Regjeringen skal igjen månelande

Etter at forrige regjering skulle månelande på Mongstad med en teknologi som ikke eksisterte og en absurd pengebruk (7,4 mrd), så har «månelanding» i moderne språkbruk betydd en uvettig pengebruk, istedet for tilsiktet betydning som  var et banebrytende og unikt prosjekt med satsning på ny teknologi. Jfr KRs tidligere omtale (KN81). Nå går den nye regjeringen i samme fella som forrige – månelandingen er bare oppspinn, og de finner ikke engang riktig planet på lande på.

Begge månelandinger er en kamp mot en ikke-eksisterende klimakrise
Forrige regjering kunne unnskyldt seg med at de hadde misforstått dette med CO₂ i atmosfæren, men at det faktisk er mangel på denne livgivende gassen i atmosfæren later til å være like vanskelig forståelig for mange av politikerne, som det var for Pavestaten å skjønne for ca 500 år siden at det var jorda som gikk i bane rundt sola og ikke omvendt. Istedet kom det bare tøv, fra det noe underlige pip i ettertid om at månelandingen på Mongstad var en betingelse fra SV for å bli med i regjeringen.
Det handlet altså om å kunne regjere. Dengang som nå. Man kan ha forståelse for at forrige regjering ikke kunne kunngjøre at limet som etablerte regjeringen var beslutningen om å bruke 7,5 milliarder på tøv. Dermed kom røverhistorien om at Mongstad-prosjektet var en teknologisk spydspiss, som skulle redde verden fra en krise som ikke kan observeres noe som helst sted ute i den virkelige verden.

FNs politiske klimapanel
Dermed er vi kommet til den store skurken som er godt gjemt i det ufeilbarlige FN-systemet. Det henvises til FNs klimapanel, som ikke har noe annet å vise til enn villedende modeller som de spår i omtrent som kona spådde i kaffegrut i gamle dager. Klimapanelets forskningsleder Tom Wigley sa før 1995 at man ikke kunne se noe fotavtrykk i temperatur fra våre menneskeskapte utslipp av klimagasser. Det man trengte for å kunne identifisere et slikt fotav-trykk, det var flere tiår med fortsatt oppvarming og en økning i gjennomsnittlig global temperatur på en halv grad Celsius. Men det fikk man aldri, og de aller grønneste IPCC-aktivistene mistet i mellomtiden tålmodigheten. De kunne ikke vente og skrev om vitenskapen bak forskernes rygg, slik at IPCC fra og med 1995 mente å kunne identifisere det menneskeskapte fotavtrykk. Da bråket rundt dette startet i 1995 (se Frederick Seitz – ‘A major deception on «Global Warming»‘ (WSJ, 12 June 1996)) forsvarte IPCCs leder denne politiske omskrivningen med at dette var den eneste konklusjonen som regjeringene som utgjør IPCC ville akseptere. Med det fastslo IPCC-leder Bert Bolin ufrivillig at krisen som skulle oppstå grunnet den menneskeskapte andel av den globale oppvarmingen var et politisk vedtak.

Månelandinger som politisk verktøy
Begge de to siste regjeringer med så stor tro på månelanding som en vital del av sin politiske plattform baserer seg altså på at klimakrisen er et politisk vedtak. Erna og Jens med haleheng har med stor omhu bygd opp et hoff av lojale beundrere på akkurat samme vis som keiseren i H.C. Andersens berømte eventyr.
De har bygd opp egne institusjoner for å gi seg selv legitimitet, med Cicero – Institutt for klimapolitikk – som det mest tragiske eksemplet, og med full kontroll over forskningsbevilgningene har de samme politiske miljøene sørget for en nesten total ensretting av naturvitenskapen. Selv det minste hint om at de er på villspor er karriereterminerende, slik at alle oppfører seg som i keiserens hoff i eventyret av H.C.Andersen – ytringsfriheten er stort sett satt ut av spill.

