Vi omtaler i dag en tysk vitenskapelig rapport som bekrefter sammenhengen mellom solaktivitet og nedbør. Samtidig ser vi på et nytt eksempel på politisert forskning, en metastudie på insekter som ifølge The Guardian og norske medier varsler insektsdommedag.
Hva forårsaker endringer i nedbør?
Nedbøren kan varierer sterkt fra ett år til et annet, eller fra måned til måned. Det seneste eksemplet på dette var fjorårets 7 første måneder i fjor i Syd-Norge. Men hva er bak de sterke endringene? Hva sier vitenskapen? Et system, eller ren atmosfærisk støy?
En landbruksforsker fra Münster i Tyskland, har oppdaget at i visse måneder følger regnet over Tyskland og andre deler av Europa et mønster som har vært ukjent. Ludger Laurenz analyserte flere tiår med regnskyll ved værstasjonen i Münster og la merke til en konstant opp og ned som fulgte en 11-årig rytme – spesielt i februar.
Solas 11 årige Schwabe-syklus er tydelig identifiserbar i den europeiske nedbørsserien i visse måneder, som allerede foreslått av Vines i 1985. Studien inkluderer omfattende og solide kildehenvisninger til svært mange tidligere studier som har sett på samspillet mellom solaktivitet og nedbør og/eller flom i Europa. Regioner, styrke og andre faktorer endres over hele Europa gjennom året, og peker på et komplekst forhold mellom solfaktorer og europeisk nedbør hvor også havstrømmene i Atlanteren spiller en vesentlig rolle.
Laurenz foretok et omfattende analysearbeid sammen med Horst-Joachim Lüdecke og Sebastian Lüning, og deres rapport et nå publisert med tittelen
«Influence of solar activity changes on European rainfall.»
Denne studien fokuserer på årene 1901–2015, hvor de sammenligner solflekkdata med månedlige nedbørsdata fra 39 Europeiske land samlet inn og systematisert av CRU (Climate Research Unit) ved East Anglia Universitetet. For statistikkmetodene vises det til punkt 3.2 i forskernes tekst det er lenket til. Det er også beregnet forsinkelser (Lag) som oppstår ved havstrømmenes medvirkning i nedbørsmønsteret.
Konklusjonen
På en tiårig skala ser vi en positiv korrelasjonen mellom nedbør og solaktivitet i Sentral-Europa i disse månedene, både statistisk og ved sammenligning av visuell kurve. Likevel er de beste positive korrelasjonskoeffisientene i februar, juni, juli og desember vanligvis nådd når solsignalet kommer 1,5-2 år før nedbøren. Ved å se på årsak og virkning, er det mistanke om at økning i nedbør faktisk utløses av solminimum ca. 3-4 år før nedbørsmåneden. Noen års forsinkelser forekommer også mellom solaktivitet og solsynkronisert-NAO, muligens på grunn av minneeffekter i Atlanterhavet. Forholdet mellom nedbør og solsignal kan åpne opp nye muligheter for prognoser, sannsynligvis med enorm økonomisk betydning (redaksjonens uthevning).
Insekts-armageddon
NRKs Iselin Elise Fjeld går amok med saken og Dagbladet setter på hele 3 journalister, for noe må staben sysselsettes med nå som de er ferdige med bie-armageddon, og det er for tidlig på året til at de kan resirkulere klima-flåtten. En rekke andre medier gikk også på limpinnen.
Insektenes nært forestående utryddelse er en gave fra klimaguden til en lite oppvakt flokk norske journalister. De slipper å tenke selv, siden alt kan bli oversatt fra The Guardian som hentet stoffet fra denne studien.
Studien har merkelig nok kun sett på 70 tidligere studier i insekt-bestander som er i tilbakegang. Studier av insekter som viser normal eller økende bestand er bevisst utelatt. Journalist Øystein Heggdal har tilbakevist denne studien som useriøs ganske grundig i sosiale medier, hvor han bl.a skriver:
«Det er litt som å påstå at Norges befolkning vil være utryddet innen 20 år basert på forskning fra et eldresenter. Og dette er ikke en eksakt vitenskap. Det finnes minst en million arter av insekter, og vi overvåker tydeligvis bare en håndfull av dem. Studiene som er gjort på feltet har forskjellig metodikk og mange av dem er basert på innrapportering av hva tilfeldige personer observerer».
Journalist Øystein Heggdal i sosiale medier
Det er litt som å påstå at Norges befolkning vil være utryddet innen 20 år basert på forskning fra et eldresenter.
Forskere nært knyttet til IPCC-leiren er ikke snaue. I tillegg til å varsle naturens kollaps og ulike former for dommedag en rekke ganger, så har de også erklært navngitte arter som utryddet og hindret publisering av saklig kritikk fra mer erfarne biologer.
