Forfattet av biolog Jon Gulbrandsen.
Teksten er publisert først hos Resett 2.mars, og er gjengitt her med forfatterens tillatelse. Politikere burde ha vært de aller beste av oss, de mest intelligente, de mest kunnskapsrike og mest erfarne, de ærligste, de mest ydmyke, de mest uredde, de med størst integritet og høyest moral. Men mye tyder på at vi har fått det stikk motsatte.
Det kan mange ganger se ut som om vi har fått mennesker med svake deduktive evner, ingen realfaglig kunnskap, liten erfaring og dårlig moral. De virker feige og servile overfor krefter som de oppfatter som sterkere enn seg selv, og de fremstår ofte som selvopptatte og arrogante.
Det finnes noen få hederlige unntak, men politikere av typen Trygve Bratteli og Carl Joachim Hambro er i praksis utryddet fra norsk politikk. Det samme gjelder mannen, som er erstattet av batikk-dundrer, metroseksuelle mannslinger og unge latte-drikkende syklister av ubestemmelig kjønn.
Det ser med andre ord ut som om noe har gått forferdelig galt under selve seleksjonsprosessen av norske politikere. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men det jeg ser er at dagens partiapparater, fra ytre høyre til ytre venstre, spyr ut en politikertype som er kliss like; de ser likedan ut, de er unge og uerfarne, de mener omtrent det samme, og det de mener faller stort sett innenfor rammene av hva en kan forvente av liberale relativister og konstruktivister à la Thomas Hylland Eriksen.
Men dermed gjenspeiler de ikke lenger befolkningen, slik meningen en gang var.
Jeg hørte en gang en jagerflyger og en marinejeger beskrive jobbene sine omtrent slik; «det er en spennende og meningsfull jobb, men med rimelig høy fuck-up faktor». Med det siste mente de at dersom de gjorde en feil, så fikk det synlige og dramatiske konsekvenser som det ville være vanskelig å snakke seg ut av. Klipper du en høyspentledning med halefinnen og må skyte deg ut, er du på førstesidene med en gang, og du har ingen andre å skylde på enn deg selv.
Men jagerflygere og marinejegere er realister, og de har på forhånd vært gjennom en beinhard seleksjonsprosess som effektivt luker ut sinker, så de gjør egentlig ikke så veldig mange tabber.
Dessuten er det slik at selv sinker møter kvalifikasjonskrav. For eksempel må du ha førerkort for å kjøre moped og fagbrev for å vaske golv, så egentlig vet vi alle mer eller mindre hva vi holder på med.
Unntaket er politikere. Dette er den eneste yrkesgruppen som det ikke kreves noe som helst av, noe som er oppsiktsvekkende, fordi de har de vanskeligste, mest ansvarsfulle og høyest betalte jobbene i landet, og hva fuck-up faktoren gjelder, så går de både jagerflygeren og marinejegeren en høy gang.
Men de får altså skjøtte sitt arbeid uten noen form for kvalitetssikring, verken intellektuelt eller karaktermessig, og det får heller ingen konsekvenser dersom de tabber seg ut.
Dette kan forklare ganske mye, slik som da de signerte EØS-avtalen og flere andre grunnlovsstridige avtaler uten en gang å spørre oss, eller da de av uforståelige årsaker slukket FM-nettet og innførte DAB+ som det eneste landet i verden. NAV-reformen og andre reformer er heller ikke akkurat noen suksesshistorier for å si det mildt, og det samme kan sies om fregatter, biodrivstoff, milliardlån til dysfunksjonelle stater, vindmøller, bilfrie byer, utekontorer, karbonfangst, elektriske ferger, resultatløse u-hjelpsprosjekter og diverse regnskogsfond i multimilliardklassen.
Men det forklarer også hvorfor vi ikke lenger har råd til å bygge veier eller å gi kreftpasienter medisiner.
