Om Solsyklus 24 og Golfstrømmen

De Tyske vitenskapsmennene Frank Bosse og Fritz Vahrenholt har på sistnevntes blogg her sett på solsyklus 24 for Januar, og hvordan klimaet i Nord-Atlanteren kan bli påvirket. I praksis betyr det at de ser på Golfstrømmen, som i dag er bedre kjent som AMOC (Atlantic Meridional Overturning Circulation). Noe så komplisert som havstrømmer er (sammen med veldig mye annet som også er for komplisert eller for politisk ukorrekt for den gjennomsnittlige klimaortodokse forsker) selvsagt ikke med i klimamodellene til Klimapanelet, til tross for at Golfstrømmens periodiske syklus har vært godt kjent av norske havforskere i flere generasjoner. Vi har lenket til en del tilleggsmateriale og lagt inn enkelte kommentarer i teksten. For alle figurene, klikk på dem for å se en større versjon (red.anm.)

Solsyklus 24 i Januar
Figuren til venstre her er fra Januar og viser et solflekkantall (SSN) på 67 for den pågående solsyklus 24 (rød strek)som februar ifjor passerte toppen med SSn på 102,8. Tilsvarende ser vi i blå strek gjennomsnittlig solaktivitet for summen av syklusene 1 til 23, mens syklus 1 som fant sted for 260 år siden er den som ligner mest på den pågående syklusen, er gjengitt i sort strek. Horisontal akse viser lengden på syklusene målt i måneder.
Vi ser at toppen er passert i syklus 24 som noe uvanlig hadde en dobbelt topp med kjøligere måneder innimellom. Allerede for 300 år siden observerte man at hveteprisene i England var høyest i de årene man hadde færrest solflekker, så solas betydning for klimaet vårt har vært godt kjent relativt lenge, inntil det oppstod et klimapanel som prøvde å formidle det alternative budskapet vi etterhvert kjenner så godt.

Mye – inklusive geomagnetisk aktivitet – tyder på at det går mot kaldere tider og det vil vi vite mer om i løpet av noen få år. I dag er det svært få solforskere som vil mene noe bastant om hvilket type solminimum som er i vente de neste to tiårene, men en av de som i flere år har sagt klart ifra opptil flere ganger er dette medlemmet av det Russiske Vitenskapsakademiet.
Solflekkavvik
Figur 2 viser summert solflekkavvik fra normalen for hver syklus (blå strek i forrige figur), syklusnummer nederst og årstall øverst. Vår syklus 24 er helt til høyre og vi ser at det ikke har vært så svak solaktivitet – målt i solflekkavvik fra normalantallet pr syklus – på godt over 100 år. Vi har hatt en kald sol siden 2006. Det neste vi observerer er at det har vært en uvanlig sterk solaktivitet i siste halvdel av forrige århundre.

Og fra Klimapanelet rapporteres det…..
Klimapanelet hevder pussig nok i sine rapporter at solaktiviteten har vært konstant uten nok variasjon til å forklare klimaendringene. Her har man utvist den vanlige kreativiteten i omgangen med upassende fakta, da de bare regner med det synlige sollyset og ignorerer både den usynlige halvdelen og alt av geomagnetisk aktivitet. Sollyset fordeler seg som følger, iht tabell 8 på side 22 fra disse fysikerne:
Ultrafiolett sollys 10%
Synlig sollys 44,2%
Infrarødt sollys 45,8%

Golfstrømmen gjennom 150 år
Figur 3 til venstre her finnes i mange varianter og vi ser her varme og kalde sykluser med utgangspunkt i observert overflatetemperatur fra 1870 til i dag. Det man forventer i neste omgang basert på lanvarige observasjoner er en kjøligere fase av Golfstrømmen. Vannet i Golfstrømmen tar ca 11 år fra Det Karibiske Hav og opp til kysten av Norge, så det er en viss treghet ute og går i systemet.

Siden Golfstrømmen i sin varme fase skaper regional oppvarming i deler av Nord-Atlanteren så utgjør dette enda en mulig feilkilde for klimamodellene som nesten alle er belemret med problemet at de viser en mye kraftigere oppvarming enn det observerte.

Hva finner Bosse og Vahrenholt?
Dataene som er gravd frem viser en svekkelse av Golfstrømmen i årene 2004 til 2014 og her som overalt ellers debatterer forskerne hva som er naturlige variasjoner og hva som er forårsaket av den truende menneskeskapte globale oppvarmingen vi ikke har hatt de siste 18-19 årene.

Argos-bøyene
Først med de moderne Argosbøyene har vi fått muligheten til å måle vanntemperaturen på en systematisk måte dypere ned i havet, som vist her under seksjonen Oceans. Så la oss se hva som er observert av disse bøyene i neste figur.

Golfstrømmen har blitt kaldere
Vi ser at siden 2007 har vannet blitt noe kaldere, det betyr at mindre varmt vann enn tidligere strømmer nordover mot Arktis. Det er kjent at både havstrømmer og vind påvirker Arktisk havis mer enn atmosfærisk temperatur.

Konsekvensen for klimamodellene
Dersom utviklingen fortsetter og vi ser klarere tegn til et kjøligere arktisk klima, hva vil dette bety for de diskrediterte klimamodellene? I og med at modellene langt på vei har mistet all kontakt med virkeligheten allerede, så vil et kjøligere klima i Nord-Atlanteren neppe bli oppfattet positivt.

Enda mer politisk ukorrekt klimaforskning
Bosse og Vahrenholt viser her til nyere islandsk-kinesisk forskning som påviser en sammenheng mellom solaktivitet over 3000 år og overflatetemperatur i Nord-Atlanteren. Forskerne peker på at solaktiviten er viktigst for det regionale klimaet i perioder med et kjøligere klima fordi havstrømmene i området da er svakere.

Dette er forskning som neppe vil bli omtalt andre steder her hjemme da langvarig ensretting av pressen har ført til at svært få vil eller tør peke på sola som en vesentlig klimadriver.

For de mest interesserte anbefaler vi å ta en kikk på orginalteksten eller en amerikansk oversettelse, da vi har forkortet noe og utelatt noe.