Om Jordguden, vitenskap og religion

Av Hans K. Johnsen, Dr. Ing, Tidligere forskningssjef i Det norske oljeselskap ASA

Vi lever i en verden der post-normal vitenskap er normen. Forhåndsbestemte konklusjoner benyttes for å hente inn og sortere observasjoner som grunnlag for underbyggelse av konklusjonene. Disse observasjonene anføres deretter som bevis på at konklusjonen er rett. Er dette vitenskap eller religion?

Ideologisk styrte medier og politikere som forholder seg til demokratiske spilleregler forsterker dette bildet ytterligere ved at de ikke forstår at flertallsavgjørelser ikke har noe å gjøre innen vitenskap. De vitenskapelige sannheter som overlever er de som på enkleste vis beskriver sammenhengene i naturen – OG som over tid motstår forsøk på å bevise at de er gale.

Hva skiller religion og vitenskap.
Religiøs tenkemåte er noe som ligger innbakt i den menneskelige hjerne. Sentralt i dette er forsøket på å finne mønstre som kan skape grunnlag for overlevelse. En ser etter tegn som kan være nyttige, gjerne ved å prøve å koble tidligere observasjoner til noe som skjedde senere. Ved å ha forstått tegnene som kom forut for et senere fenomen, vil en stille bedre rustet neste gang. Observerte mønstre kan være alt fra: «når det er mye rognebær, blir det mye snø», til en hypotese om at bestemte terrengtyper gir større sannsynlighet for multefangst. Dersom en stopper ved disse observasjonene og ikke gjør mer ut av det, vil førstnevnte hypotese framstå som mer religiøs enn den andre, fordi de fleste i dag forstår at det ikke kan være en sammenheng mellom snømengde og mengden rognebær. Den andre, hypotesen om multene, framstår likevel som nyttig, selv om en ikke egentlig vet årsaken til at det er slik.

Ofte vil slike hypoteser (eller myter) ledsages av forklaringsmodeller som bakes inn i helhetsforklaringen som et ufravikelig element og det er da det oppstår ekte religion. For å illustrere dette kan en betrakte følgende anekdote:

Et folk har i mange år bodd tett ved et pyramide-formet fjell der det kommer røyk ut av toppen. En har etter tusenvis av dyrekjøpte erfaringer funnet ut at når jorden begynner å riste, så er jordguden sint og det er best å flytte unna fjellet for en periode, til guden har rast fra seg. I år etter år bygger en på hypotesen med flere detaljer om hvordan det hele må henge sammen og alt ser ut til stemme.

Etter mange år med denne praksisen kommer en litt bedre utdannet person inn i bildet og sier at dette ikke har noe med en Jordgud å gjøre, det er rett og slett snakk om jordskjelv som er et forvarsel om vulkansk aktivitet, som igjen skyldes naturlige platebevegelser i jordskorpen. Han er ikke uenig i at folket bør flytte unna.

Han blir mottatt med raseri og møtt med påstander om at han ikke har sitt eget folks ve og vel i tankene og at folk ikke må høre på vedkommende. «Tenk på alle de tusen gangene det viste seg å være riktig å flytte unna når jordguden var vred». Ja, egentlig burde han vel vært satt i fengsel.

I mangel av å kunne imøtegå nykommerens kunnskap med bedre kunnskap, går en løs på personen og framsetter ofte ubegrunnede påstander personens integritet eller motiv. Religion tillater nemlig ikke gransking av de underliggende forklaringene som ligger til grunn for hypotesene, eller handlemønstrene. En er livredd for hva en liten sprekk i argumentasjonen kan lede til.

Fremtredende forskere som Bjørn Lomborg, Roger Pielke, Richard Lindzen, Ivar Giæver og Judith Curry har fått føle slike personangrep fordi de har tillatt seg å kommentere vitenskapelig på overdrevne påstander om konsekvenser av klimaendringer (uansett årsak), eller den utilstrekkelige kunnskapen på området. På den andre siden av gjerdet slipper tilhengerne av CO₂-hypotesen unna, selv etter påviselig kriminell adferd. Noen kaller det «Noble cause corruption». Deres sak er så god og viktig at hensikten helliger middelet. Når en besitter en overlegen moral, kan en tillate seg å være umoralsk.

Vitenskap utøves på følgende vis.
Vitenskap skiller seg fra religion ved at en benytter den vitenskapelige metode til å over tid finne fram til hvilke sannheter som gjelder i naturen. En starter med å gjette seg fram til en hypotese om visse sammenhenger i naturen, gjerne på basis av erfaringer. Newton så et eple falle til jorden og det ledet han til å formulere hypotesen om gravitasjon.

