Her er det hittil siste eksempelet fra fredag 6. desember på hva NRK tillater seg å gjøre i klimakampens navn. Teksten under er forfattet av NRK-veteranen Arve Tunstad og hentet fra hans offentlige Facbook-profil. Gjengitt her etter avtale.
I høst presenterte YouGov en stor undersøkelse som viste at Norge er et av landene i verden hvor klimaskepsis står sterkest. Bare 35 prosent av befolkningen tror på klimabevegelsens hovedtese om at klimaendringene hovedsakelig er menneskeskapt. Norge er trolig det landet i verden hvor kløften mellom eliten og folket er størst, i det som er blitt et altoverskyggende tema som infiltrerer absolutt alle krinker og kroker av samfunnet.
Ifølge undersøkelsen gir 48 prosent sin støtte til det som er den vanligste oppfatningen innen klimaskepsis, nemlig at menneskene bare er delvis ansvarlig, sammen med andre faktorer. Åtte prosent mener klimaet endrer seg, men at mennesket ikke har noen betydning.
To prosent tror ikke klimaet forandrer seg i det hele tatt, altså at det er statisk, en oppfatning som overhode ikke finnes i etablert klimarealisme.
I NRK har man lenge fundert på hvordan denne skremmende undersøkelsen skulle kunne bortforklares og feies under teppet.
Så gjør de et forsøk.
Det første de bestemmer seg for, er å jukse og lyve litt. De forteller oss at ti prosent ikke støtter klimabevegelsens påstand om at klimaendringene hovedsakelig er menneskapt. Ti prosent er mye, det plasserer oss på tredjeplass i verden i klimaskepsis, sier de. Forferdelig. Hvordan kan dette ha skjedd?
Under forberedelsene til dette innslaget, avgjorde NRK altså at de skulle late som om de 48 prosent som uttrykker støtte til hovedtyngden av klimaskepsis, egentlig støtter alarmistenes hovedtese.
Uredelig. Men ikke uvanlig, dessverre.
Så reiser de ut i skogen i Bærum for å spørre Klimarealistenes leder Morten Jødal. Morten gir oss en vettug og god forklaring på hva han tror er grunnen til den store klimaskepsisen i Norge. Vi er jordnære og fornuftige folk her i landet, vi bruker vår egen kunnskap og erfaringer – høyt utdannet er vi også – og skjønner at det er noe som ikke stemmer når det ropes om katastrofe. Han minner om vår nærhet til naturen og landbruket, med erfaringer om vekslende vær og klima. Det virker åpenbart at Morten snakker om den store tyngden av klimaskepsis, og ikke om de ti prosentene som NRK er opptatt av.
Men pytt. Litt juks er det lang tradisjon for, fra TV-kjøkkenets tid.
For å sette den farlige skeptikeren på plass, har NRK kalt inn tre forskere.
Den første heter Mari og forsker på holdninger til klimaendring. Hun er ikke overrasket over de høye tallene. Ti prosent, gitt! Folk må jo endre forbruk og sånn, og så ser ikke vi nordmenn klimaendringene så tydelig som i andre land.
Det er Katherine enig i. Hun forsker på klimajournalistikk, og legger ansvaret for elendigheten på alternative og sosiale medier som får stadig større innvirkning på folk. Hun synes det er skremmende, og viser alle tegn til bekymring for at noen ikke lenger skal kunne kontrollere hva folk blir fortalt. En forsker i NRKs smak.
De to ekspertene på føling og synsing, altså holdninger og klimajournalistikk, er enige om at klimaendringene er alt for langt unna, vi merker dem ikke på kroppen. Det føler også programlederen på seg, ser det ut til.
-Det blir så fjernt at du bare ikke orker å ta stilling til det, sier synse-eksperten med et fortvilet kast med hodet.
Men hva er det de ser, de langt der borte? Orkaner, flommer, tørke? Som det altså ikke er blitt noe mer av, og som stadig færre dør av.
Så stiller programleder seg opp på plenen og gjør oppmerksom på at NRK faktisk har snakket med en som er skeptisk til menneskeskapte klimaendringer. Dæven. Og så har de snakket med to som har forsket på sånne som Morten Jødal. Mari og Katherine, altså. Men nå skal vi få høre den egentlige grunnen til at Morten Jødal (og jeg, samt 58 prosent av det norske folk) har havnet langt der ute i forvillelsen.
Ole Jacob kan fortelle. Han er nemlig samfunnspsykolog – eller, her har han vel spesialisert seg som klimapsykolog? Ja, denne klimapsykologien har virkelig blitt en vekstnæring, etter at Per Espen Stoknes for en del år siden dro det hele i gang på BI med psykoanalyse av alle med motforestillinger. Noen som husker den politiske bruken av psykiatri i Sovjetunionen?
Ole Jacob forteller at Norge driver oljeeksport, som er veldig forurensende. Og så gir han oss en diagnose: Kognitiv dissonans.
Joda, jeg har fått mange sånne kognitiv dissonans-diagnoser opp gjennom årene, blant annet etter å ha henvist til IPCCs konklusjoner om ekstremvær. Finnes det en diagnose for diagnostisering av meningsmotstandere? NRK, en jobb for dere!
