Fredag den 22. mars streiket fem prosent av norske skolebarn mot en påstått klimakrise, og senere er det fremkommet en rekke påstander om at planeten dør om ikke utslipp av CO2 dramatisk reduseres.
Dette oppropet er et tilsvar til streikestøtteoppropet fra 25 kulturpersonligheter i Aftenposten i mars. Aftenposten har nektet å ta inn denne naturvitenskapelige ytringen.
Fredag den 24. mai ble det streiket på nytt. Nødvendigvis er disse skolebarnas deltakelse i en debatt om klodens framtid slagordpreget, og mangler refleksjon. I Aftenposten fikk de streikende støtte av 25 «kulturpersonligheter» og akademikere. Det er vår påstand at deres innlegg ikke er basert på solide kunnskaper. Vi har følgende kommentarer til deres postulerte sannheter:
- «Menneskeheten står overfor en trussel uten sidestykke i historien».
Nei, det foreligger ingen dokumenterte fysiske, kjemiske eller biologiske bevis eller eksperimenter som underbygger dette. Ei heller klimahistorikk. - «Vitenskapen er utvetydig, vi er inne i en sjette masseutryddelse, og vi vil rammes av katastrofer om vi ikke handler raskt og resolutt».
Nei. Hva gjelder klimaet, ble det bare i 2018 publisert rundt 500 vitenskapelige artikler som knytter klimaendringene hovedsakelig til naturlige variasjoner. Det er med andre ord faglig uenighet om endringenes opphav. Påstanden om en biologisk masseutryddelse støttes ikke av dem som registrerer utdøing av arter: Verdens Naturvernunion (IUCN). - «Biologisk mangfold utraderes verden over. Havene våre forgiftes og forsures, og de stiger».
Nei, de siste 500 år vet vi kun om 860 dyre-og plantearter som ble utryddet (IUCN). Utrydningstakten er på vei ned, og nesten ingen kjente livsformer er dokumentert utryddet de siste 10 årene. De aller fleste store pattedyr og fugler mennesket har utryddet, forsvant for noen titusener eller tusener av år siden. Forurensningene avtar i det meste av verden, og var mer alvorlig tidligere. Havets pH varierer naturlig: fra Stillehavet til Atlanterhavet, med nedbør i overflaten, årstidene, dypet og døgnet. Disse variasjonene er større enn noen menneskelig påvirkning på havet kan få til. Havets bufferkapasitet er nærmest uendelig, grunnet oppløste salter, og enorme mengder utfelt kalsiumkarbonat på havbunnen. Havnivå er meget komplekst. Lokalt (isostasi) vil det noen steder synke, andre steder heve seg – etter istiden. Jordskorpebevegelser (tektonikk) gir samme effekt. Det globale havnivået (eustasi) synes å være preget av en stabil havnivåstigning, og viser ingen tegn til akselerasjon. - «Flom og ørkenspredning vil gjøre enorme landområder ubeboelige og føre til masse-emigrasjon».
Nei. Det er ingen tegn til økte flommer globalt, og kloden har blitt 14 % grønnere de siste 30 årene. Det tilsvarer et areal med dobbel størrelse av USA. Moderne ørkenspredning er en myte, og Sahel har blitt grønnere. Verden har så langt ikke sett andre klima-flyktninger enn dem som drar fra kalde klimaer, til varmere land. Folk flykter fra korrupsjon, kulturell og religiøs undertrykkelse, krig og vanstyre. - «Klimasammenbruddet er begynt. Det vil komme flere skogbranner, uforutsigbare ekstremstormer, økende hungersnød og tørke».
Nei, det finnes ingen målbare parametre for noe klimasammenbrudd. Det meste av det vi registrerer av variasjoner er uttrykk for naturlige skiftninger. Ingen ting i naturen er stabilt – og det er dette vi observerer. Skogbrannene på kloden avtar, og det finnes ikke noe antropogent fotavtrykk på stormer og uvær. Dødsraten som følge av vær-relaterte hendelser har sunket med 98 prosent de siste hundre år. Til tross for en enorm befolkningsvekst øker menneskers gjennomsnittlige kalori-inntak, og det gjelder også den fattige del av verden. Det er flere grunner til dette, men kombinasjonen av høyere temperatur og mer CO2 i atmosfæren er én viktig faktor bak vår økte matvareproduksjon. Innovasjon er en annen. Veksten i matvareproduksjonen vil heldigvis fortsette. - «Økosystemer vil kollapse, og tilgangen på mat og ferskvann vil bli svekket».