Den globale oppvarmingen har opphørt
De aller fleste av våre politikere latt være å lese i FNs klimapanels siste hovedrapport hvor det står klart i vitenskap-elig del (WG1,kap9, 3-siders faktaboks om «The Hiatus») at den globale oppvarmingen har opphørt. Dette opphøret (en temperaturstigning som statistisk ikke er ulik null!) eller pausen (er de synske?) ble enda en gang bekreftet nå i februar av den herostratisk berømte klimaforsker Michael Mann i denne forskningsrapporten som er godt kjent i de relevante forskningsmijøene. Dr. Mann ble før brukt av IPCC til å blåse opp klimakrisen, så det er oppsiktsvekkende at han nå har snudd og mener at den skremmende oppvarmingen han før så nå viser seg å ha opphørt.

Nå skal Erna og Siv månelande på Fosen
Man skulle tro at med opphøret av global oppvarming så skulle tradisjonell forbybar energi fra vannkraft være godt nok, men nei, nå skal det månelandes igjen. VG hadde en svært treffende kommentar for få dager siden, som beskrev mye av det geniale med dette prosjektet med Europas største samling av fuglekvernede økokrusifikser. Prosjektet viser at de blåblå er i stand til å detaljstyre statlig eide selskap (som har sagt klart fra at dette er ikke lønnsomt) på en så absurd måte at Trond Giske som ble kritisert for det samme, nå fremstår som en amatør i forhold til sittende regjering.

«Vi har ikke lov til å vedta ulønnsomme prosjekter»
Statkraftleder Olav Fjell, sitert i VG

Norge har allerede så mye strøm at vi ikke vet hvor vi skal gjøre av den. Det fellesnordiske markedet for strøm vil ha et overskudd på 42 TWh i 2020. økende til 52 i 2025. Industrielt kunne denne rikelige energien brukes til noe fornuftig, for eksempel til å etablere kraftkrevende prosessindustri. Men nei, istedet for lønnsomme arbeidsplasser, så skal denne energien eksporteres til kontinentet i svinedyre kraftoverføringskabler betalt av deg. Galskapen blir komplett når den eksporterte energien blir produsert med enorme subsidier for så å selges med tap.

Elsertifikatene – Norges mest absurde avgift?
Energioverskuddet burde allerede ha ført til enda lavere strømpriser, men vi ble fra 2012 istedet blitt pålagt en hemmelig grønn skatt i form av elsertifikater hvor din månedlige strømregning belastes uten at du ser det. Din strømleverandør er nemlig pålagt å skjule denne avgiften for konsumentene – du må til en egen statlig nettside for å finne ut av det. De fleste skjønner  umiddelbart at en avgift som er så lite forsvarbar at den må holdes hemmelig for de som skal betale den, ikke er noe annet enn en politisk belastning for de som har vedtatt dette. Dette er altså første gang i Norges historie at en Høyre-regjering forvalter en avgift som er så absurd at de må skjule den for velgerne!

Selv ikke flyseteavgiften er så absurd at den må holdes hemmelig, slik vi ser det med elsertifikatene
Geir Aaslid

Fosenprosjektet
Med denne vindmølleparken skal Statkraft, Trønderenergi og Nordic Wind Power investere 11 milliarder, mot å selge strømmen til en overpris som gir dem en subsidie på anslagsvis 500 millioner årlig. Politikerne har vedtatt at de nye forutsetningene har gjort prosjektet lønnsomt til tross for at det åpenbart er blitt mindre lønnsomt med synkende strøm priser, og dermed har ikke Statkraft noe valg – de tvinges av politikerne til å bygge Norgeshistoriens mest tvilsomme industriprosjekt noensinne.  Det skal bygges hele 278 180m høye, fuglekvernende, flaggermusmakuler-ende økokrusifikser spredd utover Fosen-halvøya, hver med en kapasitet på 3,6 MW. Prognosen er at de fra 2020 vil produsere 3,4 TWh fornybar energi i året.
Det er ikke alt som er kjent, men mønsteret fra f.eks England er at mens man betales for å produsere strøm når det blåser sånn akkurat passe, så kan vindmølleadelen glede seg enda mer når det blåser for mye eller når strømnettet ikke er i stand til å motta strømmen, da skrur man av vindmøllene og får subsidier for ikke å produsere strøm.