Denne sneglen gjenoppstod fra de døde i 2014 etter å ha blitt erklært utryddet av global oppvarming i 2007.
Heggdal fortsetter sin kritikk: «Det finnes ingen data på fluer, gresshopper, termitter, maur, kakerlakker, biller osv. Så det kan være at vi er midt i en bibelsk gresshoppesverm, men det ville ikke denne studien fanget opp.
En annen studie de har brukt er fra Puerto Rico, også den fra et naturreservat og langt unna både urban utbygging og intensivt landbruk. Forskeren bak den konkluderte ikke overraskende med at mer forskning trengs, men at global oppvarming kan være årsaken
Intensivering av landbruket gjennom plantevernmidler og kunstgjødsel har muliggjort en reduksjon i dyrkamarka i USA på 21 % samme periode som befolkningen har økt 120 %. Det betyr 21 % mer plass til insekter. Samtidig som færre mennesker legger seg sultne».
Studien fra Puerto Rico Heggdal omtalte har også vært brukt i global klimaskremming, men den inneholder grove feil. Påstanden om global oppvarming som årsak til mulig utryddelse er basert på en værstasjon med upålitelige data. Temperaturene har sunket der siden 1992. PNAS som har publisert studien har fått en formell klage med krav om at studien trekkes tilbake.
Og slik går nå dagene for forskerne knyttet til IPCC-leiren.
Et spørsmål. Det står lag på kartet med forskjellige verdier og fortegn. For det første, i hvilken enhet er lag oppgitt ? For det andre, hvordan kan lag ha både positivt og negativt fortegn? Hvis den skal vise årsak – virkningsammenheng er det merkelig at fortegnet varierer.
I tillegg til ny vitenskap og ny forskning ser det ut til at vi ender opp med et nytt fag i skolen.
Klimaundervisning er foreløpig et prøveprosjekt – som jeg uten å være synsk ser for meg blir presset inn i norsk undervisning.
Fra pensum plukker vi ut godbiter som dette :» Korleis skal ein best møte klimafornektarar; korleis påverkar matvanane våre klimaet; korleis kan ein nå fram til politikarane med uroa si?»
Prosjektet beskrevet her:
https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2019/02/22/195554496/dette-faget-skal-bu-elevane-pa-hundrearets-krise
Nå ser det ut til at man når frem til politikerne.
Det er stort sirkus for å forhindre at kristent stoff og aktiviteter foregår i skoletiden , men når det gjelder klimateorien så ser man ikke for seg noen begrensninger , den nye «bærekraftige» religionen.
Ungene utkommanderes nettopp i skoletiden til å drive plakatbæring utenfor Stortinget grunnet en ikke dokumentert klimakatastrofe.
Det er mer effektivt å drive pensumbasert politisk propaganda i skoletiden enn å satse på at elevene skal tenke selv hvorvidt de ønsker å delta i politiske demonstrasjoner. Kunne blitt dårlig oppmøte og agitasjonen kunne jo nærmest garantert blitt en flopp? Derfor er dert viktig at aktivister opererer i skolen og tenker for elevene slik at det blir tenkt politisk riktig.
Hva blir det neste?
PS.:Har man noen full oversikt hvilke NGO`s som samarbeider direkte med FN i klimasammenheng (Agenda 21/ Agenda2030)? Jeg har kun de organisasjonene som er dokumentert i «Climategate» mailene. Pluss litt småplukk om hva som er planlagt for oss alle – uten at vi er særlig godt orientert om det.Forståelig nok.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/t-1278_b_miljovernforvaltningen
Her er beskrivelsen fra «Senter for Utvikling og Miljø» :»Program for forskning og utredning for et bærekraftig samfunn» , hvor vi igjen ser at man satser på gjennomføring via lokale organisasjoner og får det til å se ut som et krav fra «grasrota», og hvordan utdanning blir et nyttig redskap. Dette har vært planlagt lenge.
Sitat
» Lokale myndigheter er det styringsnivå som er nærmest folk flest. De har derfor en viktig rolle når det gjelder utdanning og mobilisering av folk i forhold til bærekraftig utvikling. Innen 1996 bør alle lokale myndigheter i samarbeid med innbyggerne ha utviklet en «lokal Agenda 21″.
Ansatte i lokalforvaltningen bør rådføre seg med innbyggerne og lokale organisasjoner, samt næringslivs- og industriorganisasjoner for å samle informasjon slik at man i fellesskap oppnår enighet om strategier for bærekraftig utvikling. Dette vil hjelpe dem med å omforme lokale programmer, lover og reguleringer for å nå målene i Agenda 21. Denne prosessen vil øke befolkningens bevissthet om bærekraftig utvikling. »
Sitat slutt
Dokumentasjon:
http://www.prosus.org/bu/agenda21/agenda-21-no/28.html