En avgrunn av uforstand
Å dukke ned i bare én av disse sakene, blottlegger en avgrunn av uforstand. La meg bare nevne politikernes brilliante løsning på energispørsmålet: Bort med atomkraft, kull, olje og gass, og inn med vedfyring, sol og vind. Problemet med dette er 286 milliarder i årlige inntektstap, 50 milliarder ut til FN, avskoging, naturødeleggelser, høyere skatter (fordi vindenergi må subsidieres), energimangel (fordi tilgjengeligheten av sol og vind er uregelmessig og begrenset), ekstrem fattigdom og nød.
Jeg vet litt om hva fattigdom betyr, fordi jeg til daglig bor i Burundi, som på IMFs liste er verdens absolutt fattigste land. Men ungdomspolitikerne våre vet svaret på dette, som alt annet; ingen problemer, vi kan bare «leve av havet, tang og tare, smarte bygg, sirkulærøkonomi og bioøkonomi».
Men i virkeligheten legger de opp til at en hel nasjon skal begå kollektivt selvmord, i et håp om at resten av verden skal følge etter oss og gjøre det samme, uten at de vil gjøre rede for hvorfor.
Alt de har er en hypotese som de ikke en gang har forsøkt å falsifisere; nemlig CO2-hypotesen. I korthet går denne hypotesen ut på at menneskelige CO2-utslipp varmer opp jorda og gir oss mer uvær, så mye uvær at det vil gjøre livet vanskeligere for oss.
Men foreløpig er det slik at økende CO2-konsentrasjoner gir oss mindre uvær og færre problemer.
Hypoteser og naturvitenskap
I naturvitenskapen er det slik at vi krever av en hypotese at 1) den skal ha røtter i observasjoner, 2) den skal formuleres slik at dersom den ikke er sann, så skal den være mulig å avsanne (falsifisere), og 3) det må være en statistisk sammenheng mellom de faktorene som hypotesen sier henger sammen.
Hypoteser kan dessuten ikke bekreftes, bare avkreftes, fordi alt du trenger for å torpedere en hypotese er en annen hypotese med samme konsekvens. Derfor våger vi bare å tro på en hypotese etter at den har unngått å bli avkreftet flere ganger, og at den på samme måte har overlevd møtet med konkurrerende hypoteser.
Slik fungerer all naturvitenskap, men altså med ett enestående unntak; CO2-hypotesen. For her sier politikerne, som for øvrig også representerer et unntak, at CO2-hypotesen verken skal testes eller utfordres av andre hypoteser.
Eller som Gro Harlem Brundtland formulerte det i 2007; «det er umoralsk å tvile», og litt senere «Det er ikke behov for noe mer diagnose. Diskusjonen er forbi!» Eller som Venstre sier i sin nye kampanje; «Vi diskuterer ikke om jorden er flat eller om klimaendringene er menneskeskapte.»
Forskningsmidler går derfor bare til regjeringsansatte forskere som ikke utfordrer CO2-hypotesen, og pressestøtten brukes på samme måte; NRK oppretter en egen klimaredaksjon hvis oppgave bare er å forkynne CO2-hypotesen, og avisene sensurerer systematisk bort dissidenter.
Det eneste unntaket er de frie nettavisene, men disse er nå under heftige angrep fra samme hold, hvor de bl.a. blir forsøkt stengt, samtidig som sensuren av de sosiale mediene hardner til.
Uvitende politikere?
Ironien er at politikerne selv bruker sosiale medier, og slik uforvarende blottlegger sin egen uvitenhet. Eksempelvis twitrer unge Sveinung Rotevatn at gresshoppesvermer i India oppstår som en følge av global oppvarming.
Dette er nytt for meg, men kan hende dette er en ny, og forhåpentligvis falsifiserbar hypotese som avventer testing av Cicero? Eller kanskje er det omvendt?
Rotevatn er bedt om å forklare seg, men han avfeier spørsmålet med at han ikke har tid. Men han får støtte av Jan Tore Sanner som serverer følgende non-argumentative argument; «Nå er det alvor!»
Jeg har levd et helt liv i naturvitenskapens tjeneste, men jeg forstår absolutt ingenting av hva juristen Rotevatn og reklamemannen Sanner sier, annet enn at de mener å ha forstått noe som jeg ikke har forstått, og at de, i likhet med fru Brundtland, av en eller annen grunn ikke ønsker å diskutere det.
