Forfattet av Morten Jødal
Helt i slutten av august 2005 slo orkanen Katrina inn over New Orleans, og vesentlige deler av byen ble oversvømt. Noe ble slått til pinneved. Det franske kvartalet ble imidlertid stort sett spart. Ødeleggelsene var enorme, kostnadene for gjenoppbygging like så. 14 år senere er det fremdeles hus som står rasert. I vår vestlige verden blir orkan- og flomansvaret lagt på klimaendringene. Vi hører det stadig i klimadebatten. Forklaringen er langt fra virkeligheten, og kun politisk korrekt. Det er mange forhold som ligger bak flomødeleggelsene i og rundt New Orleans.
New Orleans ligger på USAs østkyst, i staten Louisiana. Hele området er paddeflatt, bygget opp av finpartiklet materiale som floden Mississippi gjennom årtusener har fraktet med seg. Mange tusen kvadratkilometer utgjør et enormt sump- og myrland «bayou», uten et eneste høydedrag. Når man kjører inn mot byen, står veien i flere mil på påler i våtmarkene. Hele området er utsatt for flommer – av to grunner.
Flom i Mississippi
Denne floden i USA er et av de største vassdragene på kloden, med en enorm vannføring. Da jeg besøkte New Orleans i mai 2019, var det vårflom forårsaket både av snøsmeltingen lenger nord, og store nedbørmengder gjennom våren. Mississippi hadde en vannføring på rundt 28 000 kubikkmeter i sekundet, og gikk flere meter over «normal vannføring». Like fullt gikk den ikke over sine bredder.
Før europeerne gjorde seg gjeldende langs Mississippi-floden, ga stor vannføring årlige oversvømmelser. Den flommet ut over slettelandet, ikke bare i det lavtliggende området ute ved kysten, men også i delstatene innover i landet. Også her er det nemlig flatt. Det kunne bli flom helt opp til de store amerikanske sjøene. Disse vannmassene førte store mengder fruktbart slam og finpartiklet materiale ut over flatlandet. Det var en viktig del av økologien på slettelandet, og i elvedeltaområdet.
Da nykommerne kom til denne delen av Amerika, bygget de voller mot elven. Etterhvert kom disse dikene til å strekke seg sammenhengende på begge sider vassdraget, hundrevis av kilometere mot vest. Det betød to ting. For det første fikk slettelandet tilført langt mindre finpartiklet materiale, som gjødslet naturen og de dyrkede jordene. Manglende tilførsel innebærer også at porene i jorden ikke fylles, hvilket fører til at landet synker – slik det også gjør i Bangladesh på grunn av vassdragsreguleringene. For det andre førte det til bedre kontroll med flommene.
Gjennom hundreårene ble flomvollene bedre, og vannmassene i Mississippi kom etterhvert under kontroll. Slik var det også under orkanen og flommen i 2005. Selv om hele byen New Orleans ligger under nivået for elven – og de store vannene og bukta omkring (Pontchartrainsjøen) – holdt de høye vollene elvevannmassene ute av byen. Slik har det vært i mange tiår. Elven hadde altså ikke skylden, heller ikke dikene bygget mot den. De holdt. Det var noen av dikene mot de menneskegravde kanalene inne i byen som brast.
Orkaner
Landområdene innerst i Mexicogolfen er utsatt for orkaner. Sesongen begynner i juni, og varer ut november. Gjennom årtusener har de brast i land i det som nå er statene Texas, Louisiana, Mississippi, Alabama, Georgia og Florida. De når ikke land hvert år, og styrken varierer. Den som nådde land i 2005, var 23 august listet som en kategori 5-orkan. På dette tidspunkt var uværet over havet. Da den traff land den 29. august, var den nedskalert til kategori 3. Skalaen går fra 1-5, hvorav 5 er den sterkeste. Orkanen Katrina var med andre ord meget kraftig, og hadde potensiale til å gjøre stor skade. Og det gjorde den. Men hva var årsaken?
Endret hydrologi og økologi
Elva Mississippi er – som beskrevet ovenfor – sterkt endret, gjennom bygging av flomvoller. I tillegg er skogen langs vassdraget hogget ned, og våtmarkene drenert og dyrket opp. Det reduserer vassdragets evne til å absorbere flomvann. Nå er imidlertid ikke vannmassene i elven lenger det store flomproblemet, så noe annet må ligge bak.
