kull eller naturgass påvirker ikke klimaet nevneverdig, viser historiske data. Vanndamp er «drivhus-gassen» som dominerer vårt klima. Den overskygger svake bidrag fra CO2 og metan. Men det er utvilsomt naturgass som gir minst utslipp av CO2 (rundt halvparten) og forurensninger ut i fra veletablert kunnskap om forbrenning og prosess-anlegg. Men Aftenpostens journalister tukler det til og forvirrer leserne ved å «synse» om udokumenterte lekkasjer og irrelevant informasjon. Åpenbart for å prøve å ramme en akseptert og viktig del av norsk petroleumsindustri.
Søndag 25.9 hadde Aftenpostens journalister Arild Færaas og Roar Østgårdgjelten et tosiders oppslag om at «olje og gasslobbyen hevder at gass er dobbelt så bra som kull.” Men hvor er bevisene? Journalistene benytter vanlig opplegg ved å sitere eksperter som generaliserer, siterer irrelevant informasjon og sår tvil ved hentydninger uten håndfaste argumenter. Muligheter for lekkasjer av metan er «synderen». Heikki Holmås og IPCC-tilhengerne trer støttende til i hovedoppslaget i oppfølgingen (27.5), mens Klimadirektør Hildegunn T. Blindheim i Norsk olje får noen få linjer til korrigerende faktainformasjon. Slik er Aftenpostens regi.
Blindheim følger opp med ytterligere informasjon i et separat, beskjedent innlegg. Bevisene er jo velkjente.
Naturgass frigjør betydelige varmemengder gjennom forbrenningen som gir både CO2 og vanndamp, Kullforbrenning gir bare CO2. De grunnleggende forhold om bruk av naturgass har vært velkjent veldig lenge. Effekten varierer med type kull, om spillvarmen benyttes (varmekraftverk) i tillegg til elproduksjon, renseteknologi, energi ved utvinning og transport mm. Generelt er naturgass dobbelt så «utslippseffektivt» mhp. CO2 som kull. Variasjoner rundt dette endrer ikke hoved-konklusjonen. Naturgass utvinnes effektivt og produseres og benyttes i et lukket system med lite utslipp. Forholdene på norsk sokkel er velkjente og dokumenterte på vanlig vis for produksjonssystemer slik Blindheim omtaler.
Kraftverk er energiproduksjon i lukkede systemer i prosessanlegg. Da er journalistenes videreformidling av informasjon om mulige diffuse utslipp av gass til husholdning i Bostonområdet irrelevant. Skal man vurdere bruk i husholdningen separat er gass øredøvende mer energieffektivt enn lokal kullforbrenning – det gjelder ved også for den saks skyld. For ikke å snakke om en bedre miljøfaktor.
Et annet poeng er selvfølgelig de moderne utvinningsmetoder basert på «fracking». Her vil nok muligheten for diffuse utslipp være annerledes enn ved utvinning fra reservoar. Men det bekymrer åpenbart ikke Obama og hans administrasjon som rapporterer bedre utslippsstall for USA ved overgang til gass.
Det er verd å merke seg at alle selskaper som produserer, selger eller kjøper gass, er opptatt av at deres råvare ikke forsvinner. Således legges det kontinuerlig ned mye arbeid for å minimalisere lekkasjer. Sikkerhetsaspektet er en viktig drivkraft for å minimalisere lekkasjene ytterligere, kanskje den viktigste. Og fakling av eventuelle gassutslipp ved olje- og gassproduksjon er velkjent.
Metan finnes i konsentrasjoner i atmosfæren på et par milliontedeler (ppm, øverste kurve, nederst årlige endringer). Dette er forsvinnende lite sammenlignet med CO2 . Effekten av og frykten for metan er således overdrevet. Metan er aktivt i den infrarøde del av spekteret. Men i vår atmosfære absorberer metan stråling i områder der vanndamp allerede absorberer all stråling. Det er ikke noe stråling igjen til metan. Oppe i atmosfæren inngår den i det atmosfæriske system og med bedre evne til å sende ut stråling enn CO2.
La meg omtale følgende enda en gang: Det var bagatellmessig økning i CO2 under oppvarmings-perioden 1920-40. Da CO2 begynte å stige betydelig etter krigen sank temperaturen og begynte først å stige i slutten av 1970-årene. Da kan ikke CO2 dominere klimaet. Det må være noe annet som dominerer, sa verdens ledende klimatolog i siste halvdel av 1900-tallet, Hubert Lamb som var skeptiker til sin død i 1997.
Men slike fakta influerer ikke på Aftenposten som har forlatt sin tidligere policy om å presentere fakta, og istedet følger sin agenda som tar sikte på å markedsføre IPCCs teorier. Aftenpostens journalistiske etikk har gjennom flere tiår endret seg mer enn klimaet.