Men jeg tror svaret er skremmende enkelt: Jeg tror heller ikke politikerne våre forstår noe av dette.
Jeg tror problemet er at forskning styres av politikere, og at politikere styrer med ord, men fordi de ikke forstår vitenskap så godt selv, styrer de med generelle og upresise ord. De angir bare områder som de av ideologiske årsaker synes er viktige, slik som grønne skifter, kaldere vær og flere kvinner, hva nå det skulle være godt for, men det sier de da heller ingenting om. Og det kan kanskje være like greit, fordi de største sivilisasjonene har utviklet seg i varme klimaperioder, og ikke kalde.
Deretter kaster de disse ordene over til byråkrater og sulteforede forskere, som sender de samme ordene i retur som prosjektsøknader (for hva annet kan de gjøre?), og dermed tror de at de har støtte for visjonene sine, mens det de i realiteten har gjort er å bite seg selv i halen.
Likevel, på grunnlag av dette monumentale selvbedraget har de angrepet og avlivet, først samfunnsforskningen, så naturvitenskapen, så riksmediene, for deretter å gå til frontalangrep på uavhengige nettaviser og sosiale medier. Til slutt annonserer de at de vil øke skattene, betale astronomiske beløp til FN, legge ned oljenæringen og så melde oss inn i en slags verdensregjering, hvis jeg har forstått dem rett.
Nok er nok
Ikke uventet reagerer kronekursen med en nedtur, og den norske kjøpekraften svekkes.
Men jeg tror de forstår at nordmenn flest ikke ønsker noe av dette, så de svarer med å dekonstruere oss etter mal av Thomas Hylland Eriksen slik at vi i teorien ikke lenger eksisterer, etter å ha importert en million utlendinger som synes politikernes avnasjonaliseringsprosjekt er en strålende idé.
Nordmenn er riktignok trege, men også vi har en tålegrense, og den krysses når levebrødet tas fra oss.
Historisk sett er det på dette stadiet at revolusjoner oppstår, og revolusjoner er ofte blodige. Advarslene er der allerede, for det er et voksende raseri i befolkningen og det er et opprør i emning. Men jeg tror ikke politikerne ser det, noe som er et klassisk symptom for dekadente og før-revolusjonære samfunn, fra Romerrikets fall til den franske revolusjon og Ceaușescus endelikt. Men de bør være forsiktige, for dersom de fortsetter som de stevner, vil Norge gå mot et nasjonalt sammenbrudd.
Det er svært mye interessant og mye jeg er enig med denne artikkelen i. Likevel skjemmes den av det svært unyanserte syn og tilsvarende påstand at det er mulig å generalisere når man omtaler landets politikere. Det er SELVSAGT ikke mulig. Alle politikere i dette landet kan ikke påta seg ansvaret for alle de feilgrep som er blitt gjort fra landets nasjonalforsamling. Det er for eksempel meget langt fra at alle politikere i Norge kan påta seg ansvaret for utfasing av FM-radioen og innfasing av DAB+.
Derimot har «ledende» politikere i Norge stilt seg slik at de har mistet kontakten med sitt folk og folkemeningen, og de har stilt seg slik at undertegnede er grunnleggende mistenkelig og tvilende til alt de legger frem for tiden, til de grader at jeg tror ikke et dugg på det som blir fremført fra offisielle institusjoner og personer om den pågående «Corona»-pandemien. Jeg tror selvsagt ikke på de såkalte «menneskeskapte» klimaendringene. Og de «forskerne» som sitter og legger inn scenarier på sine PC’er for å lage klimamodeller og kaller det forskning uten å gjøre feltstudier så og si «On location» og observere naturen live, for så å unnlate å falsifisere sin «forskning» ser jeg på som sjarlataner og kjeltringer/svindlere.
Norske topp-politikere har drevet et spill som har gått så langt at de har ødelagt den grunnleggende tilliten mellom det politiske liv og folket de er ment å skulle tjene, i den grad at enhver negativ karakteristikk av den generelle gruppen «politikere» blir sett på som legitim og korrekt, samtidig som den tiljubles av alle de som føler seg sviktet. Og det er mange.