Områdene langs østkysten av USA har opplevd en sterkt voksende befolkning, samt økt industrialisering og urbanisering. Med utvidelsene av oljevirksomheten i Mexicogolfen på 1960- og 1980-tallet, ble det gravd store kanaler gjennom sumpområdene, ut i saltvann. Ti av dem har vært spesielt viktige. Andre områder ble mudret. Alle stedene skulle båttrafikken fram, og det ble lagt utallige kilometere med rørledninger i dem. De førte olje og gass fram til hele 50 000 installasjoner.
Kanalene og mudringen ødela den naturlige hydrologien i delta-områdene. Det ble dannet åpne vannflater, delvis som et resultat av erosjon, og gjennom stor inntrengning av saltvann. I perioden 1956-1978 førte denne aktiviteten til at noe slikt som 30-59 prosent av våtmarkene gikk tapt. Kanalene som ble bygget på 1960-tallet, mellom Mexicogolfen og havneområdene i New Orleans, ødela hele 110 km2 våtmark. De fungerte også som trakter for vannmassene fra orkanen Katrina. Viktig var også den sterke reduksjonen av material- og næringsstoff-transporten nedover Mississippi. Den skyldtes to forhold: dammer og reservoarer lengre oppe i vassdraget, og etablering av flomvoller på begge sider av elva – langt innover i landet. Med sterkt redusert materialtransport stoppet elvedeltadannelsesprosessen. Redusert materialtransport førte også til at området begynte å synke. Mindre næringssalter innebar i tillegg en endring av de biologiske prosessene i området.
De aller ytterste øyene mot golfen har alltid vært treløse, men innover i sumpene «bayou», har skogen stått tett. Det er særlig sumpsypresser (Taxodium distichum) som vokser i brakkvannet. Da kanalene ble gravet, trengte saltvann innover, og ødela deler av skogene. Mange står fremdeles som skjeletter i landskapet. I tillegg har én enkelt biologisk faktor hatt betydning: sumpbever (Myocaster coypus). Pelsindustrien i denne delen av landet innførte denne arten fra Sør-Amerika på 1930-tallet, for oppdrett. Noen rømte, og etablerte store ville bestander. Endring av saliniteten i området, samt innføringen av sumpbever, har ødelagt deler av skogsområdene i sump- og myrlandskapet ut mot kysten. Det har også redusert motstandsdyktigheten mot vannmasser som følger orkanene.
De siste årtiene har altså vesentlige deler av øyene ut mot Mexicogolfen forsvunnet. Det har blitt mer åpent vann. Vegetasjonen er endret, og kanalene kan fungere som trakter for vannet som følger orkaner, og presser seg opp mot byen New Orleans.
Mange har kalt orkanen Katrina for en naturkatastrofe. Andre beskriver den som utelukkende menneskeskapt. I virkeligheten var den et utslag av naturens enorme og tilbakevendende krefter, hvor ødeleggelsene hadde sterke menneskelige årsaker.
Menneskelige feil
Systemene og strukturene som var etablert for å håndtere virkninger av orkaner, var feilaktig planlagt og konstruert, og forberedelsene for orkaner – samt nødprosedyrene – fungerte på ingen måte tilfredsstillende.
Noen av årsakene bak tragedien strekker seg tiår tilbake i tid, mens andre kan knyttes til handlinger og beslutninger like før, under og etter oversvømmelsene. Tapet av bufrende våtmarker var helt avgjørende, men fattigdom og tekniske problemer har også spilt en viktig rolle. Ettersom New Orleans ligger under havnivået, må byen alltid pumpe regnvannet ut. Fordi den er USAs suverent mest nedbørrike by, har den etablert et nett av meget kraftige pumper. Under orkanen sviktet strømforsyningen, og pumpene sto stille. Det var av stor betydning.
Kraftigere orkaner tidligere
Orkanen Katrina hevdes å skulle være et bevis for menneskets påvirkning av klimaet, og det påstås at ettersom den skal ha vært enestående i styrke, gjorde den skader som aldri hadde kunnet finne sted før vår moderne tid. Argumentet holder imidlertid ikke vann. Tidligere orkaner har vært vel så kraftige, men ettersom befolkning og infrastruktur var langt mindre i tidligere tider, var også ødeleggelsene og kostnadene lavere. En forskergruppe har beregnet at dersom orkanen som traff Miami i 1926, hadde truffet New Orleans i dag, ville den gjort mer skade enn noen annen i amerikansk historie.
Det er heller ikke slik at orkaner opptrer hyppigere enn tidligere. For USAs del var perioden fra 1974-1994 preget av en lav orkanaktivitet, mens det påfølgende tiåret hadde en høyere frekvens. Fra 2005 fulgte imidlertid hele tolv år med fravær av kategori 3, 4 eller 5-orkaner som nådde land i USA. Orkanen Harvey traff land den 26. august 2017, etter en «orkantørke» på 142 måneder. Noe slikt har ikke skjedd siden 1851.
