Forfattet av Matt Ridley for The Spectator med utdrag av originalen oversatt til norsk av redaksjonen. Aviser, politikere og pressgrupper har beveget seg jevnt i flere tiår fra en apokalyptisk prognose til en annen (atomkraft, sur nedbør, ozonlaget, kugalskap, nanoteknologi, GMO-avlinger, Y2K-bug …) uten å vente på å bli vist riktig eller feil.
«Hele målet med praktisk politikk,» skrev H.L. Mencken, «er å holde befolkningen alarmert (og dermed insisterende på å bli ledet i sikkerhet) ved å true med en endeløs rekke påfunn, alle imaginære.»
I økende grad, i et overfylt marked for alarm, blir det nødvendig å finne opp skremslene. Flere og flere overskrifter om medisinske eller miljømessige skremsler er basert på publiserte vitenskapelige artikler, men slike som er lite mer enn løgner som hvitvaskes til respektabelhet med litt statistisk taskenspilleri. Noen ganger unnlater ikke eksponeringen av de hvitvaskede løgnene å stoppe skremslene. Dr Andrew Wakefield mistet sin status i 2010 etter at «General Medical Council» fant hans 1998 studie i Lancet med påstand om en forbindelse mellom MMR-vaksinen og autisme å være svindel. Men Wakefield er nå en kjendis og anti-vaksine aktivist i USA og har forlatt sin langmodige kone for supermodellen Elle Macpherson. Anti-vaksine kampanjer er en lukrativ virksomhet.
Så var det ideen om at kjemikalier som bisfenol A, funnet i plast, virker som «hormonforstyrrelser», som forstyrrer menneskelige hormoner selv ved svært lave doser, som startet med en klar svindelstudie som siden har blitt trukket tilbake. Mange lavkvalitetsstudier på BPA har støttet denne teorien, men de har blitt torpedert av høykvalitetsanalyser, inkludert en nylig amerikansk regjeringsstudie kalt «Clarity». Likevel er dette selvfølgelig i stor grad ignorert av media og aktivister.
Vanen med hvitvasking av løgner er i vekst. Tre ganger i den siste måneden, har pseudo-vitenskap florert i media, i historier om insektsutryddelse, plantevernmidler som forårsaker kreft og økt oversvømmelse. Apokaholikernes skamløshet er blatant. De vet at selv om en historie om forestående undergang er grundig tilbakevist, kommer korreksjonen for sent. Lettlurte medier vil ha videresendt overskriften uten å sjekke, så aktivistene har fått inn sine falske nyheter, og kanskje til og med profittert på oppslaget.
Ta historien 10. februar at «insekter kunne forsvinne innen et århundre», som Guardians Damian Carrington skrev, gjengitt av BBC. Påstanden er, som selv flere vitenskapsjournalister og fagfolk nå har rapportert, oppspinn.
Forfatterne av studien, Francisco Sánchez-Bayo og Kris Wyckhuys, hevdet å ha gjennomgått 73 ulike studier for å komme til sin konklusjon at nettopp 41 prosent av insektsarter reduseres og «med mindre vi endrer vår måte å produsere mat, vil insekter som helhet være på vei til utryddelse om noen tiår». Faktisk hadde disse to startet med å søke på ordene «insekt» og «nedgang» i en database, og dermed ignorere alle studier som fant økning for insekter, eller ingen endring i antall.
De kontrollerte ikke at deres funn var representative nok til å trekke tallrike konklusjoner fra. De mistolket selv kildedokumenter for å klandre nedganger på plantevernmidler, der den opprinnelige vitenskapeølige studien var uten konklusjon eller fant motstridende resultater. «Several multivariate and correlative statistical analyses confirm that the impact of pesticides on biodiversity is larger than that of other intensive agriculture practices,» skrev de, og siterte spesielt en studie som faktisk fant det motsatte: at insektmengden var lavere på gårder der bruk av plantevernmidler var mindre.
De stolte også sterkt på to nylige men nå beryktede vitenskapelige studier som hevder å ha funnet færre insekter i dag enn tidligere, fra Tyskland og fra Puerto Rico. Den første sammenlignet ikke engang de samme stedene i forskjellige år, så konklusjonene er knapt pålitelige. Den andre sammenlignet prøver som ble tatt på samme sted i 1976 og 2012, og fant færre insekter ved andre anledning og la skylden på rask oppvarming i regionen, i stedet for noen annen mulig forklaring, som for eksempel tidspunkt for nedbør i de to sesongene. Det viste seg imidlertid at det ikke hadde vært oppvarming: Hoppet i temperatur registrert av den lokale værstasjonen var i sin helhet forårsaket av at termometeret ble flyttet til et annet sted i 1992. Ooopsann.
Den siste halvdelen av historien kan du lese her.