Likevel synes jeg skribenter som den som har skrevet artikkelen jeg nå snart har kommentert, har et ansvar for å være mye mer nyansert enn det som er tilfelle i den ellers utmerkede (etter min mening) artikkelen ovenfor.
Denne slags hatefulle og personlige angrep trekker klimarealistenes arbeide og omdømme ned i søla. Kun saklig og begrunnet argumentasjon ført i et verdig språk kan benyttes som posisjon i debatten.
Jon Gulbrandsen bør ikke gis adgang til å publisere her.
Jeg tror ikke man kommer helt utenom politikken i klimasaken.
Om man så kryssdokumenterte at CO2 ikke har muligheter til å påvirke verdensklimaet til de grader at kommuner og nasjoner erklærer «klimakrise» , så vilel slik dokumentasjon ikke bli tatt hensyn til og de som formidler den vil bli svertet og forfulgt etter alle kunstens regler.
Eksempelvis historien vi alle kjenner i dag:
https://www.politico.com/magazine/story/2015/02/opinion-rich-lowry-climate-change-115518
Over hos Breitbart er det fremdeles mulig å komme til orde for deler av klimavitenskapen:
https://www.breitbart.com/politics/2015/02/23/dr-wei-hock-soons-peers-fire-back-against-global-warming-witch-hunt/
Roten til den klimavitenskapen IPCC forfekter og videreformidles av MSM , diverse organisasjoner og aktivister har rot i politikk.
Derfor er politikken og den aktivistpolitikere riktig adresse for kritikk..
Jon Gulbrandsen har skrevet en god artikkel hvor det er trukket frem linker med et par poeng jeg ikke har sett tidligere.
I dag er det et voldsomt press for å banke igjennom klimapolitikk som ikke vil innvirke på klima i det hele tatt , men kommer til å få enorme innvirkninger på landet vårt , på vårt viktigste verktøy her oppe under Nordpolen – den norske vannkraften , utbygget av skattebetalerne i god tro på vekst og fremgang i dette landet.
Disse tingene er uløselig knyttet til norsk politikk – uansett politisk parti.
Derfor er det viktig å stå sammen og støtte alle gode krefter. Hvis ikke blir det en viss selvbetjening i våre lommebøker og eiendeler vi ikke har sett tidligere i Norgeshistorien.
Takk til Jon Gulbransen for et godt bidrag med nyttig informasjon.
Som en liten påminnelse igjen – Agenda 21/Agenda2030 , hvor klimaskremselet er brekkjernet – delt opp i kapitler , lett leselig om hva politikerne har for planer for deg og meg. Det hele er stivet opp i tillitvekkende språkdrakt slik at ikke maktsyken for å styre våre liv fra vugge til grav kommer for tydelig frem – 40 kapitler for å få med alt i et menneskeliv.
Se spesielt kapitel 23 til kapitel 28 og les avisen om hvor langt aktivistene har kommet.
https://governamerica.com/issues/global-issues/un/agenda-21/agenda-21-full-text
Men gjerne det du mener. Men, hvordan i all verden skal en nå frem til folk som er «ferdig snakket» om et tema som er så vanskelig at de som arbeider med dette til daglig ikke er helt enig? Hvilken «posisjon» skal en da ta? Skal Gro Harlem Brundtland og politikere uten kunnskap bestemme hva som er ferdig diskutert. All den tid det er MYE debatt omkring påstandene om vårt bidrag til været.
Da er muligens ironi og en dose sarkasme et vekkende middel. Ikke minst er beskrivelsen av de nåværende politikere treffende. De har etter eget sigende «ikke tid» til noen diskusjon eller debatt.
At du velger bort Jon Gulbrandsen er en ting, kan du ikke heller velge bort dette nettstedet? Om du blir støtt av bidragsytere. Du finner nok av
tull og fjas som sikkert passer deg bedre andre steder?
Mer forsiktige vendinger er forsøkt i en årrekke, men når politikerne i like mange år har kneblet debatten, nektet å debattere og gitt meningsmotstandere diverse nedlatende merkelapper, da synes jeg det må være lov å svare med samme mynt. Men det er, typisk nok, ikke lov!