Konklusjon
Det var ikke menneskeskapte klimaendringer som lå bak ødeleggelsene fra orkanen Katrina i 2005. Orkaner har alltid nådd land i USA, og gjort stor skade. Det har ikke vært noen økning hverken i orkanfrekvens eller styrke de siste 45 årene. Ødeleggelsene fra Katrina ble forsterket av menneskelige inngrep i hydrologien og økologien i våtmarkene der elva Mississippi nærmer seg havet, samt av tekniske problemer knyttet til flomsikringen i byen. Framtidige tiltak for å sikre byen mot orkanskader, innebærer restituering av økosystemene i bayouene, og bedre tekniske løsninger mot flom i byen. Et fokus på mindre utslipp av klimagasser har ingenting for seg – det er ikke her problemet stikker.
Artikkelen er skrevet med bakgrunn i utstillingene om orkanen Katrina, på Louisiana State Museum, New Orleans. (Red.anm. Den er publisert først på Mortens blogg, og republisert her etter avtale).
Det er så mange dokumentarer om jordkloden som beskriver nærmest alt som skjer og kan skje. Disse finner man snart på alle kanaler, om igjen og om igjen. Flotte grafiske figurer og muntlige utsagn med klar bestemt røst fra mennesker som lyser av autoritet. Og alle vi som ser på dette blir selvsagt påvirket. Noen har vilje og evne til å se dette i et videre perspektiv, mens andre igjen, for eksempel våre barn, og barnebarn, vokser opp med ferdigtygde svar på alle spørsmål de måtte ha lyst til å stille. Til og med skolebøkene har vel færre og færre alternative svar på hva som skjer med jorden. Våre politikere har tydeligvis en plan.
Korrektur: Potensial eller potensialet. Potensiale står ikke i norske ordbøker.
Nettsiden til klimarealistene har frem til nå fremstått rimelig seriøs og velsignet fri for tullete artikler og synsing. Derfor håper jeg inderlig at denne artikkelen bare har vært et feilskjær.
Når artikkelforfatteren innleder med å slå fast at New Orleans ligger på øst-kysten av USA – da falt jeg av, og tenkte at denne mannen har ikke engang vært i landet. Senere skriver han om befolkningsveksten og urbaniseringen på øst-kysten som en del av forklaringen på hvorfor det gikk så ille med New Orleans???!
Det mest oppsiktsvekkende med det hele er likevel at mannen trekker en konklusjon og påberoper seg «Det rette svaret» – og det gjør han på bakgrunn av at han har hatt en tur på Louisiana State Museum?!?!
Jeg må få gratulere Morten Jødal, han er kanskje en av de første i verden som har SVARET i denne saken.
Her må redaksjonen skjerpe seg. For mange av slike artikler så ender klimarealistene.com som en useriøs tøyseside.
Det virker som om du har lest denne saken temmelig overflødig.
Det kontinentale USA har to kyster: vest-kysten mot Stillehavet, og øst-kysten mot Atlanterhavet.
Dette får man – om nødvendig – bekreftet i Store Norske leksikon:
https://snl.no/USA
Det framgår av detaljene i oppslaget at New Orleans ligger ved utløpet av Missisippi-elven i Mexicogolfen.
Hvilket også er korrekt, i likhet med det øvrige innholdet.
Tallrike biologer i USA har forøvrig påpekt de samme forhold som biolog Jødal skriver om, både i forskningslitteraturen og i mediene i USA.
Jeg leser her og kommenterer gjerne for å holde seriøsiteten oppe. For å ta dette med geografi så starter ikke Mississippi i de store sjøene. Og kilden Aaslid henviser til sier at han og Jødal tar feil. Jeg er enig i at skjerpings er lurt
Fint at du er enig med oss andre i at Missisippi ikke starter i de store sjøene. Det som står i teksten er at Missisippi kan forårsake flom så langt nordover som til de store sjøene, og det er noe helt annet enn det du hevder.
Så ja, skjerpings kan være lurt.
Aaslid, da. Sist jeg sjekket renner ikke vannet oppover.
Som jeg har skrevet før så er jeg på Klimarealistenes side, men jeg begynner virkelig å lure når dette er hva som blir servert…
Det står ikke (i alle fall i skrivende øyeblikk) at det flommet så langt nord som sjøene, det står opp til sjøene. Jødal og Aaslid MÅ kvalitetssikre innkeggene sine for troverdighetes skyld!!!
