NRKs Fijiskandale vokser

NRK Dagsnytt ved Eivind Molde spredte i Dagsnytt 12. november 2017 falske nyheter om havnivåstigning på Fiji. Innslaget var en del av NRKs kampanje til støtte for klimatoppmøtet i Bonn. Nå sprer skandalen seg til forskning.no som nekter å publisere naturvitenskapelig informasjon som NRK har unnlatt å ta med i sin «reportasje».

Fijigate
Siden Fijiøyene er vertskap for årets møte er fokuset naturligvis på hvordan havnivåstigningen iht de trengende kommer til å sluke disse øyene, og verden ble derfor utsatt for en velregissert propagandakampanje som hadde som hensikt å utløse utbetaling av større beløp til Fijiøyene fordi øyene synker i havet som et resultat av havnivåstigning forårsaket av våre utslipp av såkalte klimagasser. Norge er som et rikt land ett av ofrene for denne propagandakampanjen, og man burde kunne forvente at en statlig finansiert institusjon som NRK som er forpliktet til å drive med saklig og objektiv journalistikk, var i stand til å legge alle sentrale fakta på bordet for sine lyttere og lesere. Men nei, ikke så langt!

Som dokumentert i tallrike uavhengige medier over det meste av kloden, og av Morten Jødal med flere her hjemme er det klart at NRK i beste fall lurer offentligheten ved å holde tilbake vitale fakta i sine reportasjer. NRKs praksis har lenge vært å legge sin klimajournalistikk så nær som mulig inntil grensen for medvirkning til bedrageri, uten å krysse grensen. Det er derfor oppsiktsvekkende at redaksjonen i forskning.no nå medvirker til at en slik praksis skal slå bredere rot i medie-Norge ved ikke å bidra til å få alle naturfaglige fakta fram i lyset.

Vann fra havet et husproblem i 1956!
Her er ett av de mer sentrale avsnittene fra Morten Jødals blogg. Legg merke til at 1956 er nesten midt inne i den lange kjølende klimaperioden man i klimaforskningen betegner som «The Grand Hiatus».:
Ingenting har vært sagt om at beboerne på de stedene som har blitt fokusert, opplevde at vann trengte inn fra havet allerede for 70 år siden. I 1956 ønsket folk i landsbyen Vunidogoloa på Vanua Levu å flytte opp i høyden, men midler til å foreta nybygging var ikke tilgjengelig. Flyttingen fant derfor ikke sted før i perioden 2010–14. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) var det ingen tegn til menneskeskapte klimaendringer på 1950-tallet. I sum burde disse to opplysningene fått reportere og skribenter til å undersøke om det ikke kan være andre og mer sannsynlige forklaringer på øyboernes problemer. Imidlertid har ingen innslag på TV eller avisene reflektert disse fakta.

Både forskning.no og NRK nekter å forholde seg til naturvitenskapen!
Her er en naturvitenskapelig forklaring hentet fra Jødals blogg som går inn på både geologien, havnivået og korallvekst, med informasjon som var uinteressant for NRK å ta med både i Dagsnytt og annen formidling om Fijiøyene. Alt dette som er midt i forskning.nos kjerneområde viser seg å være helt uinteressant for forskning.no, selv etter at det ble avdekket at NRK holdt tilbake vitale fakta i sine reportasjer.

Alle de tropiske øystatene på jorda som ligger ute i de store verdenshavene består av vulkanske «fjell» som har vokst opp fra et havdyp på flere tusen meter. Tropiske øyer av denne typen omgir seg ofte med korallrev. Korallene vokser til de når like under havflaten. Etter hvert som disse vulkanene blir eldre (i geologisk forstand), begynner de å synke, fordi de blir kaldere og får større tetthet. Magmakamre under dem trekker seg sammen. Korallene, som er levende vesener, klarer å holde tritt med denne innsynkingen, og sluttresultatet er at selva øya blir borte mens korallene blir igjen som en ring i havet. Ulike øyer befinner seg på ulike stadier av denne naturlige og uunngåelige prosessen.

Vi kjenner også til at vulkansk aktivitet over tid kan føre til ansamling av store masser magma oppå den underliggende havbunnskorpa, slik at denne gir etter. Da vil øya synke. Dette skjer blant annet på Hawaii, men er ikke aktuelt for de mindre sydhavsøyene med utdødd vulkanisme.

Det er slike prosesser som styrer havnivået for disse øystatene vi hører om hver gang det er en klimakonferanse. Da er forklaringen imidlertid utelukkende menneskeskapte klimaendringer. Hvordan øyene fungerer som dynamiske systemer – i den virkelige verden – har vært gjenstand for mye forskning, og kan leses i denne referansen.