Dette er dommedagspåstander, hvor empiriske kunnskaper peker i motsatt retning. Økosystemer rundt omkring på kloden synes å klare seg utmerket, det er derfor vi stadig kan skyte mer hjortevilt, høste av de store bestandene av torsk, sild og makrell, ser voksende hval- og isbjørnbestander, og flere pingviner i Antarktis. Skogene i de fleste land vokser i areal og har mer skogbiomasse. De fleste land forurenser mindre. Matvareproduksjonen øker. Der det finnes sult, er denne knyttet til fattigdom – som ofte skyldes politisk vanstyre og krigshandlinger. Flere og flere får tilgang til rent drikkevann.
Påstandene i oppropet fra de 25 «kulturpersonlighetene» og akademikerne kommer fra varme hjerter og brennende engasjementer, men mangler balansert naturvitenskapelig dokumentasjon, og synliggjør at kunnskap og kompetanse tilsidesettes. Hva de overser, er den rollen fossile energikilder har hatt for å bringe verdens befolkning ut av slit, sult og fattigdom. Vår velstand er basert på tilgang til rimelig energi. Samtidig har denne energien sørget for at mesteparten av verden har sluttet å hogge ned sine skoger. Når hval- og selartene i våre dager kommer seg etter en nesten utslettende fangst – som hovedsakelig skulle skaffe lys og varme – er det knyttet til rikelig tilgang til fossil energi.
Historien viser at dersom noe har en sterk moralsk stemme, er det våre fossile energikilder. Utviklingsland kjenner denne historien, og vil føre en politikk som sørger for at sulten, fattigdommen, slitet og urettferdigheten reduseres. De vil derfor fortsatt benytte olje, kull og gass. Det er realpolitikkens virkelighet.
Samtidig fremfører «de 25 kulturpersonligheter» sine framtidsvyer som er skremmende, med et økokrati overordnet folkevalgte organer. Dit vil ikke vi!
Professor Karl Inne Ugland, arbeider med sjøpattedyr ved Biologisk institutt ved UiO.
Professor Reidar Borgstrøm; har arbeidet med fersksvannsfisk ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet.
Professor Willy Nerdal; miljøkjemi ved Universitetet i Bergen
Dr. philos Martin T. Hovland; hovedfag i meteorologi, Univ. i Bergen, doktorgrad fra Univ. i Tromsø (marin geologi, geofysikk og biologi)
Professor Gunnar Abrahamsen; forstkandidat ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) – nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Cand. real. Stein Bergsmark,; fysikk med kybernetikk hovedfag ved UiO
Professor Ole Henrik Ellestad; hovedfag ved UiO i fysikalsk kjemi, forskningsleder for petrokjemi og raffinering i Statoil fra 1981, forskningsdirektør SINTEF (tidligere SI) og leder for divisjon for industriell kjemi
Professor Rögnvaldur Hannesson (NHH); doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Lunds Universitet, Sverige
Professor Jens Morten Hansen; PhD i stratigrafi og regional geologi fra Københavns Universitet, direktør for de danske forskningsråd
Ph.D. Göran Henriksson; Ph.D. i astronomi ved Uppsala University
Professor Ole Humlum; Ph.D fra Københavns Universitet, og har vært professor i fysisk geografi ved UNIS, Svalbard
Dr. Ing. Hans Konrad Johnsen; sivilingeniør i petroleumsteknologi ved NTH, doktorgrad ved University of Texas
Professor Claes Johnson; Ph.D i anvendt matematikk
Morten Jødal; cand. real i biologi fra Universitetet i Oslo
Professor emeritus Johannes Krüger; M.Sc. i geografi og geologi ved Universitet i København
Professor Olav Martin Kvalheim; Dr.philos (Kjemometri), Kjemisk institutt, Univ. i Bergen
Professor Nils-Axel Mörner; Ph.D. i Quaternary Geology med spesiell vekt på marin geologi, Stockholm Universitet
Professor Elen Roaldset; dr. philos. fra Universitetet i Oslo (geokjemi, mineralogi, sedimentologi)
Førsteamansuensis Tom Victor Segalstad; Cand. real i mineralogi, petrologi og geokjemi ved UiO
Professor Einar Sletten; Dr.philos (biofysikalsk kjemi), professor ved Kjemisk institutt, Univ. i Bergen
Professor emeritus Jan-Erik Solheim; teoretisk astrofysikk, Universitetet i Tromsø,
Dr. phil. Kjell Stordahl; Cand. real (statistikk) ved UiO Dr. philos NTNU, har arbeidet i Telenor, og har bred forskningserfaring.