Også Nord-Odal får sine økokrusifikser
I kjølvannet av dette geniale industrireisningsprosjektet har Norge nå blitt beriket med et tilsvarende men enda mer genialt prosjekt, vindmølleprosjektet i Nord-Odal. Dette anlegget bygges i et område som er kjent for å ha lite vind, muligens så lite at det bare er 1/3 av det som trengs for økonomisk forsvarlig drift. Som kjent gjennomføres alle til nå kjente vindmølleprosjekter på grunn av de enorme subsidiene som tilflyter smarte investorer, her får man illustrert at det er subsidiene som er hovedsaken.

Gjenbruksverdi som fuglereir?
Den stakkars distriktskommunen vil sitte igjen med store vandaliserte strøk med stygge anleggsveier og rustne monumenter når dette er over, til gjengjeld vil de ha gjenbruksverdien av inntil 40 store fuglereir (28 på Songkjølen og 12 på Engerfjellet). Her i innlandet er neppe vinden så kraftig at vindmøllene blåses over ende.
Den kommunale bestikkelsen er et lokalt driftskontor med 4-6 ansatte og «inntil 8 millioner kroner som tilskudd til nytt skianlegg/skistadion» ifølge avisen Glåmdalen.

Opprydningen når dette er over vil koste. Har kommunen tenkt på det?

Vannkraftsektoren hadde trengt disse milliardene
Levetiden for slike anlegg er betraktelig kortere enn tilsvarende i vannkraftsektoren, som nå plutselig ikke er fornybar lengre i forhold til vind. Elefanten i rommet er selvsagt at Statkraft kunne ha investert 11 milliarder i oppgraderig av vannkraftanlegg og overføringsnett og dermed tilført Norge enda mer strøm og uten at det trengs subsidier i det hele tatt. Dette henger også litt sammen med den iboende trang hos de fleste politikere til å bygge noe vi ikke trenger som et monument over egen fortreffelighet. Det er som kjent lite ære å hente i å legge pengene i vedlikehold av noe som allerede er bygd men som holder på å dette fra hverandre grunnet manglende vedlikehold.
Vannkraften har den fordelen at den er tilgjengelig når den trengs i motsetning til vindkraften som bare destabiliserer strømnettet til uforutsigbare tidspunkter. De store investeringene som trengs i strømnettet for å få distribuert denne energien fra vind, den er selvsagt ikke med i regnestykket.

Uønskede bivirkninger?
Selv om enkelte politikere mister enhver bakkekontakt straks de kommer over fornybarfloskelen, så er det åpenbart at her er det tatt gale beslutninger.
De omfattende subsidiene har hatt store uønskede bivirkninger. ifølge Tord Lien som vil endre systemet, men pussig nok først i 2020 når han selv ikke sitter i sjefsstolen.  Det tyder på at her har Venstre vært på ferde igjen.

Man undres en del over en politiker som beskriver et slikt økonomisk håpløst prosjekt som industriutvikling. Dette er ikke annet enn misbruk av begrensede offentlige ressurser. Det var svært gode grunner til at menneskeheten gav opp vindmøller da man fikk sikrere og rikeligere energitilførsel til lavere pris. Kan Tord Lien eller andre vise til ett eneste vindmølleprosjekt som er lønnsomt uten omfattende subsidier?

Nei, det kan de ikke.

Garantert mer å gjøre for riksrevisjonen
Når riksrevisjonen i fremtiden skal finne ut av hva det var som gikk så galt med så mange milliarder, så blir det enten interessant eller så skal det hvitvaskes. Dette prosjektet er i hovedsak fundert på religiøs tro på mytene om fornybar-het og klimadommedag. Det er åpenbart bare til nytte for mottagerne av subsidiene, samt noen få anleggsarbeidere i en kort byggeperiode. Det er å håpe at riksrevisjonen får bistand av Økokrim. Hvor mye av de årlige subsidiene på 500 millioner vil ende i juridiske konstruksjoner hvor aktørene har tette økonomiske eller familiære bindinger til ymse politikere som har presset gjennom satsningen på vindmøller?