Toneangivende klimaforskere som Santer og Mann fra miljøet rundt FNs klimapanels indre kjerne tar i ny forskning et oppgjør både med de mest iherdige aktørene innen klimakommunikasjon og enkelte kolleger som har kommet i skade for å avskaffe pausen eller opphøret av global oppvarming gjennom tidligere forskning. Her følger analyse og kommentarer. Pussig nok er ikke denne delen av klimadebatten avgjordt likevel.
Making sense of the early-2000s warming slowdown
Det vitale som skjer i denne forskningen med klimamodellør John Fyfe som hovedforfatter (Victoria-universitetet i Canada) er at noen av de tyngste ortodokse aktørene i FNs Klimapanel nå setter skapet på plass, for hvem kan vel misforstå følgende formulering:
It has been claimed that the early-2000s global warming slowdown or hiatus, characterized by a reduced rate of global surface warming, has been overstated, lacks sound scientific basis, or is unsupported by observations. The evidence presented here contradicts these claims.
Michael Mann, Ben Santer m.fl i Fyfe et al.
Dermed er det klart at det ikke skytes på det vanlige målet, som er den tause majoritet eller den delen av menneske-heten som forlengst har avvist at FNs Klimapanel er i nærkontakt med sunn naturvitenskap i sine sammendrag som er skrevet av og for politiske beslutningstagere. En av medforfatterne – Ed Hawkins – har snakket ut på sin blogg, ifølge avsløringer fra Judith Curry som har en lengre og grundig analyse her. Denne forskningen er et kraftig oppgjør med:
“These results do not support the notion of a ‘slowdown’ in the increase of global surface temperature” – Karl et al., 2015, Science
“there is no evidence that identifies the recent period as unique or particularly unusual” – Lewandowsky et al., 2016, BAMS
Den første gruppen (Karl Et al – omtalt av oss her) er i vide kretser ansett for å ha produsert politisk korrekt forskning, slik at Klimakonferansen i Paris skulle slippe å bli arrangert mens det var vitenskapelig enighet om at det var en pause eller et opphør i den globale oppvarmingen. Faglig holdt Karl et al aldri mål, og alt vi vet til nå peker mot Det hvite hus som bestiller av den forskningen.
Lewandowsky med sin klimapsykologi stiller i en klasse for seg selv. Dette er klimakommunikasjon på sitt beste, som minner om hvordan man i Sovjetunionen behandlet og tvangsmedisinerte opposisjonelle med gale meninger.
De som kritiseres utmerker seg ved at de simpelthen benekter at det er en forskjell mellom modellene og den observerte virkelighet (se figuren for detaljer), eller de justerer på dataene og statistikkmetodene for å få virkelighten til å endre seg i retning av modellene.
Judith Curry trekker en god konklusjon på sin blogg, som de fleste klimarealister og den tause majoritet vil si seg enige i.
«Overall, the authors are to be congratulated for a very well done and important paper, that given the author list arguably redefines the consensus on this topic».
Judith Curry
Hvorfor er det så stille i media?
Siden dette er banebrytende klimaforskning som klargjør at den globale oppvarmingen langt på vei har stanset eller til og med opphørt, hvorfor er det så musestille blant alle journalistene som vanligvis har det så travelt med å krise-maksimere en menneskeskapt global oppvarming som til nå ikke har manifestert seg noen steder ute i naturen?
Wahington Post ved Chris Mooney har allerede slått opp saken. Er det virkelig viktigere med absurde oppslag om absurd varme i Arktis? Skal den viktige klimanyheten sensureres i Norge?
Klimavitenskap a la IPCC fortsatt på tynn is
Denne forskergruppen som nå går ut og legger pausedisku-sjonen død er for det meste forfattere av rapportene til FNs klimapanel, og Michael Mann er den eneste blant disse som åpent er omtalt som «deltager i en uredelig vitenskapelig prosess». Tidligere forbundskansler i Tyskland Helmuth Schmidt brukte ordet bedrager i en offentlig tale, legg merke til at disse to begrepene betyr akkurat det samme, men den siste er ikke stueren i akademiske kretser.
Hva kan man så kritisere herrene Fyfe, Mann, Santer og Hawkins for? Vel, en god start er å påpeke deres omfattende Orwellianske ordbruk. Den reduserte graden av global oppvarming de forholder seg til er i de snart siste 20 årene redusert til en rate som er mindre enn den statistiske usikkerheten og dermed blir det like korrekt å fastslå at oppvarmingen denne tiden ikke er statistisk forskjellig fra null. Den går litt opp og ned fra år til år i takt med de kunstig varmende eller kjølende observasjonene forårsaket av El Nino og La Nina. Men planeten blir ikke varmere av at vann avgir energi til atmosfæren.
Elefanten i rommet er fortsatt tilstede og den har med årene vokst seg stor og fet. Ja, vi snakker om en stadig mer kjølende sols påvirkning av klimaet som er gjemt bort i følgende formulering
» Firstly, climate scientists agree that global warming has not ‘stopped’ – global surface temperatures and ocean heat content have continued to increase, sea levels are still rising, and the planet is retaining ~0.5 days of the sun’s incoming energy per year.»
Bortsett fra at det ikke eksisterer noen vitenskapelig enighet om at havene blir meningsfylt varmere, eller at havnivå-et fortsatt stiger i særlig grad, så er planetens påståtte lagring av solenergi (0,6 w/m2) langt på vei en absurd verdi, som er knøttliten i forhold til usikkerheten som hersker her nede på det punktet (+/-17 w/m2), så har de neddefinert endringen i solaktiviteten over tid til 0,1%. Det får de til ved bare å forholde seg til den delen av solaktiviteten som er stråling i det synlige spekteret, samtidig som de igjen ser bort i fra påvist usikkerhet i solinnstråling på toppen av atmosfæren. Geomagnetisk solaktivitet og stråling utenfor det synlige spekteret som begge varierer i betydelig større grad, det har de simpelthen definert vekk. Dermed driver ikke disse herrene lengre med sunn naturvitenskap, de er i beste fall over i en modernisert avart av Lysenkoisme. Jeg overlater ellers til leserne å selv trekke sine konklusjoner.
Kommentar fra Roger Pielke Sr
I would like to point out that in 2007 I posted on this subject: «The heat accumulation for the period from 2002 to the present and into the future needs to be a high priority. For example to sustain a global warming rate of 1 Watt per meter squared since 2002 for the following ten years requires the accumulation of 1.6 *10**23 Joules within the climate system.”
The Fyfe et al paper is finally recognition that we need such real world assessments. The recent Riser et al paper show that ocean heating is confined primarily to the Southern Oceans, Not only does this illustrate the inadequacies of a global average surface temperature trend as a diagnostic for global warming, but it shows that the concept of “global warming” is much more complex than has been assumed up until now by the IPCC and others.
Vi avslutter med følgende ubetalelige sitat fra klimaforsker Richard Tol, det kan under norske forhold anvendes på relativt mange innen institusjonene Cicero og Bjerknessenteret.
Somewhere in Cambridge, Naomi Oreskes is sighing “et tu Michael”.
Richard Tol