Beklager. Jeg liker vanligvis å lese innlegg på Klimarealistene.no som en edruelig stemme mot ensretting og fordumming i saken om menneskeskapte klimaendringer. Som bringer informasjon og tolkninger fra et annet ståsted enn IPCC m/tilhengere. Innlegget handler imidlertid ikke om CO2 eller klima, men generell misnøye med dagens Norge og måten landet styres på. Innlegget skjemmes av slengbemerkninger jeg ikke synes hører hjemme her. Spar meg for sleivspark som «Det samme gjelder mannen, som er erstattet av batikk-dundrer, metroseksuelle mannslinger og unge latte-drikkende syklister av ubestemmelig kjønn.» Hva i allverden!? Jeg kan ikke se det bringer noe positivt inn i klimadebatten. Tvert om en avsporing og et tilbakesteg i saklighet som diskrediterer Klimarealistene som jeg i utgangspunktet støtter.
Stormo; helt enig. Det er unødvendig å grise til denne siden med møl som dette:
«Det finnes noen få hederlige unntak, men politikere av typen Trygve Bratteli og Carl Joachim Hambro er i praksis utryddet fra norsk politikk. Det samme gjelder mannen, som er erstattet av batikk-dundrer, metroseksuelle mannslinger og unge latte-drikkende syklister av ubestemmelig kjønn.»
Jeg er riktignok ikke helt sikker på hva alle disse ordene betyr, men de er neppe skrevet i noen god hensikt. For min del har jeg drukket Latte i svært mange år, helt fra den engang kom til Oslo, og i utlandet for det, og likevel har Latten ikke ødelagt meg som skeptiker. Hvis forfatteren er avhengig av slike utgytelser for å bygge opp sitt eget manns-bilde, bør han gjøre forsøkene et annet sted. Hvem vet, kanskje det blir mann av ham også en gang.
Fantastisk bra skrevet og HELT korrekt!
At det også beskrivelsen av politikere og «mannen» er ustyrtelig morsomt , gjør det hele fullkomment «Det finnes noen få hederlige unntak, men politikere av typen Trygve Bratteli og Carl Joachim Hambro er i praksis utryddet fra norsk politikk. Det samme gjelder mannen, som er erstattet av batikk-dundrer, metroseksuelle mannslinger og unge latte-drikkende syklister av ubestemmelig kjønn.»
Bedre kan det ikke sies!!
Jeg synes det er trist at Klimarealistene publiserer dette. Etter min mening er det i sum ganske irrelevant både ut fra en klimavitenskaplig og klimapolitisk synsvinkel. Fra tid til annen kan det dukke opp lesverdige innlegg i våre politisk korrekte aviser. Senest de siste dager i Aftenposten (https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/pLkAKX/norge-boer-trekke-seg-fra-parisavtalen-kjell-erik-eilertsen) og i Nettavisen (https://www.nettavisen.no/nyheter/kan-vi-stole-pa-klimamodellene/3423931404.html) og her igjen i Nettavisen (https://www.nettavisen.no/nyheter/vi-trenger-storre-apenhet-i-klimadebatten/3423931311.html). Jeg tror det hadde vært positivt om Klimarealistene kunne bidra til å gjøre slike innlegg kjent, eventuelt støtte og utdype dem med kommentarer.
Det er ikke vanlig at jeg finner noe positivt hos Cicero, men her i Nettavisen (https://www.nettavisen.no/nyheter/nordmenn-flest-er-positive-til-klimapolitikken/3423931562.html) hadde de et innlegg med en god sluttappell som mange med fordel kunne merke seg: «For at denne politikken skal ha legitimitet, er det viktig at folk deltar i debatten og føler seg hørt. Det hjelper ikke å klistre merkelapper på hverandre og idiotforklare meningsmotstandere.»
Og mer overbevisende saker er der å lese i Forskning.no. mars måned 2019.