Viktig at dette blir rett, Metan absorberer i det såkalte atmosfæriske vindu hvor strålene mer eller mindre slipper uhindret ut.
Men dette ble jo ikke rett likevel! Metan absorberer bare på bølgelengder hvor vanndamp tetter nesten 100%. Det er bare ozon som har et absorbsjonsbånd innafor 8-12 mikron vinduet
«Søndag 25.9 hadde Aftenpostens journalister Arild Færaas og Roar Østgårdgjelten et tosiders oppslag om at «olje og gasslobbyen hevder at gass er dobbelt så bra som kull.” Men hvor er bevisene?»
Kull består hovedsaklig av Karbon og forholdsvis lite hydrogen. Når kull forbrennes da slipper det forholdsvis mye CO2 ut i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten.
Gass får sin brennverdi delvis fra karbon og delvis fra hydrogen. Derfor for den samme brennverdien slipper gass ut mindre CO2 i atmosfæren enn kull. For eksempel gassen metan består at et karbon atom og fire hydrogen atomer. Denne gassen bidrar derfor betydelig mindre til drivhuseffekten enn kull. Hydrogen som litt banalt sagt bare består av hydrogen bidrar ikke til drivhuseffekten i det hele tatt. Forbrenning av hydrogen skaper bare vann og dette spiller ingen rolle for drivhuseffekten.
Jeg vet ikke om jeg kommenterer relevant på Klimarealistenes artikkel. Det virker veldig banalt dersom Klimarealistene trekker i tvil at gass bidrar mindre til drivhuseffekten enn kull.
Ellestad skriver: «Det var bagatellmessig økning i CO2 under oppvarmings-perioden 1920-40»
Klimarealistene, med full støtte av Ellestad, har tidligere argumentert for at CO2 innholdet i atmosfæren økte betydelig på 30-tallet:
http://www.klimarealistene.com/2015/04/20/karbonkretslopet-for-og-na/
Har Ellestad nå tatt konsekvensen av at det er umulig å forklare 100 ppm fall på drøyt 5 år fra 1942?
Dette er jo bare spillfekteri fra Raaen, men la meg legge inn en kommentar.
Det har dessverre blitt slik at premissene for debatten legges av IPCC (som Raaen følger). Således er det CO2-målinger fra isbreene i Antarktis som ligger til grunn for IPCCs basis CO2-verdier – også min debattvinkling. Dette gjøres for å vise at IPCCs egne data og resonnementer ikke holder mål. Et hovedpoeng er at menneskeskapte CO2-utslipp begynte først i nevneverdig grad fra 1950. Så den menneskeskapte oppvarming kunne ikke begynne før det (at temperaturen da sank er en annen sak som Raaen burde reflektere over). Oppvarmingen i 1920-40 årene har derfor naturlige årsaker (og med ca like rask og stor oppvarming som dagens periode). Som også verdens desidert ledende klimatolog, Hubert Lamb, påpekte for noen tiårsiden.
Klimarealistene er omforent i at det er mer enn merkelig at IPCC forkaster «en block» 180 000 målinger av CO2 fra ca 1810 til 1964, målinger som etterhvert ble kvalitetssikret og involverer sogar flere Nobel-prisvinnere. Det blir pseudovitenskap å bare henvise til at de ikke er gode nok. Mitt standpunkt gjennom mange år har vært at dettte burde gjennomgås av IPCC-leiren. Selvfølgelig ønsker de ikke det. For da kommer de inn i den «hengemyra» de har laget for seg selv. Alle målinger viser at temperaturen stiger først, så kommer CO2 etter, bl.a. fra havet. Enda viktigere er det at når CO2 har steget en del og etter IPCCs teori skulle «dominere arenaen» – så synker temperaturen. CO2 har ikke engang «kraft» til å holde på temperaturen som synker – og da reduseres også CO2-mengden i atmosfæren.
Derfor er Becks kurver helt i tråd med teoriene for naturlige variasjoner – for CO2-økning har beskjeden effekt. Men CO2-syklusen er komplisert og langt fra forstått fullt ut, så der er det ulike syn. Senere innspill utdyper dette.
Mathismoen er på krigsstien igjen med et lengre innlegg i Aftenposten. Nå blandes plastforurensning i havet inn i klimadebatten. At en «klimaekspert» ikke skiller på klima og forurensning er overraskende. Men når skremmebildet skal males må vel alle midler tas i bruk.
Det har beklageligvis sneket seg inn en feil i teksten. Ved siden av figuren står det: «Metan finnes i konsentrasjoner i atmosfæren på et par milliarddeler (ppb, øverste kurve, nederst årlige endringer)». Meningen var å gjøre om verdien til ppm for å benytte vanlig enhet:
Det skal derfor stå: «Metan finnes i konsentrasjoner i atmosfæren på et par milliontedeler (ppm…».osv)
(Moderator: takk for påpekningen, feilen er nå rettet opp)