Forfattet av Martin Hovland, Jan-Erik Solheim og Ole Henrik Ellestad
Eigil Friis-Christensen (1944 – 2018)
Eigil Friis-Christensen ble Mag. Scient. i geofysikk ved Københavns Universitet i 1971, og deretter ansatt ved Danmarks Meteorologiske Institut til 1997. Han ledet det geomagnetiske forskningsprogram på Grønland fra 1978, og var prosjektansvarlig for den første danske satellitt, «Ørsted», som ble sendt opp i 1999. Han var direktør for Dansk Rumforskningsinstitut 1997-2004, for Danmarks Rumsenter 2005-2006, og for Institut for Rumforskning og Rumteknologi ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) 2007-2012. Han har siden 1998 vært Danmarks representant i ESAs programkomitè for vitenskap.
På bakgrunn av erfaring med Ørsted-satellitten, foreslo han et ESA satellittprosjekt, som fikk navnet SWARM. Det består av tre satellitter som kartlegger Jordas magnetfelt, og er i stand til å skille mellom magnetiske signaler fra Jordas kjerne, mantel, skorpe, hav, ionosfære og magnetosfære. Prosjektet ble valgt av ESA, satelitten sendt opp i november 2013, og den er fremdeles operativ.
I 1991 publiserte Friis-Christensen og Lassen i det vitenskapelige tidsskriftet «Science» en avhandling, som viste en korrelasjon mellom lengden av solflekkperioder og temperatur på Jorda. Denne sammenhengen førte til leting etter mekanismer for hvordan endringer i solaktivitet kan føre til klimaendringer. Blant annet hvordan solvinden beskytter Jorda mot kosmisk stråling, som kan trenge inn i atmosfæren og føre til dannelse av skyer, som raskt sperrer for solstråling, og gjør det kaldere på Jorda. Sammen med Henrik Svensmark startet han eksperimenter ved DTU, for å finne ut om kosmisk stråling under visse betingelser kan føre til dannelse av skyer. Tilsvarende eksperimenter utføres ved CERN i Sveits.
Friis-Christensen ble i 2007 invitert til å holde Birkeland-forelesningen i Det Norske Vitenskapsakademi om den magnetiske sammenheng mellom solaktivitet og stormer i Jordas atmosfære, hvor nettopp skydannelse og klima styrt av solaktivitet er et sentralt tema.
Med sin gode kjennskap til norsk og internasjonal klimaforskning ble Friis-Christensen oppnevnt som medlem av en internasjonal evaluerings-komité, som avga innstilling til Forskningsrådet i 2012. Her ble det spesielt pekt på at norsk klimaforskning til da hadde lagt liten vekt på å beskrive og forstå naturlige klimavariasjoner, noe som er absolutt nødvendig for å forstå årsaken til klimaendringer.
Da den norske forening «Klimarealistene» i 2015 oppnevnte et Vitenskapelig Råd, var Friis-Christensen umiddelbart villig til å delta i Rådet, hvor han til det siste har bistått med råd og kommentarer til våre vitenskapelige utsagn. Hans forsknings-erfaring og forståelse av sammenhengen mellom solvind og Jordas magnetisme har vært en inspirasjon i vårt arbeid med å formidle at det er Naturen som styrer klimaet på Jorda.
Vi har mistet en dyktig forsker, forskningsadministrator og god Norges-venn.