Ta en titt på siste utgave av Teknisk Ukeblad (www.tu.no) å se at redaksjonen lar Kristin Halvorsen utfolde seg med hele familien, – ektemann og barn over hele ni sider med store bilder spesielt av henne. Og som sjef for CICERO er hun standhaftig og forteller leserne om klodens fremtidige klima utvikling, – ja stort sett dystre fremtidsutsikter. Og gjett hva dette skyldes?
Mange påstander, og ikke én eneste referanse eller kildehenvisning? Hvorfor det mon tro?
Disse alarmistiske påstandene gjentas med jevne mellomrom fra de samme miljøene. Det blir hver gang påpekt fra naturvitere at dette er skremsler, helt uten dokumentasjon. Her er en imøtegåelse fra 2015, fra Morten Jødal.
https://www.klimarealistene.com/2015/07/13/biomangfoldet-forsvinner-ikke/
Det er dessuten ifølge vitenskapelig metode de som fremmer nye og kontroversielle påstander som skal dokumentere sine påstander. Men kritisk gravende journalister som gjør jobben sin later til å være den eneste utrydningstruede arten vi kan identifisere i dag.
Er vel like godt dokumentert som påstandene til kultureliten? Må nok si at menneskene bak dette oppropet etter min oppfatning har ørlite mer troverdighet enn førstnevnte gruppe. Litt mere Trumphsk svung over førstnevntes beskrivelser.
Er det Aftenposten du tenker på?
Kan ikke forstå at noen ikke kan finne kilder for dette. De fins her i rikelig monn, i en rekke «Klimanytt» og andre innlegg på dette nettstedet. Å parere uttalelser fra vår fremste ekspertise med «manglende kildereferanse» blir både dumt og kunnskapsløst og fortjener egentlig ingen ytterligere kommentar…
Har noen lest dett publisert i DN(Bak betalingsmur)
https://www.dn.no/uten-filter/klimatrussel-mot-demokratiet/2-1-611703
Kanskje du kan legge ut en kopi av artikkelen her ?
Det er ikke alle som har tilgang bak DNs betalingsmur.
Jeg leser med interesse at Stjørdal som kommune nr. 2 i Norge har erklært «klimakrise», og miraklenes tid tid stopper ikke her – Venstres representant, Ragna Straume , representerte den sunne logikk og mente at man må tenke seg om før man gjør rare ting.
Når et parti er nede på 1.9 % oppslutning ser det ut til at det sunne vett kommer til anvendelse – eller som gamle Rockefeller sa det :» Jeg hadde mine klareste tenker da jeg var blakk!».
Nu er det imidlertid slik at nabokommunen Malvik ikke har klimakrise , men nøyer seg med en uttalelse om beredskap og felles anstrengelser for å redde kommunen , Trøndelag , Norge og verden ved ekstraordinær felles innsats.
Her er den samlede informasjon fra tidens åndsliv i kommunesektoren:
https://nearadio.no/nyheter/stjordal-malvik/stjordal-erklarte-klimakrise/19.21696
Artikkelen taler ellers for seg selv.
Denne artikkelen var visst veldig skremmende for Rana Blad. Jeg la inn link til den i kommentarfeltet under dette leserbrevet fra Naturvernforbundet:
Innlegget hadde kun linken og ingen tekst utenom.
Det tok 5 minutter så var kommentaren slettet av moderator.
Jeg la inn følgende kommentar som respons:
«Det tok Rana Blad 5 minutter å slette min kommentar som kun inneholdt en link til en artikkel som er undertegnet av nesten 20 norske professorer samt andre høyt utdannede. Rana Blad bedriver sensur, sensur faktisk, farvel demokrati. Spent på hvor mange minutter denne kommentaren får ligge? »
Vel, det gikk ikke lang tid så var denne også slettet og rett etter det fikk jeg en mail om at jeg er utestengt fra Rana Blads forum i minst 30 dager. Jeg har ikke lagt inn noen kommentarer om klima tidligere bortsett fra en link til «Brev til statsminister Erna Solberg», da som anonym, men den slapp heller ikke gjennom filtret til RB.
Når man ser på nivået i leserbrevet fra Naturvernforbundet og kommentarene under og videre RB’s reaksjon på mitt innlegg så kan man virkelig begynne å lure på hvor dette skal ende. Er dette vanlig praksis i avisene, har dere gjort tilsvarende erfaringer?