De kan nemlig presentere selveste den statistiske «gullstandarden» hvor man forteller den brave leser at det er 99.99 % sikkert at global oppvarming er menneskeskapt.
https://forskning.no/klima-naturvitenskap-statistikk/ny-studie-9999-prosent-sikkert-at-global-oppvarming-er-menneskeskapt/1299742
Artikkelen taler for seg selv. Mener man at dette skal tas på alvor?
Det hele bakket opp av følgende formel:
» Bevisene har ifølge den nye studien passert et såkalt sigma 5-nivå, noe som er en statistisk «gullstandard». Det innebærer at det bare er 1 sjanse av 3,5 millioner for at klimaendringene ikke er menneskeskapte.»
Det første jeg ser etter er hvem som står bak denne studien og all visdommen – og hvem andre finner vi vel om ikke Benjamin Santer , som forventet er hovedforfatter. Greit å vite at de samme gamle aktørene er på banen fremdeles.
Jeg fordyper meg heller i «The Politically Incorrect Guide to Climate Change» som får god kritikk fra folk med mer nyansert og troverdig syn på klimakampanjen.
«This book arms every citizen with a comprehensive dossier on just how science, economics, and politics have been distorted and corrupted in the name of saving the planet.» —MARK LEVIN
» The Politically Incorrect Guide to Climate Change gives a voice — backed by statistics, real-life stories, and incontrovertible evidence — to the millions of «deplorable» Americans skeptical about the multibillion dollar «climate change» complex, whose claims have time and time again been proven wrong.»
«The climate scare ends with this book.» —SEAN HANNITY
https://books.google.no/books?id=owIxDwAAQBAJ&pg=PT158&lpg=PT158&dq=edward+wegman+report+energy+and+commerce&source=bl&ots=neSKp-L_hQ&sig=ACfU3U3c5tmtrVkM4DpyVmmHXiIlgCVn0g&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjyps2NtIjoAhWNw8QBHaUwC1cQ6AEwB3oECAkQAQ#v=onepage&q&f=false
Jeg bestrider ikke at Gulbrandsens artikkel har gode poenger og til dels er god underholdning og godt skrevet. Min bekymring er den nedlatende og harselerende formen. Det tjener ingen sak at debattantene er bøllete og ufine i formen. Mange i dette forumet bør tenke over det.
Slik jeg ser det er klimarealister noe delt i synet på om og hvordan sarkasmer og ironi benyttes overfor dem som tror blindt på klimapåstandene. Jeg kan ikke kalle dette «klimadebatt», for det er ingen debatt. Om noen klimarealister publiserer dønn seriøse innlegg i aviser og tidsskrifter, blir ikke disse besvart på en slik måte at man kan kalle det «debatt». Selv skriver jeg sarkastiske innlegg i folkelig ånd andre steder enn her. Mitt innlegg nylig om isbjørnen var en tekstkritisk gjennomgang av påstandene i klimarapporten, og derfor relativt fritt for sarkasmer.
Når jeg og andre klimarealister er nedlatende i tonen er det fordi en saklig tone går politikerne hus forbi. De er simpelthen ikke interesserte, saklighet preller av som vann på gåsa. Det eneste som kan få en politiker til å reagere, er faren for ikke å bli gjenvalgt eller å få en toppjobb etter den politiske karrieren er slutt. Våre politikere er populistiske i formen, og derfor også nedlatende og avvisende til klimarealister. Den nye facebookgruppen Folkeopprøret mot klimahysteriet er selvsagt nedlatende i navn og i mengder av innlegg, og det er fullt ut rimelig og politikerne fortjener det. Og det er når der virkelig kommer et folkelig opprør at politikerne skjønner det – og de fleste av dem snur kappa etter vinden. Jeg tror Folkeopprøret må nå flere hundre tusen medlemmer før de blir lagt merke til på en annen måte enn som statsministerens sammensurium-uttalelser og sverting.
