Neste møte arrangert av Klimarealistene er på Bekkestua bibliotek tirsdag 26. April 2022, kl 19.00.
Foredragsholder er professor Jan-Erik Solheim. Møteinformasjon her.
I en serie på mer enn 20 foredrag har Klimarealistene presentert fakta om klimaet som til dels er fraværende i media og i undervisning. Hovedspørsmålet er om våre CO2-utslipp vil føre til en klimakatastrofe i slutten av dette århundre?
Vår konklusjon er at eksperimenter og observasjoner viser at mer CO2 i atmosfæren ikke fører til observerbare endringer i global temperatur, og at våre utslipp utgjør en liten del av den observerte CO2-økningen i atmosfæren. Det må derfor være noe annet som styrer jordas klima. Vi lever på en dynamisk klode i stadig endring, påvirket av krefter utenfra og innenfra. Det som dirigerer klimaet over lengre tidsrom er solas utstråling, magnetiske variasjoner, avstanden fra sola og levende organismer.
Den lille istid
En av de kaldeste periodene de siste 10 000 år er Den Lille Istid, hvor de kaldeste årene var fra 1645 til 1710, samtidig med Maunder solminimum, som førte til en temperaturnedgang på ca 1,4 grader Celsius i forhold til dagens temperatur.
Astrofysikeren Valentina Zharlova pekte i en studie i 2020 på at et nytt solminimum kan føre til en nedkjøling på ca 1 grad Celsius fram til år 2053. Året etter utdypet hun sine funn i en ny studie og satte disse inn i en lengre og bredere sammenheng. Hennes rekonstruksjon tyder på at Maunder minimumet var forårsaket av en redusert solinnstråling (TSI) på 0,22 %, eller 3 Watt/m2. Jfr figur 4b fra hennes studie nedenfor. Medieomtale av slik forskning er det lite av, blant annet fordi media har bestemt seg for at det skal være klimakrise med framtidig oppvarming, med vår syndige livsstil med forbruk av hydrokarboner som årsak.
Tallrike studier peker på sola
Årlig kommer det flere hundre studier som peker på naturlige klimaendringer og/eller kritiserer feil og utelatelser i IPCC-leirens rapporter. Men siden politikere flest har bestemt seg for at de bare skal forholde seg til IPCC-leirens klimarapporter, så møtes disse studiene med taushet.
Her er en studie fra 2020 som peker på at solpåvirkning av havstrømmene i Atlanteren er ansvarlige for variasjoner i Europeiske temperaturer. Variasjoner i disse havstrømmene og effekten på regionale temperaturer har vært kjent i over 100 år. Men de som forkynner den eneste rette klimatro vil ikke forholde seg til dette.
Samspillet mellom sol, skydekke og hav er komplisert, og mye tyder på at kosmisk stråling også spiller en rolle slik det hevdes av bl.a Henrik Svensmark. Svensmark kommer til Norge til sommeren og vi håper i den anledning på å kunne tilby et foredrag med ham i Litteraturhuset i Oslo. Mer om dette senere.
Ser vi på grafen for Daltons siste kalde periode fra ca. 1805 til 1820,
Kan det være interessant å vite, at vår suverene dikter Henrik Ibsen skriver
et vers om forholdene i Norge rundt 1809 i sitt dikt om Terje Vigen:
«Så lakket og led det mot krigens år
I atten hundre og ni.
Ennu går sagn om de trengselens kår
Som folket da stedtes i.
Engelske kryssere stengte hver havn.
I LANDET VAR MISVEKST OG NØD.
DEN FATTIGE SULTET, DEN RIKE LED SAVN.
TO STERKE ARMER VAR INGEN TIL GAVN.
FOR DØREN STOD SOTT OG DØD.»
Se denne linken: https://wattsupwiththat.com/2022/04/13/where-have-all-the-clouds-gone-and-why-care/
Pga signifikant mindre skyer slipper mer solenergi ned til bakken, noe som forårsaker øket oppvarming av land og hav. Den underliggende årsaken er i hovedsak vår sivilisasjons påvirkning av jordoverflaten, spesielt bysignaturen. Les det som står i nevnte artikkel, som hir den beste forklaringen jeg noensinne har sett. Øket oppvarming er forårsaket av sola, men den underliggende årsaken er i hoveddak menneskeskapt. Og det har intet med menneskeskapt CO2 å gjøre. CO2-økoningen i atmosføren er også en konsekvens. Are
Ja, Ibsens dikt gjenspeilet uår. Likeså beretningene om Napoleons mislykkede felttog osv.
Det er ikke uten grunn at vi Klimarealister påpeker at kaldere tider kan bli kritisk for en verden på vei mot 10 milliarder. mennesker.
Kannskje på tide at «Ole med kloden» også lærer seg dette. Han har et oppslag i Aftenposten i dag (i går?) med en graf som minner sterkt om en hockeystick og en forklaring som setter strek over alle naturlige variasjoner.