Etter å ha konkretisert en hypotese ved bruk av matematiske, fysiske eller andre formuleringer, vil en alltid kunne si noe om hva som IKKE bør være mulig, hvis hypotesen fortsatt skal være sann. Deretter kan en gjøre forsøk i laboratoriet eller observere i naturen om denne umuligheten lar seg observere. Dersom den gjør det, sier en at hypotesen er falsifisert. Hvis Newton en dag hadde sett en plomme som falt oppover, så måtte han forkastet hele sin hypotese, selv om han før dette hadde sett millioner av epler, pærer, løvblad, skiftenøkler og regndråper falle nedover.

Med andre ord, en million observasjoner som er som forventet i forhold til en hypotese, beviser ikke denne. Men EN observasjon som er uforenlig med hypotesen vil resolutt drepe den – og det er bare å gå tilbake til «tegnebordet» igjen og formulere en ny hypotese.

Det var riktig å flytte unna vulkanen når jordskjelvene kom, men det beviste ikke jordgudens eksistens, eller alle tilleggene til hypotesen de hadde laget gjennom alle år.

Selv ikke millioner av observasjoner av ekstremvær og høyere temperatur her og der evner å bevise at mennesket står bak det hele med sine utslipp av CO₂. Bare ved at CO₂-hypotesen overlever alle forsøk på falsifisering, vil den bli stående som troverdig i framtiden.

I dag er det slik at bare de som leter etter bekreftende observasjoner får penger til å drive sin virksomhet,og media unngår bevisst å skrive om alle de observasjonene som ikke underbygger «jordgudens» eksistens. De som kunne bidratt til å styrke CO₂-hypotesen gjennom forsøk på falsifisering, får ikke noen penger til sin virksomhet og de få som likevel forsøker, kommer ikke gjennom i tidsskrifter og media uten at de samtidig erklærer skriftlig at deres resultater ikke er i strid med CO₂-hypotesen.

Dette er en så viktig sak at vi ikke har tid til å sjekke om den er riktig.
Michael Manns fullstendig gale Hockeykølle, «Climategate», eller Eric Steigs feilaktige, publiserte (I «Nature») påstander om oppvarming av Antarktis tillates ikke korrigert offentlig. At det er blitt svindlet for bortimot 30 milliarder Euro med klimakvoter i Europa, at hundretusener av fugler drepes av vindmøller hvert år, at Pulitzerprisen i 2011 gikk til journalistene som avslørte en konspirasjon mellom grønne aktivister og forsikringsselskaper – alt dette må vike i nyhetsbildet. Dette kan føre til en liten sprekk i tilliten til «klimavitenskapen» – og det kan vi ikke tillate.

Vår miljø- og klimaminister (sic) har stått fram som vettskremt over at det har vært varmt i vår del av Arktis i høst. Et lite dykk i nyhetsarkivene ville vist ham at dette for det første ikke er noe nytt, for det andre at det i samme tidsrom har vært uvanlig kaldt på land, rundt hele Nordpolbassenget, – for det tredje at det har falt snø en masse uvanlige steder (for eksempel i Saudi Arabia) og at Grønlandsisen har økt i rekordfart i samme tidsrom. At middeltemperaturen i høst ikke har gjort et hopp, bekrefter at dette handler om vær og ikke klima. Det burde en «klimaminister» fått med seg.

Vitenskapen sier: først årsak, så virkning.
Hvis hypotesen om at CO₂ har en dominerende innflytelse på gjennomsnittstemperaturen på jorda er korrekt, så bør det være slik at en etter en viss økning av CO₂ i atmosfæren, får en temperaturstigning. Først årsak, så virkning. Målinger foretatt i alle typer tilgjengelige naturlige «arkiv» over temperatur og CO₂-innhold i atmosfæren viser at årsak-virkning er motsatt (selv om Al Gore prøvde seg med en bløff der- og klarte seg bra i forhold til journalister og politikere). Temperaturen stiger først, så stiger CO₂-innholdet i atmosfæren. Dette er uforenlig med gjeldende CO₂-hypotese, men helt forståelig i forhold til Henrys lov som sier at varmt hav ikke kan holde på så mye CO₂ som kaldt hav. Og, havet inneholder 50–70 ganger så mye CO₂ som atmosfæren, så selv små endringer i havtemperaturen kan gi utslag i atmosfæren.

I tillegg ser en i de samme «geologiske arkivene» at temperaturen og CO₂-innholdet i atmosfæren har variert helt uavhengig av hverandre. Jorda har f.eks. gått inn i istid med veldig høyt CO₂-innhold i atmosfæren. For øvrig oppsto mange av skalldyrene, som angivelige er så sårbare for havforsuring i dag, mens CO₂-innholdet i atmosfæren var 10 ganger høyere enn i dag.

