Vi ser på solaktiviteten i august måned, med data hentet fra Die Kalte Sonne, nettsiden til forskerne Frank Bosse og Fritz Vahrenholt. Måneden utmerket seg med lav solaktivitet, noe som vil være normalen i resten av denne syklusen før neste syklus starter sommer eller tidlig høst 2021. Noe uvanlig for siste del av en syklus, var det ingen dager i august uten solflekker.
Svak sol i august
Observerte solflekker (SSN – Sun Spot Number) var i august 33,1 som bare er 73% av det forventede denne måneden, utifra gjennomsnittet for denne 105. måned i nåværende solsyklus som startet i desember 2008 – basert på kalkulasjon av observasjoner fra de 23 tidligere solsykluser som vi kjenner tilbake til 1755. Denne måned stod solas nordlige halvkule for 4/5 av det samlede antall solflekker. Solflekkene har en temperatur flere tusen grader lavere enn det øvrige av soloverflaten, men rundt flekkene er det en fakula som er kraftigere enn solen forøvrig og mer enn oppveier solflekkenes reduserte bidrag. Derfor er solen mer aktiv med flere solflekker.
Figuren til venstre viser inneværende syklus 24 i rødt, samt gjennomsnitt for alle tidligere observerte sykluser i blått, med syklus nr 5 i sort – som fant sted midt i Dalton-minimumet i årene 1798-1810. For hver nye solsyklus starter man månedstellingen fra nr 1, man sammenligner så dette månedsnummeret med samme månedsnr i alle de tidligere solsyklusene.
Den gjennomsnittlige lengden på en solsyklus er 11 år, korteste syklus har vært 7 år, mens den lengste har vært på 14 år. De varmeste syklusene har vært de korteste, mens de kjøligere er lengre enn gjennomsnittet. Forrige syklus varte i 12,2 år og denne syklusen kan bli minst like lang.
Akkumulerte solflekkavvik
Nedgangen i solaktivitet ser vi klarere på figuren til venstre. Verdiene her er akkumulerte avvik i solflekkantall for hver syklus i syklusens første 105 måneder. Her ser man tydelig en sterkere solaktivitet i forrige århundre, fra syklus 17 til 23 og figuren viser veldig klart hvor mye svakere inneværende syklus er i forhold til alle disse – tredje svakest etter at observasjonene startet i 1755.
Anomaliene summerer seg til minus 4026.
Spektakulær sol-eksplosjon i september
I løpet av to dager fra 6.september sendte sola ut tre kraftige «flares» (foto fra Die Kalte Sonne), det største (X9.3) av disse onsdag kl 1400 inkluderte sterk røntgenstråling som ioniserte øvre lag av atmosfæren og slo ut radiosambandet for kortbølger og annen kommuikasjon over store deler av kloden, som omtalt her. De superhete gassene som ble slynget ut i vår retning forårsaket et kraftig nordlys natt til fredag og natt til lørdag i forrige uke.
Er det slik at færre solflekker gir et kaldere klima?
Det er lagt til en presisering, slik at siste setning i første avsnitt under ingressen nå lyder:
Solflekkene har en temperatur flere tusen grader lavere enn det øvrige av soloverflaten, men rundt flekkene er det en fakula som er kraftigere enn solen forøvrig og mer enn oppveier solflekkenes reduserte bidrag. Derfor er solen mer aktiv med flere solflekker.
Takk for svaret.
Det er godt samsvar mellom antall solflekker og temperatur.
«Det er godt samsvar mellom antall solflekker og temperatur.»
Det er godt samsvar mellom antall solflekker og innstrålingen av sol til jorda. https://drive.google.com/open?id=0B19Sr_Qmr4GJQnpCU2JoNnl4RHM.
Det er riktig at mindre innstråling virker kjølende. Effekten er imidlertid minimal. Innstrålingenen har vært synkende siden midten av forrige århundre, men effekten av menneskeskapt oppvarming er mye sterke enn avkjølingseffekten: https://drive.google.com/open?id=0B19Sr_Qmr4GJZ3lFQzFYazFPUlE
Den virkningen avkjølingen kan ha, innhentes med bare tre år med menneskelige utslipp av klimagasser (ca. 0.1 W/m2).
Effekten av sola er IKKE minimal, solaktiviteten har vært synkende siden 1991, som var den største topp i solaktiviteten på ca 8000 år. Jfr Usoskin, her:
https://link.springer.com/article/10.1007/s41116-017-0006-9
IPCC-leiren har lagt inn solaktiviteten i sine klimamodeller på en måte som ikke er i samsvar med vitenskapelig metode, for å bruke en høflig formulering.
«effekten av menneskeskapt oppvarming» er imidlertid fortsatt et ikke-observert fenomen, jfr Dr. Tom Wigley som i 1995 uttalte at man i FNs klimapanel ville trenge ytterligere 20 år med global oppvarming før man kunne se vårt fotavtrykk i oppvarmingen. Året etter, i 1996 stanset all signifikant oppvarming og det eneste påfølgende avviket var fjorårets El Nino som krisemaksimeres av alarmistene uten at det er vist at dette avviket har noen effekt på pausen i oppvarmingen.
Dersom du hadde lest artikkelen av Ilya Usoskin som du referer til, så ville du ha lært at 1991 ikke «var den største topp i solaktiviteten på ca 8000 år» som du skriver. Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til slutten av 50-tallet for å fine et større maksimum i solaktivtet. (Se for eksempel figur 1 og avsnitt 4.3.1 i artikkelen).