The National Climate Assessment 2017 (et par hundre amerikanske forskere på oppdrag fra den amerikanske regjeringen):
(https://nca2014.globalchange.gov/report/our-changing-climate/changes-hurricanes)
«The intensity, frequency, and duration of North Atlantic hurricanes, as well as the frequency of the strongest hurricanes, have all increased since the early 1980s. Hurricane intensity and rainfall are projected to increase as the climate continues to warm.»
Skal vi ha størst tiltro til en norsk soppekspert (Jødal) eller de amerikanske forskerne som jobber med fagfeltet? Tror jeg heller mot amerikanske forskere
Så du Pål, mener altså at «The National Climate Assessment 2017» som henviser til en rapport fra 2014, med data og graf for årene 1970 – 2009 er et klart bevis på hva?
La meg referere fra denne rapport:
«Key Message 8:»
The intensity, frequency, and duration of North Atlantic hurricanes, as well as the frequency of the strongest (Category 4 and 5) hurricanes, have all increased since the early 1980s. The relative contributions of human and natural causes to these increases are still uncertain. Hurricane-associated storm intensity and rainfall rates are projected to increase as the climate continues to warm.
Håper du, som oss, er i stand til og lese Engelsk (om ikke får du benytte Google Translate), sitat:
«The relative contributions of human and natural causes to these increases are still uncertain.»
Dessuten benyttes en graf med startpunkt 1970, hvor man benytter tidlig 80-tall til 2009 for å beskrive økningen. Samme graf viser selvfølgelig en sterk nedgang fra 2005 (Katrina) til 2009. Når vi i ettertid vet hvilken intensitet orkaner hadde frem til 2017, ville grafen vist en klar økning om den benyttet,1983 til 2017? Neppe.
Hvorfor man benytter 1983 som startpunkt kommer her, sitat:
The ability to assess longer-term trends in hurricane activity is limited by the quality of available data. The historic record of Atlantic hurricanes dates back to the mid-1800s, and indicates other decades of high activity. However, there is considerable uncertainty in the record prior to the satellite era (early 1970s), and the further back in time one goes, the more uncertain the record becomes.
Men man er også her storsinnet nok til å nevne, sitat:
«The historic record of Atlantic hurricanes dates back to the mid-1800s, and indicates other decades of high activity.»
Det er altså «indikasjon» på at andre «tidligere» tiår også viser høy aktivitet.
Et sitat til når jeg først er i gang:
Some studies suggest that natural variability, which includes the Atlantic Multidecadal Oscillation, is the dominant cause of the warming trend in the Atlantic since the 1970s,,, while others argue that human-caused heat-trapping gases and particulate pollution are more important.
Tror ikke denne rapporten er et slikt «STORT» bevis fra hundrevis av forskere som du påstår, Pål.
Rapporter dere «alarm-alarm-verden går under» aktivister stadig henviser til, inneholder nok færre bevis og flere usikkerheter enn dere er klar over selv.
Dessuten viser denne rapporten til at den østlige delen av det nordlige Stillehavet (Stillehavet mot Nord-Amerika) har en nær tilsvarende nedgangstrend i sin index. Bare det skulle tilsi at det er andre faktorer som er avgjørende. Nevnes bør også at de fleste orkanene oppstår og ender i åpent havområde uten å ha vært innom land.
Olav Ankjær er lite imponert over mine engelsk-kunnskaper og foreslår «Google translate». Den har jeg brukt og den sammenfaller med min egen oppfatning av sitatet i hans innlegg om «relative contribution». Sitatet viser jo til at det er en menneskeskapt komponent her, men at det er usikkert hvor stor den er.
Når vi først er inne på sitater kan jeg jo ta med meg disse to fra denne rapporten som klart slår fast at det meste av oppvarmingen skyldes menneskelige aktiviteter – gitt at jeg har forstått engelsken riktig da:
Many lines of independent evidence demonstrate that the rapid warming of the past half-century is due primarily to human activities.»
«What is new over the last decade is that we know with increasing certainty that climate change is happening now. While scientists continue to refine projections of the future, observations unequivocally show that climate is changing and that the warming of the past 50 years is primarily due to human-induced emissions of heat-trapping gases. These emissions come mainly from burning coal, oil, and gas, with additional contributions from forest clearing and some agricultural practices.»