Det er særdeles rimelig at klimarealister ønsker å konsentrere seg om ekte vitenskap og også ønsker å unngå den «skvettingen» som skjer i mediene fra begge sider. Jeg skulle ønske det var mulig å ignorere klimapåstandene. Når jeg skriver som jeg gjør er det for å vekke folk flest, og jeg skulle med glede latt være, og heller konsentrert meg om ting jeg er mye mer interessert i. Det er en kamp der ute, og jeg vil ikke nøle med å karakterisere innføringen av tiltak i klimaets navn som dypt religiøs og paganistisk i sin form. Den er også livsfarlig for landet og for den saks skyld for hele verden. Drevet av en religiøs og politisk ideologi ser vi ungdom flasket opp på miljøpropaganda på skolen nå strømme til stemmeurnene.
Det har blitt farlig der ute. Jeg tror vi bare har sett såvidt begynnelsen av ensrettingens virkemidler.
Nå er vel politikere, journalister og byråkrater de blant oss med lavest realfaglig kompetanse. En direkte følge av skolesystemet. Ved å velge de «enkleste» linjene er det her de har mulighet for en karriere.
Men hvordan ligger det an på våre høyskoler og universiteter, hvor de fleste ledere har akademiske titler. De er jo helt fraværende i debatten. Ser en på dreiningen som Teknisk Ukeblad har tatt, er jo «ensrettingen» der like stort som i pressen forøvrig.
Antar mange i Klimarealistenes Vitenskapelige Råd fortsatt har kontakt med disse miljøene.
Kan dere dele noen tanker rundt mulige årsaker?
Nøkternt sett er de fleste ledere ved norske høyskoler og universiteter enige i klimapåstandene, og de er ofte tilbakelente på den måten at de ikke selv har tid til å sette seg inn i dette og at de stoler på FN og de som jobber med «vitenskapen».
Nøkternt sett er det slik at en tidligere redaktør av Teknisk Ukeblad opplyste meg om at redaksjonen hadde det fulle ansvar selv og hadde fritt spillerom fra Tekna. Det er også slik at Teknas ledelse deler den alminnelige oppfatning av klimapåstandene, det har Teknas leder opplyst meg om. Det er så vanskelig å slippe til at det ikke har noen hensikt. Jeg kjenner folk høyt oppe i Teknasystemet som er klimarealister, men de finner det vanskelig og tidkrevende å blande seg inn i gjengs politikk.
Det var vel noe sånt jeg også tenkte meg.
Problemet, slik jeg ser det, er at mens vårt samfunn blir mer og mer teknifisert, så rekrutteres våre politiske ledere fortsatt fra miljøer hvor den «andre hjernehalvdelen» er mest utviklet. Ikke bare her i Norge, men globalt.
Retningen dette nå tar, med fullstendig meningsløse tiltak, vil på sikt føre til reduserte levekår for alle mennesker, somt naturødeleggelser i et omfang vil aldri tidligere har sett.
Den eneste løsningen jeg ser, er at flere med realfaglig kompetanse + yrkeserfaringen, ser sin besøkelsestid og engasjerer seg politisk.
Frp har tydeligvis innsett dette, og plassert Geir Ugland Jacobsen på topp i sin Oslogruppe.
Vi får håpe flere politiske partier følger opp, men det betinger at flere med relevant bakgrunn stiller opp for en samfunnsdugnad.
I kjølvannet av politikernes ville klimaferd opptrer klimaindustrien med kreative tilbud.
:
En dansk nettside kan tilby oppskriften på hvordan man kan gjøre sin nettside klimanøytral – ifølge nettsiden er opplegget godkjent av «Gullstandarden» – hvor selveste WWF står som garantist.
Man kan kjøpe klimakreditter for å kompensere for danske bedrifters hjemmesider som ligger på servere , som krever strøm og avgir store mengder CO2.
https://www.ingenco2.dk/#hvordan
Vi har foreløpig ikke noe tilsvarende , men vi henger med : klimaminister , klimadirektorat , klimakvoter , grønne sertifikater, opprinnelsegarantier , bærekraftdirektører og andre nyttige saker.
Omkostningene for den innsiktsfulle kjøper er begrenset , men den totale effekt er stor, ifølge de som kan dette.
Her kan man nyte forsiden:
https://www.ingenco2.dk/
Å nevne keiserens nye klær her ville være smør på flesk.