Her er en pikant sak fra Nederland, om tropenettene som forsvant. Og vi ser på vår virkelige verden og dens energiressurser, hvor vi må forholde oss til det vi faktisk observerer rundt oss, og ikke til enkelte særinteressert behov for den klimakrise som er deres eksistensgrunnlag.
Nederland – tropenettene som forsvant
Det finnes legale grunner til å homogenisere lange datasett for temperatur. Det finnes også særinteresser som har en egeninteresse i at tidligere varme perioder blir jukstert vekk eller hvor man rett og slett sensurerer vekk alle data.
Et godt eksempel på det siste er Bjerknessenteret i Bergen, hvor vi i 2015 beskrev hvordan en ledende forsker som Eystein Jansen kan ha tatt til orde for å fjerne IPCC-referansen til varmeperiden 1925-1945, men samtidig er den mest sannsynlig ansvarlige for at det ikke eksisterer noe møtereferat som dokumenterer episoden. Det spesielle med omtalen dengang var at Hr. Jansen dukket opp i kommentarfeltet hvor han ikke akkurat opptrådte seriøst.
Det nye tilfellet fra Nederland, dokumentert i fagfellevurdert forskning her, viser at utført homogenisering for perioden 1901-1950, har drastisk redusert dager med tropetemperatur ved målestasjonen De Bilt — dager med mer enn 30 grader Celsius — fra 164 til 76. Dette har resultert i at mange hetebølger også har forsvunnet fra datasettene. De Bilt-stasjonen ble flyttet to ganger og underveis ble Pagoda-målehuset skiftet ut med en Stevenson-skjerm.
Ved et pussig sammentreff viser det seg at påvisningen av hetebølger i Nederland utelukkende er basert på måledata fra – ja du gjettet riktig – De Bilt-stasjonen.
Den nye forskningen basert på kontrolldata fra flere enn en annen målestasjon i landet, og de samme statistikkmetodene KNMI har benyttet, konkluderer med at det er god grunn til å stille spørsmål ved kvaliteten på den foretatte homogeniseringen. Så får vi etter hvert se hvor mange tropedager som gjenoppstår fra de døde.
Starten av eller slutten på oljealderen ?
Mye av klimagnålet fra de galeste grønne og en del andre som burde vite bedre, er basert på myten om at vi er i slutten på oljealderen. Slutten på epoken med rimelig priset energi sikkert levert når markedet krever det. Når hydrokarbonene er brukt opp, så trenger vi en ny energiforsyning – da kommer de med det grønne skiftet. Dette er også en kamp om makt på markedet for energiforsyning. Både kullet og atomkraften er demonisert med urette, og nå går armeen av sjarlatener løs på olje og gass. Fordi Klima og fordi det snart er tomt. Klimaargumentet kan vi klart se helt bort ifra.
Hva om det ikke er sant ?
At det snart er slutt på hydrokarboner. For å finne ut av dette, må vi først kunne beregne året for «Peak Oil», året utvinningen begynner å synke. Dette året var rett rundt hjørnet på 1970-tallet, og det skal fortsatt være det. Men det har blitt musestille om dette etter at skiferoljen tok av. Året er uansett noe naivt kalkulert av de troende, på forutsetningene at det ikke kan finnes flere ressurser og at teknologiutviklingen ikke vil fortsette. Og det tar minst 100 år å tømme kjente oljefelt etter at vi kommer til «Peak Oil» året.
Slutten på oljealderen kan selvfølgelig ikke styres av politiske vedtak, fordi klima. Det styres av tilbud og etterspørsel, og som nesten alle i Vest-Europa nå har oppdaget, blir det kaldt og vindstille nok, så går prisene på både olje, gass og kull til himmels – uansett hva politikerne ønsker seg av klimakrise og meningsløst flere parasittiske vindmøller.
Tallmaterialet for totalt utvinnbare ressurser, for alle typer utvinnbare hydrokarboner som kan omdannes til olje, med en mer eller mindre akseptabel markedspris på opptil 110 USD/fat, er godt kjent blant oljeselskapene. Figuren viser at menneskeheten til nå har brukt 1100 milliarder fat. Det gjenstår å produsere 7900 milliarder fat. Vi har altså nok olje for både dette og neste århundre.
Norsk sokkel fortsatt i startfasen
Ja, vi er fortsatt bare i startfasen av utvinningen på norsk sokkel. Ikke la deg lure av regnestykket som viser at det vil være nesten slutt på oljen i 2040 eller helt slutt på den i 2050. Som figuren over viser, store volum med både gass og kull kan uansett omdannes lønnsomt til olje. Og enda har vi ikke nevnt metanhydrater, som det er rikelig av på norsk sokkel. Og hvor Japan har kommet langt nok i utviklingen av ny teknologi, til å ha satt 2028 som det første året for kommersiell utvinning.
Verdens påviste reserver av kull ved slutten av 2020 var på 1074 milliarder tonn. Utvinnbart med dagens teknologi, nok til 139 års forbruk. Hva så med kull som kan legges til denne reserven, forutsatt at Norge satser på mer innovasjon og ny teknologi, istedet for å flykte enda lengre inn i de selvødeleggende Paris- og ACER-avtalene?
Hvor mange er klar over at det utenfor Midt-Norge befinner seg ca 3000 milliarder tonn kull, mellom 1500 og 4000 meter under havbunnen ? Ja, nesten tre ganger klodens påviste reserver. Et konservativt estimat, basert på data fra 600 brønner.
Teknologien vi trenger er ikke her, men den trenger ikke være mange tiår unna, hvis vi kan finne noen visjonære politikere. Vi trenger altså ikke en eneste vindmølle i Norge.