Ikke så uventet kanskje: som kjent er det jo massiv tilslutning til en slik konklusjon i forskningsmiljøene. En klimarealist vil nok plassere en forsker eller forskergruppe som kommer til slike konklusjoner som tilhørende «IPCC-leieren» – underforstått de er bedragere og manipulatorer som kun er motivert av sine egne forskningsbevilgninger eller er ute etter å påtvinge samfunnet reguleringer og begrensninger
Prestrud siterer selektivt fra forskningsrapporten han har funnet:
“What is new over the last decade is that we know with increasing certainty that climate change is happening now. While scientists continue to refine projections of the future, observations unequivocally show that climate is changing and that the warming of the past 50 years is primarily due to human-induced emissions of heat-trapping gases. These emissions come mainly from burning coal, oil, and gas, with additional contributions from forest clearing and some agricultural practices.”
og skriver at vi realister mener de som skriver slikt «er bedragere og manipulatorer som kun er motivert av sine egne forskningsbevilgninger eller er ute etter å påtvinge samfunnet reguleringer og begrensninger.»
Han om det, de fleste her mener nok heller at slike politiserte påstander er en form for yrkesforsikring blandet med trosbekjennelse. Skriver man ikke noe slikt i sin forskningsrapport, spesielt hvis man vil peke på noe «som ikke stemmer» med mantraet i IPCC-leiren så blir man fort stemplet av «IPCC-leiren».
Det er kjent at personer i IPCC-leiren ikke går av veien for å terrorisere en journalist til sykmelding. Du har muligens en del eposter på samvittigheten, Prestrud, i forbindelse med dette presseoppslaget?
Eller kan du bekrefte at det bare var alarmister fra Bergen som fikk det oppslaget i vrangstrupen???
https://forskning.no/forskningspolitiske-saker-politikk-klima/klimaskifte-i-miljodebatten/1073159
Fint at du gjentar denne hovedkonklusjonen fra den amerikanske nasjonale «assessment» Aaslid. Den kan neppe gjentas mange nok ganger. Hvorfor du karakteriserer sitatet som selektivt er høyst uklart. Kanskje du kan finne andre sitater i denne rapporten som uttrykker noe annet? Så lurer jeg på hvordan du kan komme på den absurde tanken at 300 uavhengige amerikanske forskere (kom i skade for å skrive 200 i mitt første innlegg ser jeg) ikke tørr å komme opp med en annen konklusjon fordi de da kan bli stemplet av IPCC-leieren. Mener du at ingen av dem har integritet og mot til å stå opp for det de mener eller at de er en manipulert saueflokk?
300 forskere fra et hvilket som helst land vil skrive under på politiserte tekster som denne, bare bevilgende politikere drysser nok penger over dem. Eller man kan skyve en uvitende jurist foran seg som preses i DNVA, med et enda mer absurd budskap.
«…observations unequivocally show that climate is changing and that the warming of the past 50 years is primarily due to human-induced emissions of heat-trapping gases».
Eget faglig ståsted kan forsvares andre steder, etter at man har fått pengene bevilget. Som her, i siste IPCC-rapport, som bekrefter at den omtalte oppvarmingen har opphørt.
(WG1AR5, kap 9, side 769) Se «Box 9.2 | Climate Models and the Hiatus in Global Mean Surface Warming of the Past 15 Years»
Dette er jo et skittent og korrupt klimapolitisk spill som du har deltatt i selv gjennom mange år som leder for Institutt for Klimapolitikk, Prestrud!
Så er Presterud igjen framme her hos Klimarealistene. Det er alltid interessant å se på Presteruds synspunkter, han er tross alt en nestor innen klimavitenskapen i Norge. Slik jeg forstår hans sitater mener han at temperaturstigningen/klimautviklingen i de siste 50 år i hovedsak skyldes menneskelige utslipp av CO2 på grunn av forbrenning av olje, kull og gass.
Men er dette riktig? Jeg vil i denne sammenheng henvise til rapporten fra Miljødirektoratet:
REPORT 2018:14 M-1209|2018
Oppdatering av kunnskap om konsekvenser av klimaendringer i Norge.
Rapporten er utarbeidet av Cicero og Vestlandsforskning altså de «fremste eksperter på klima som vi har i Norge». På side 18 i denne rapporten står det: «For de neste par tiårene vil naturlige variasjoner være viktigere enn de menneskeskapte klimaendringene for å forklare endringer i temperaturen og andre meteorologiske parametre».
Slik denne konklusjonen kommer fram må det faktisk bety at klimaendringene i de siste 50 år og også i de neste par tiårene (fram til ca. 2040) er dominert av naturlige klimavariasjoner. Dette må vel være i strid med Presteruds presentasjon i innlegget over. Det vil være både interessant og viktig om Presterud er villig til å kommentere denne konklusjonen fra Cicero.
En svært god kommentar Edvard.