Å spre rundt seg meg referanser til litteratur som du ikke har lest, imponerer ingen.
Ta en titt på samlede data her, Neutron-monitorene i Oulu og i USA, Svalgaards liste over aktive regioner, og alt det andre. Så det er ingen tvil om at solaktiviteten har vært synkende siden 1991 (syklus 22)
https://wattsupwiththat.com/reference-pages/solar/
Perioden for den siste toppen i solaktivitet var ifølge Usoskin: “the modern Grand maximum (which occurred during solar cycles 19-23, i.e., 1950-2009),”.
Å snakke vekk sola som en vesentlig klimadriver er litt av en Sisyfosjobb, du må nok stå på enda litt hardere, Lindeberg.
Jeg har aldri nektet for at solaktiviteten har vært synkende siden 1991, men jeg sier at den har vært synkende helt siden midten slutten av 50-tallet! Da hadde sola den største aktiviteten på flere hundre år. Dette fremgår helt tydelig av Figur 1 i Usoskins artikkel. Så kommer du med et nytt Usoskin-sitat. Jeg fant ikke dette sitatet i artikkelen, men etter litt undersøkelser finner jeg at det er fra en annen, eldre Usoskin-artikkel fra 2014 som du sannsynligvis heller ikke har lest https://www.aanda.org/articles/aa/pdf/2014/02/aa23391-14.pdf. Dersom du ser på figur 2 i artikkelen du siterer fra, vil du se at sol-aktiviteten på slutten av 50-tallet var den høysete siden år -500 (syklus 19).
Det er en Sisyfosjobb å forklare hvorfor temperaturen stiger når solaktiviteten synker uten å trekke inn menneskeskapte klimaforandringer – og nå rullet steinen ned fra fjellet igjen. https://drive.google.com/open?id=0B19Sr_Qmr4GJM1R5bXU0RG14eG8
Ekstra problematisk er det selvfølgelig fordi i banneret på Klimarealistenes hjemmeside lyder «Det er solen som styrer klimaet» når det åpenbart ikke er noen «klimarealister» som leser vitenskapelige artikler om emnet.
Dette begynner å likne James Delingpole som er klimajournalist på Breitbart og ekstrem klimaskeptiker. Han sa i et BBC-intervju: “It is not my job to sit down and read peer-reviewed papers because I simply haven’t got the time…. I am an interpreter of interpretations.”
Usoskins poeng er at han ser på den samlede solaktiviteten i perioden 1950-2009 som «The Modern Grand maximum». Hvorfor skal det være så vanskelig å skjønne dette?
Hovedpoenget er fortsatt (lagt til 19/9 kl 15.14)
IPCC-leiren har lagt inn solaktiviteten i sine klimamodeller på en måte som ikke er i samsvar med vitenskapelig metode, for å bruke en høflig formulering. Jfr dette brevet fra Wilson i 2008: http://www.klimarealistene.com/wp-content/upload
Solaktivitetens maksimum var i 1958 og ikke 1991.Du prøver å vri deg unna at solaktiviteten har sunket i 60 år, mens den globale temperaturen har økt betydelig i samme periode.
Geir, er denne oversikten fra climate4you over solflekkaktiviteten korrekt?
http://climate4you.com/Sun.htm#Sunspot%20activity%20since%201700
Den viser vel en topp i aktiviteten i 1950-årene? Og at aktiviteten har fallt siden da?
Hvis den er det og hvis solflekkaktiviteten fortsatt er den primære kortsiktige driveren av temperaturen på jorden, så må vel temperaturen snart begynne å falle?
Samme hva man måtte mene i denne strengen, det er vel alltid slik at solaktivitet påvirker tilfanget av kosmisk stråling på Jorda og at øket påvirkning av slike stråler bidrar til øket skydannelse, mer skygge og nedbør og påfølgende redusert global temperatur…
Ikke sant…?
Det vil forhåpentligvi tiden vise. Kanskje vi går veldig spennenede tider i møte . . .?
Til Karsten Herold, din kommentar av 19.sept:
Figuren hos Humlum du viser til er korrekt, og samsvarer med det Usoskin beskrev som et moderne Grand maximum for solaktiviteten (1950-2009).
Det er derimot ikke korrekt som du antyder, at:
«solflekkaktiviteten fortsatt er den primære kortsiktige driveren av temperaturen på jorden»
Det er ifølge naturvitenskapen solens samlede aktivitet (med direkte og indrekte effekter) som sammen med en del astronomiske forhold utgjør den primære driveren av temperatur på vår planet.
Vi har vært innom dette område tidligere, Geir, men da kom vi ikke videre fordi du mente at temperaturen ikke hadde økt?
Jeg husker ikke helt, men det var vel forskjellige 30-års, 100 års og 1000 års sykluser som du henviste til da?
Skulle vært interessant hvis noen av dere kunne presentere en sammenstilling av disse syklusene, som resulterer i at temperaturen fortsetter å øke, istedenfor å falle, etter «hiatus», på tross av alt lavere solflekkaktivitet de siste 50-60 årene.
Jeg synes vel fortsatt at konklusjonen til Solheim (tror jeg det var?) i 2010(?) at den reduserte solflekkaktiviteten ville resultere i lavere temperaturer frem mot 2025 virker veldig logisk, hvis solen fortsatt var den helt dominerende faktoren for temperaturen.
En ide´til en kommende artikkel, kanskje?