Ny IPCC -rapport gir lite objektivt grunnlag for politikkutforming

Forfattet av Guus Berkhout og Jim O’Brien. Oversatt av redaksjonen.

CLINTEL har foreløpig gått gjennom IPCCs Summary for Policymakers (SPM) til AR6 WGI-rapporten (om fysikk) som ble utgitt i dag. Det ser ut til at SPM nå som i tidligere rapporter, er preget av dataoverdrivelse og derfor har lite objektivt grunnlag for politikkutforming.

Overraskende innrømmet klimaforskere fra IPCC-leiren i forrige uke at deres nye AR6-generasjon klimamodeller er ‘overopphetede’ og derfor for alarmistiske. Innrømmelsen reiser også spørsmål om påliteligheten til temperaturprojeksjoner fra IPCCs tidligere AR5-generasjon (CMIP5) klimamodeller til AR5-rapporten fra 2014. De brukte et ekstremt høyt RCP8.5-utslippsscenario, ofte upassende omtalt som et «business-as-usual» scenario og brukt til å fremme ekstreme klimatiltak.

Uavhengige observasjoner hadde allerede indikert at CMIP5-modellene var for følsomme for økninger av drivhusgasser, sannsynligvis med en faktor på to. Kombinasjonen av for høy klimafølsomhet og for høye utslippsprojeksjoner resulterte i usannsynlig høye temperaturprojeksjoner. Ettersom den nye generasjonen ser ut til å gå enda varmere, får vi tilsvarende scenarier i AR6 som er feilaktig høye. IPCC-forskere begynner selv å tvile på om modellene deres er til å stole på som et politisk virkemiddel. «Det har blitt klart det siste året eller så at vi ikke kan unngå denne innrømmelsen,» sa Gavin Schmidt – direktør for GISS (Goddard Institute for Space Studies) – til tidsskriftet Science. Schmidt sa også: «Du ender opp med tall som selv på kort sikt er vanvittig skremmende – og feilaktige.»

De nye scenariene med opptil 5°C økt temperatur fra 1850 til 2100 stemmer ikke med observert oppvarming på ca 0,15°C per tiår, som antyder en ytterligere økning på bare 1,2°C til 2100.

SPM-figuren over globale temperaturer de siste 2000 årene er lite troverdig da den har utelatt den romerske og middelalderens oppvarmingsperioder (med temperaturer som er like eller høyere nåtiden) samt den lille istiden (med de kaldeste temperaturene fra de to siste årtusenene).

Globale gjennomsnittlige havnivåprojeksjoner til 2100 virker på samme måte overdrevne. Tidevannsdata siden 1900 indikerer en økning på 2,1 mm per år, mens 27 år med satellittdata indikerer 3,3 mm per år. Å ta det høyere tallet innebærer bare 25 cm ytterligere stigning innen 2100.

De generelle SPM-påstandene om økt frekvens og intensitet for ekstreme værhendelser stemmer ikke med tidligere IPCC-rapporter. Grunnlaget for disse påstandene, spesielt for økt tørke, vil bli ytterligere vurdert i vår analyse av hele WG1 -rapporten. Mange nåværende uavhengige observasjoner indikerer faktisk større forekomst av ekstreme værhendelser i tidligere tider.

CLINTEL har konsekvent hevdet at mens klimaet endrer seg, delvis på grunn av antropogen påvirkning, er det ingen klimakrise, og at klimapolitikken bør være basert på forsvarlig kostnadseffektiv tilpasning snarere enn uoverkommelig og ineffektiv skadebegrensning. Den nye SPM-rapporten gir få objektive bevis for å endre de sterkt holdte overbevisningene.