I forbindelse med en diskusjon om klimaet på en ungdomskole, benyttet jeg sitater fra samme rapport.
Man skriver, sitat 1:
Rapporten slår fast at «Beregningene er beheftet med stor usikkerhet, men gir likevel et klart bilde av hovedtrekkene i hvordan vi forventer at menneskeskapte klimaendringer vil slå ut i Norge».
Man har altså et «klart bilde» selv om «Beregningene er beheftet med stor usikkerhet».
Sitat 2:
«For de neste 10-20 år vil naturlige variasjoner i stor grad dominere over «klimasignalet» som skyldes økt drivhuseffekt».
Jeg tror Presterud burde forstå at skeptikere mener slike som han må ha en agenda, når man kommer med påstått «sikre» konklusjoner om hovedsaklig «antropogen påvirkning» av klimaendringer når grunnlaget er heller tvilsomt.
Herr reveforsker Pål Prestrud, hvorfor må du alltid angripe mannen? Dine meninger blir overskygget av behovet for å angripe alle som er uenige med deg.
Så lenge soppeksperten referer til de etablerte data er det helt greit. Ingen som har deltatt i disse diskusjoner, inklusive deg, er eksperter. Det bare siteres fra ulike kilder. Skal dagens varmesyklus ha spesiell betydning må jo data sammenlignes med en lengre periode enn fra 1980 (se f.eks. KN 205 og egen kommentar).
Det er flere kommentarer som går på høyere orkanintensitet og frekvens koblet til senere tiårs varmeperiode og at dette skal være menneskeskapt. Det stemmer ikke med de registrerte data, ei heller IPCCs konklusjoner. Jeg minner om IPCCs ekstremværrapport i 2012 som konkluderte med at ekstremvær vil bli dominert av naturlige variasjoner de neste 20-30 år. IPCCs hovedrapport september 2013 konkluderte likeledes at tropiske orkaner ikke hadde økt tendens. Dette gjelder også tornadoer og stormer i Nord-Atlanteren (2007).
12 års ‘orkantørke’ sydlige USA blir ikke snudd opp ned av 2 sterke orkaner i 2017. De var heller ikke preget av spesielt høy havtemperatur i området de ble dannet, ei heller i Mexico Gulfen (KN 205, https://www.wsj.com/articles/the-hurricane-lull-couldnt-last-1504220969 og https://wattsupwiththat.com/2017/09/07/hurricane-irma-is-not-the-most-powerful-atlantic-hurricane-ever-recorded/) , se også referanser nederst). Dessuten er det solen som varmer opp havet, så det er i minimal grad menneskeskapt.
Interessant med året 2005 . Da kom Katrina i slutten av august. Ca 4 uker etter kom Riita, og ca 4 uker etter der kom Wilma. Det er publisert artikler fra solforskere om at dette kan være kraftig og langvarige solstormer som er viktige i mekanismene. Solen har som nevnt en omløpstid på 27 dager. Solstormer gir Forbusheffekt der vanndampmengden i atmosfæren kan øke opp i 6 %, et viktig element i orkandannelsen. Om det er riktig vet jeg ikke, men det er interessant at det på flere områder arbeides med dannelse- og utløsningsmekanisme for ekstremeffekter – langt fra CO2-hypotesen.
Og at det er forhold i New Orleansområdet som bidro til omfanget av flom og skader er det vel lite tvil om. Jeg har lest at det i 1960-70 årene var diskusjoner om å styrke vernet (hva nå enn det gikk ut på), men at dette ikke ble noe av. Miljøforholdet var en del av debatten. I så fall har vi flere paralleller i Devon-flommen, Gudbrandsdalslågen mm
Fint at du bruker IPCC-rapporter som dokumentasjon (når det passer deg?) Ellestad. Minner om at du har utelatt at IPCC 2013 klart konkluderer med at frekvensen og intensiteten på de sterkeste orkanene har økt i Nordatlanteren («Evidence, however, is for a virtually certain increase in the frequency and intensity of the strongest tropical cyclones since the 1970s in that region.») Og det er vel det som er relevant for denne artikkelen om «sannheten» om Katarina – ikke sant?
Prestrud. Jeg skriver det jeg mener er riktig ut i fra vitenskapelige forhold. Om IPCC er enige med oss, eventuelt er blitt det i sine dementier, så benytter vi oss gjerne av det. Det er jo IPCC du og likesinnede legger vekt på. Vil minne om hva eksperten Roger Pielke i første gitte referanse skriver: Prior to Harvey, which made landfall as a Category 4 storm, the U.S. had gone a remarkable 12 years without being hit by a hurricane of Category 3 strength or stronger. Since 1970 the U.S. has only seen four hurricanes of Category 4 or 5 strength. In the previous 47 years, the country was struck by 14 such storms. Se også andre lenke.