Til slutt later programleder som om han er journalist, og at han har laget et godt og balansert program.
Red,anm: De tre illustrasjonene er skjermklipp fra NRK-innslaget det er lenket til i ingressen, gjenbrukt her i henhold til sitatretten. Tunstad er i dag pensjonist.
Ent høyt utdannet folk har meninger som ikke sammenfaller med programlederen i NRK, og programlederen prøver så å finne belegg for at dette folket lider av kognitiv dissonans, men forstår ikke at det er han selv som pr definisjon er det krystallklare eksemplet på det.
Helt enig! Hvem er det som er i dissonans med folket her? Etter mer enn 30 år med skremselspropaganda må det også være dårlig stemning i NRK! Det nytter visst ikke å etterape Pravda i Sovjet-tide.
Utrustet med kunnskap og litt forstand så innser en at årsak til klimaendringer finner en ikke ved å tro og diskutere, men ved å analysere og vite. Ved analyse finner en raskt at klimaendringer drives av energi, og at energi som følger fordampet vann opp i atmosfærene er den største bidragsyter (200 000 000 mer enn absorpsjon i CO2). Analyser bidragene i 1 m3 luft med temperatur + 15 C og relativ fuktighet 60%, og 16 ppm CO2, så har en svaret.
Håper Cicero og NRK våger å ta utfordringen!
Noen spørsmål angående foreslåtte analyse:
1) Hvorfor 16 ppm CO2? Har ikke konsentrasjonen i atmosfæren økt fra ca. 250 til 400 ppm?
2) Hva slags energi relatert til fordampet vann er vi snakker om? Latent varme som frigis under
kondensasjon, eller vanndampens drivhuseffekt?
1. 16 ppm er fra andel CO2 fra fossilt brensel i atmosfæren
2, Fordampningsvarmen for vann ved + 15 C er 2425 Ws (wattsekund) pr. gram, og som blir med vanndamp opp i atmosfæren. Ved kondensering blir energien frigjort til luft. Vanndampens drivhuseffekt kommer i tillegg som absorpsjon av energistråling fra universet/ jordoverflate.
I så fall skjønner jeg ikke poenget med analysen.
For det første tror jeg menneskelige utslipp har bidratt med mer enn 16 ppm økning i atmosfærens CO2 konsentrasjon. Hva ellers skulle ført til en økning på 100-150 ppm?
For det andre vil jeg tro at CO2 molekyl absorberer infrarød stråling oftere enn vannmolekyl kondenserer
For det tredje kan ikke de to svarene sammenlignes direkte
– Drivhuseffekten påvirker jord/atmosfærens energibalanse direkte (mindre energi
som forlater atmosfæren)
– Energi frigitt ved kondensasjon kun en intern varneovergang, og derfor irrelevant
for den overnevnte energibalansen
Ja det er skremmende hvordan tradisjonell media systematisk feilinformerer samfunnet – det finnes ikke lengre gode journalister som gjør et ærlig og balansert arbeide – slev har for en stor del sluttet å lese tradisjonelle aviser, leser bare sport og slikt på disse flatene – takker gud for at vi ikke lengre er avhengig av NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet og lignende misinformasjons firmaer.
(Moderator: Vi gjør oppmerksom på at alle kommentarer skal postes med både fornavn og etternavn).
I kveld var det på han igjen, denne gang signert Anders Magnus. Han hadde visst hørt at klimaendringer medfører smelting av permafrosten og dro til Alaska for å dokumentere denne nyheten. Der fikk vi høre at metan fra forråtnelsesprosessene i bunnslammet i sjøer brenner og at hus får setninger. Han glemte å fortelle at det samme skjer i vann i Nordmarka og hus som bygges på lergrunn. At is smelter når temperaturer stiger tilstrekkelig er ikke spesielt merkelig, heller ikke at klimaet fortsetter å endre seg som det har gjort gjennom århundrene. At vi kommer til et tipping point, a point of no return, er det svært få som tror på. Det hadde i så fall skjedd under Holocene Optimum for 5-9000 år siden, da det var flere grader varmere her i fedrelandet, isbreene var borte og det vokste furuskog på Hardangervidda og Dovre…
Så var det NRK sin poltiske kommentator – Anders Magnus i USA som for noen dager siden var på besøk i Alaska utstyrt som klimaforsker for å demonstrere endringer i permafrosten deroppe – og sendte resultatet på direkten til det norske folket. Han demonstrerte tydelig at han ikke visste hva han holdt på med – kunne blitt brannskadd. Det kommer vel på – Nytt på Nytt.
Å tenne på metangass bobler som man finner i isen i tjern om vinteren har vært moro for store gutter og jenter i årevis. Endelig fikk Anders Magnus oppleve dette.
Hvilke to land er mer klimaskeptiske enn Norge?
Må man gjette? China? India? Russland? USA?
Alle har rett, eller ingen? Hva med litt midt på treet, så er det allikevel alvorlig og alt bør ikke gjøres idag, men begge parter for og imot bør sette seg å bli enige om hva som skjer, jeg er ikke alene om å være lei av forståsegpåere som har monopol på vett. Det er det nemlig jeg som har.