Skremmende respons fra Rana blad du fikk Jan Raknes. Dette er fullstendig uakseptabelt i et demokrati, og forsterker bare min vilje til å stå opp mot klimahysteriet!
Du burde kontakte redaktøren direkte og spørre hva som er grunnen til at du er utestengt «i minst 30 dager».
Jeg sendte denne teksten til redaktøren for Rana Blad, Marit Ulriksen:
Jeg mottar bekymringsmelding fra noen av deres lesere over at det foregår sensur og ensretting i deres digitale kommentarfelt.
Blant annet ble lenke til dette oppropet fjernet uten forklaring:
https://www.klimarealistene.com/wp-admin/post.php?post=10198&action=edit
Er denne manglende respekten for ytringsfriheten et arbeidsuhell eller i samsvar med redaktørens ønsker?
Hun svarte som følger:
«Å redigere kommentarfeltene har ingenting med sensur å gjøre. Det er å utøve redaktøransvaret.»
Jeg kunne ikke dy meg og sendte denne i retur, som forblir ubesvart:
«Så du mener redaktøransvaret inkluderer det å sørge for at ingen i Rana skal få vite om oppropet til et tyvetalls naturvitere?
Et opprop som hører naturlig hjemme på førstesiden i enhver avis som fokuserer på objektiv og redelig journalistikk.»
Rana Blads redaktør er nok et eksempel på at pressen svikter demokratiet.
Redaktørplakaten sier følgende:
«En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.
Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger.»
Kanskje noe man kan gå videre på f.eks. til Pressens Faglige Utvalg ?
Jeg har tro på at mye av den dritten menneske slipper fra seg ikke er bra og må korrigeres. Men troen på spådommene til FN’s klimapanel har skapt ubalanse og irrasjonalitet i våre styrende politiske systemer. FN’s klimapanel fremstår som klimasjamaner med spådommer om undergang og fordervelse. Klimasjamanene er kjent gjennom teknikker for å oppnå ekstase og transe i sine budskap fra åndeverdene. Klima og miljø er blitt spørsmål om tro og mening, ikke vitenskap og fakta. Våre forpliktelser til FN’s klima og miljø spådommer må vi tørre å sette sette på prøve.
Det er også en utfordring at så mange akademiske miljøer synes å ha underkastet seg klimasjamanenes tro og spådommer om undergang og fordervelse.
Hvis en skrur ned kokeplaten, kan da temperaturen i vannkjelen stige?
Jeg var nylig i dialog med en av Kristin Halvorsens 80 medarbeidere ved Ccero.
TU skriver: «Hun har grunn til å være stolt over posisjonen de har fått som et av de ledende klimaforskningsinstituttene i verden. De jobber for fult med forsking som skal bli en del av grunnlaget for den neste rapporten fra FNs klimapanel i 2021».
Hans påstand var at havnivået hadde en akselererende utvikling, basert på statelittmålinger.
Vi var enig om at økt havnivå i det vesentlige skylles økt temperatur (termisk utvidelse) og noe issmelting – og varmen kommer fra sola, som han korrekt påpekte.
Mitt spørsmål var da: Hvordan er det mulig at vannstanden kan stiger akselererende når temperaturstigningen de siste 20 årene har gått ned.
Jeg venter fortsatt på svar.
Jeg falt for listen over norske kulturgiganter som foreskriver å redde verden ved å la smårollinger med plakater vise verden hvordan det globale klima skal håndteres. Med kyndig hjelp av de som har underskrevet den friske støtteerklæringen
Den bemerkelsesverdige støtte-erklæringen til passer forsåvidt inn i små-skolen -The big climate bug a booo! osv. Blir spennende å se hvordan fagene fysikk og biologi påvirkes av ekspertjusteringer. Lover ikke godt.
Det som gjorde sterkest inntrykk på folk gjeldende Gert Nygårdshaug ligger fremdeles på nett hos Dagbladet – som et litterært monument – så å si ; ført i pennen etter at ca. 4000 tilfeldige mennesker ble drept:
https://www.dagbladet.no/nyheter/vi-som-ikke-tente-lys-for-usa/65748953
Hej,
Jeg er helt enig med Jer i “Klmarealisterne” og mener at der er gået mode og hysteri i folk, som tror at verden er ved at gå under. Lad os forklare verdens børn, de voksne klimatosser tager helt fejl, således at vi alle med sindsro kan fortsætte vores almindelige liv – me naturligvis SKAL menneskeheden blive bedre til undgå at forurene vores jord med engorme mængder affald!!!
Søren Buch Hansen