Tidligere leder for National Hurrycane Center gir heller ingen meningsfylt statistisk dominans (https://wattsupwiththat.com/2017/09/25/enough-is-enough-stop-hyping-harvey-and-irma/). Han har en del refleksjoner om endring i målemetodikk, beregninger, usikkerhetsbetraktninger mm som bør inngå i mer detaljerte vurderinger. Se for øvrig eget innlegg
Det er gjerne det det koker ned til når det gjelder Ellestads/KRs dokumentasjon: henvisning til en tilfeldig nettside og/eller en tilfeldig forsker eller to. Det er ingen nyhet eller overraskelse at en finner nettsider og enkelt-forskere som kan gi støtte til nær sagt hva som helst av synspunkter og oppfatninger. IPCC eller andre konsensus-prosesser som den amerikanske «National Climate Assessment» med 300 deltagende forskere er opprettet nettopp for å gi uttrykk for den rådende oppfatning i forskningsmiljøene. Når det gjelder atlantiske orkaner er altså den rådende oppfatning at det ikke kan registreres en økning i antall generelt, men at det er en økning i antallet sterke og intensive orkaner. At menneskets fysiske endring av miljøforholdene, som i Mississippideltaet, kan svekke eller forsterke effekten av ekstreme værhendelser er innlysende og en viktig faktor for de som studerer tilpasninger til klimaendringer.
Prestrud. Da er vi enige om at manglende styrking av infrastrukturen var en viktig årsak til skadeomfanget – her som flere andre steder.
Om bruk av kilder registerer jeg at Prestrud karakteriserer William Gray, selve ‘høvdingen’ USAs orkanforskning gjennom 25 år, National Hurricane Center og Statistikken over orkaner som når land i USA i Atlanterhavsbassenget som ’tilfeldige kilder nettkilder og/eller forskere’. På samme måte som han karakteriserte Edward Wegman, kreditert som den ledende innen ‘computational statistics’ som en vanlig professor da Hockeykølla ble detronisert. Og så er det slik at IPCC-rapportene med mange forskere involvert må ty til stadige dementier. Hvilket viser at mange forskere samlet rundt IPCCs teori til stadighet tar feil. Bare se på tallene som er vist i offentlige statistikker i mine anviste lenker ovenfor,
Og helt til slutt. Oppvarming av havet som er en av årsakene til orkandannelse forårsakes av solen, ikke av økte drivhusgasser. Under Harvey og Irma i 2017 var det ikke spesielt varmt havvann. Det er mange faktorer, men ikke CO2-økning.
Hensikten med Jødals innlegg var å påpeke at Katrina ikke var av de sterkeste orkaner, og at det var manglende oppfølging av omdiskuterte forebyggende tiltak som ledet til skadeomfanget. Derfra er det blitt mye diskusjon om at global oppvarming leder til høyere frekvens og intensitet for orkaner. Det kan derfor være verd å minne om at i de globalt sett varme El Niño-perioder er det i snitt én kategori 3,4,5 orkan som når land i USA. I kalde La Niña-perioder er det 2.2. Så her er det mange detaljerte forhold som spiller inn.
‘Høvdingen’ innen orkanforskning i Atlanterhavet, William Gray, har skrevet mye om at det er ingen sammenheng med CO2. Han har lett etter sammenheng med AMO, den multidekadiske variasjonen for Atlanterghavsstrømmen som gir varierende varme i havet. Det er således ikke noe stort poeng for IPCC-kritikere å påpeke at det ikke er en økning i orkanaktiviteten. Vi ville daha påpekt at det er naturlige årsaker slik IPCC 2012-rapport om ekstremvær også påpeker. Og ikke minst at det er solen som varmer opp havet.
Men det er altså ingen slik tydelig sammenheng som andre forfekter.
https://www.researchgate.net/publication/285654115_Have_Increases_in_CO2_Contributed_to_the_Recent_Large_Upswing_in_Atlantic_Basin_Major_Hurricanes_Since_1995
Det er mange som passer på oss. Gro ansatte vel først Presterud, – siden kom alt dette. Og hvordan skal dette ende. Slutter disse finner vi vel også disse i kommentarfeltene for å drive personlig forsvar for sine egne valg.