I følge CO₂-hypotesen vil CO₂ skape en varmestrålingsubalanse i atmosfæren slik at denne varmes opp mer, noe som igjen fører til mer vanndamp i atmosfæren, som igjen leder til en forhøyet temperatur ca. 10 km oppe i deler av atmosfæren. Det er i meteorologiens tidsalder sluppet ca. 28 millioner værballonger opp gjennom de luftlagene som angivelig skulle blitt varmere – uten at noen oppvarming er observert. Ingen «Jordgud» der heller. Dette burde også vært drepende for CO₂-hypotesen om den var tuftet på vitenskap.

Ingen mulighet for falsifisering = religion.
Det typiske for «vitenskapelige» hypoteser som settes under press er at en kommer med ad hoc-forklaringer som skal «stive opp» hypotesen og hindre den i å falle fra hverandre. Således ble den manglende «hot-spoten» i atmosfæren møtt med at det i stedet for økt temperatur hadde blitt mer vind der oppe! Jeg lurer på om klimamodellene har fått med seg denne forklaringen.

Da temperaturen på jorda ikke har steget mer enn det en kan forvente innenfor måleusikkerheten de siste 18–20 årene og vesentlig mindre enn CO₂-hypotesen tilsier, måtte en gå bort fra å snakke om «Global oppvarming» til å snakke om «Klimaendring». Ved å gå over til begrepet «Klimaendring» forsøker en å skape en hypotese som ikke kan falsifiseres – og dermed tar en frivillig steget inn i religion. Alle sanne vitenskapelige hypoteser kan falsifiseres ved å gjøre en eller annen observasjon som er uforenlig med hypotesen, bare ikke klimahypotesen. Ingen observasjoner kan komme i strid med begrepet «klimaendringer».

I 1974 trodde en at verden var på tur inn i en ny istid, og kulden i bebodde områder ble forklart med at jetstrømmen brakte kulde fra Arktis til mer sydlige egner. I dag hevdes det at menneskeskapt oppvarming fører til at den samme jetstrømmen bringer kulden lenger sør. På grunn av oppvarmingen (som ikke skjer – ref «Klimaendringene»), blir det kaldere!

Understøttet av medier som ikke vet forskjell på religion og vitenskap, som ikke evner å gå tilbake i egne arkiver, eller ønsker å sjekke kildene for alle uvitenskapelige påstander – og kunnskapsløse, ideologidrevne politikere som skal redde verden, har vi havnet i et pengesløsende og miljøødeleggende uføre som i tillegg hindrer utvikling av levestandarden i verden. Det er også etablert et hoff av tjenestevillige «forskere» og «grønne bedrifter» som skaffer seg levebrød BARE hvis de holder klimatrusselen i live. Disse får opptre uimotsagt som de mest troverdige kilder for informasjon verden har sett. Tilfeldige «klimaforskere får framsette de mest hårreisende påstander, bare fordi media ikke ser forskjell på «klimaforskerne sier» og «FNs klimapanel sier». Enkeltforskeres påstander tillegges samme vekt som de litt mer gjennomarbeidede rapportene fra FN, bare fordi de er «klimaforskere».

«Follow the money».
Parolen: «Follow the money» er for lengst glemt av mange av dagens mediefolk, som kappes om å være mest ivrige etter å redde verden. Tror virkelig noen at Russland støtter miljøorganisasjoner i Europa økonomisk for å aksjonere mot olje og gassvirksomhet ut fra miljøhensyn, eller kan det være et egnet virkemiddel for å hindre tapt salg av hydrokarboner hvis Europa blir mer selvforsynt?

Er det mulig at milliardærene Warren Buffet og Tom Steyer benyttet samme taktikk i USA? Steyer har en EGEN miljøorganisasjon som aksjonerer og beskytter hans «grønne» investeringer. Under alt bråket fra miljøorganisasjoner rundt Keystone XT-rørledningen, som skulle føre olje fra Canada til USA, kjøpte Buffetts selskap seg tungt opp i (da billig) jernbanekapasitet for oljefrakt, i trygg forvissning om at deres venn Obama ville legge ned veto mot rørledningen.

Er det mulig at forsikringsselskapet Munich RE kan ha interesse av at folk tror de er utsatt for større risiko nå enn før på grunn av f.eks. klimaendringer? Og hvorfor måtte Maurice Strong dø i eksil i Kina uten å kunne reise heim til vesten? Mannen som fikk etablert FNs klimapanel og absolutt burde vært med i Oslo for å motta Nobels fredspris. Hva er det egentlig Trump sikter til når han sier Kina fant opp hele klimahysteriet?

Her er mye å ta tak i for mediene.