Fiji-øyene følger det mønsteret som er beskrevet over (som ble forklart av Charles Darwin allerede i 1842). De ligger i tillegg i en ekstremt utsatt sone for skorpebevegelser (subduksjon). Her møter den australske tektoniske platen stillehavsplaten. Det innebærer at enkelte steder på øyene vil synke svakt ned, mens andre svakt stiger. Vanua Levu – den nest største av øyene på Fiji – har naturligvis vulkansk opprinnelse, og geotermiske aktiviteter foregår fremdeles. Øya ligger i møtefeltet mellom de to platene. Det må derfor forventes ustabilitet med hensyn til havnivå. På nettstedet til NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) kan en se havnivåendringene for en rekke øyer. Om det hadde vært havets volumekspansjon som følge av klimaendringer som var årsaken til at havet stiger, burde alle øyene hatt omtrent samme utvikling. Det har de ikke. Det er altså ikke havet som stiger unormalt her, det er landet som synker – litt forskjellig fra øy til øy.

Det er også slik at havnivået i denne delen av Stillehavet påvirkes av værfenomenene La Nina (høye havnivåer), og El Nino (lave nivåer). Disse kan ha en varighet på noen år. Etter en topp i 2012, gikk havnivået ned med 10 cm i 2017. I tillegg kan lokale værfenomener forårsake havnivåend-ringer som kan vare noen dager, ved at kraftige lavtrykk eller høytrykk, passerer over øyene.

Syklonen Winston i februar 2016 gjorde stor skade. Vind og bølger slo inn over land. Det var imidlertid en tilfeldig værhendelse, som ikke var relatert til stigende havnivå. (Figuren, hentet fra Mörner av redaksjonen, viser hva som påvirker relativt havnivå)

Studier av havnivået kan gjøres enten fra satellitt, eller i strandsonen. Målingene gir høyst ulike resultater. Fordi satelittmålingene gir høyere verdier for havnivåstigning, blir de nesten alltid tatt til inntekt for sannheten. For Fiji-området varierer imidlertid satellitt-tallene fra NOAA sterkt. I den norske debatten trekkes tallet 6,3 millimeter havnivåstigning i året fram. Men mange av øyene har helt andre verdier, og NOAA konkluderer i snitt med 1,7 til 1,8 millimeter i året. Som beskrevet ovenfor er det en fysisk umulighet at havet kan stige med forskjellige verdier på forskjellige øyer, om det skyldes volumutvidelse på grunn av temperaturøkning. Men det kan utmerket godt forklares med tektoniske bevegelser.

Helt nylige arbeider i felt, publisert i oktober 2017, indikerer havnivåstabilitet. På ti steder på Yasawa-øyene på Fiji viser disse arbeidene dessuten et meget interessant forhold: korallene vokser ikke i høyden. Det ville de gjort om havet steg. De vokser utelukkende i bredden, hvilket er et godt biologisk bevis på manglende havnivåstigning. (Fotoet er hentet fra Mörner, tatt av ham ved ferske feltstudier på Yasawa-øyene, det viser en micro-atoll som bare vokser i bredden)

Les konklusjonen på bloggen til Morten Jødal.

Og begrunnelsen var?
Nå er det ikke uvanlig at man kan få avslag ved innsending av stoff, men i dette tilfellet er avslaget generelt suspekt fordi forskning.no ensretter sitt klimastoff nesten totalt og alt som har den minste antydning til klimakjetteri utelukkes nesten automatisk.Men den faktiske begrunnelsen som er gitt i dette tilfellet er mer skandaløs enn dette.

Forskning.no ved debattredaktør Eivind Nicolay Lauritsen skriver i dette tilfellet som begrunnelse for sitt avslag: Her slår dere bare fast at klimaendringene ikke påvirker de dynamiske systemene dere beskriver i teksten. I tillegg likte de ikke tidsskriftet geologiprofessor Nils-Axel Mörner hadde publisert i, som de kalte et «rovtidsskrift».

Jødal skriver at Lauritsen later til å tro at menneskeskapte klimaendringer kan påvirke platetektoniske bevegelser, og strømmer av magma fra jordens indre. Når vi ikke innrømmer at slikt finner sted, får vi ikke publisere på denne «forskningsplattformen».

Lauritsen mener i andre kanaler hvor redaksjonelt klimakjetteri er utenkelig, at «Forskning.no har dekket klimaforskningen på en god og redelig måte siden Nina Kristiansen overtok som ansvarlig redaktør i 2007.» Ved et pussig sammentreff er det relativt mange som mener at god og redelig klimajournalistikk opphørte hos forskning.no fra og med eller noe etter det nevnte redaktørskiftet. Her er ett eksempel på slik god og redelig journalistikk fra gamle dager som slett ikke kan finne sted i dag.