Kristin Halvorsen
DIRECTOR
Camilla Schreiner
DEPARTMENT DIRECTOR
Frode Longva
DEPARTMENT DIRECTOR
Alexander Oliver Berg
SENIOR ADVISOR
Anne Sophie Daloz
SENIOR RESEARCHER
Anton Orlov
SENIOR RESEARCHER
Arild Underdal
PROFESSOR
Arild Vatn
PROFESSOR
Asbjørn Torvanger
SENIOR RESEARCHER
Astrid Arnslett
ACTING COMMUNICATIONS DIRECTOR
Bernhard W. Schiessl
ADVISOR
Birthe Marie Steensen
SENIOR RESEARCHER
Bjørn Hallvard Samset
SENIOR RESEARCHER
Bob van Oort
SENIOR RESEARCHER
Borgar Aamaas
SENIOR RESEARCHER
Bård Lahn
RESEARCHER
Camilla Weum Stjern
SENIOR RESEARCHER
Christa Clapp
RESEARCH DIRECTOR
Christian Bjørnæs
COMMUNICATION DIRECTOR
Clemens Schwingshackl
SENIOR RESEARCHER
Eilif Ursin Reed
COMMUNICATION ADVISOR
Elin Lerum Boasson
SENIOR RESEARCHER
Elise Prytz Hafskjold
HEAD OF FINANCE
Erik Tollefsen
ADVISOR
Erlend Andre Tveiten Hermansen
SENIOR RESEARCHER
Frode Rørvik
HEAD OF IT
Glen Peters
RESEARCH DIRECTOR
Grete K. Hovelsrud
SENIOR RESEARCHER
Gunnar Myhre
RESEARCH DIRECTOR
Gunnell Sandanger
SENIOR COMMUNICATION ADVISOR
Guri Bang
RESEARCH DIRECTOR
Göran Sundqvist
PROFESSOR
Hans Asbjørn Aaheim
SENIOR RESEARCHER
Harald Francke Lund
SENIOR ADVISOR
Hege Westskog
RESEARCH DIRECTOR
Helene Amundsen
SENIOR RESEARCHER
Håkon Sælen
SENIOR RESEARCHER
Ida Dokk Smith
RESEARCHER
Irene Margrethe Sønsterud
ADMINISTRATION OFFICER
Iselin Ekeli Rønningsbakk
SENIOR COMMUNICATION ADVISOR
Iulia Marginean
RESEARCH ASSISTANT
Jan Ivar Korsbakken
SENIOR RESEARCHER
Jan S. Fuglestvedt
RESEARCH DIRECTOR/SPECIAL ADVISOR
Jana Sillmann
RESEARCH DIRECTOR
Jennifer Joy West
RESEARCH DIRECTOR
Kari Alterskjær
SENIOR RESEARCHER
Karina Standal
SENIOR RESEARCHER
Kjell Arne Hagen
SPECIAL ADVISOR
Knut H. Alfsen
SENIOR RESEARCHER
Kristin Aunan
SENIOR RESEARCHER
Kristin Linnerud
SENIOR RESEARCHER
Kristina Alnes
SENIOR ADVISOR
Lisbeth Storstad
ACCOUNTING MANAGER
Maria Sand
SENIOR RESEARCHER
Marianne Aasen
RESEARCH DIRECTOR
Marianne Tronstad Lund
SENIOR RESEARCHER
Marit Klemetsen
SENIOR RESEARCHER
Marit Sandstad
ADVISOR
Merethe Dotterud Leiren
SENIOR RESEARCHER
Miriam Stackpole Dahl
SENIOR COMMUNICATION ADVISOR
Nathalie Schaller
SENIOR RESEARCHER
Nina Bergan Holmelin
RESEARCHER
Paolo Zupin
OFFICE ASSISTANT
Ragnhild Bieltvedt Skeie
SENIOR RESEARCHER
Robbie Andrew
SENIOR RESEARCHER
Sigrid Rian Song
RESEARCH COORDINATOR
Solveig Aamodt
SENIOR RESEARCHER
Solveig Glomsrød
SENIOR RESEARCHER
Sophie Dejonckheere
SENIOR ADVISOR
Steffen Kallbekken
RESEARCH DIRECTOR
Stine Aakre
SENIOR RESEARCHER
Taoyuan Wei
SENIOR RESEARCHER
Terje K. Berntsen
PROFESSOR
Todd Cherry
PROFESSOR
Tom Erik Julsrud
SENIOR RESEARCHER
Tone Veiby
ADMINISTRATIVE DIRECTOR
Tor Halfdan Aase
PROFESSOR
Øivind Hodnebrog
SENIOR RESEARCHER
Øyvind Svanem
IT ENGINEER
Elisabeth Schøyen Jensen