Nikolov & Zellers modell for atmosfærisk temperatur er nok en utfordring for ortodoks klimavitenskap slik den forvaltes i FNs klimapanel og deres støttespillere her i Norge. Modellen bestemmer den gjennomsnittlige overflatetemperatur på planeter med fast overflate, stort sett basert på solinnstråling og atmosfærisk trykk. Her er utdrag fra et intervju med Ned Nikolov i Washington Post.
Unified Theory of Climate
Dr. Ned Nikolov og Dr. Karl Zeller presenterte sin klimateori for første gang i oktober 2011 på en konferanse i Denver, Colorado, USA. Her en oppdatert versjon fra desember 2011. I de fleste naturvitenskapelige miljøer ble det raskt klart at dette var banebrytende forskning, da man her forholder seg til den såkalte drivhuseffekten som et termodynamisk fenomen hvor IR tilbakestråling i atmosfæren er et resultat av drivhuseffekten og ikke en årsak til den. Slikt kjetteri kan være vanskelig å få publisert og enda vanskeligere å få diskutert i det offentlige rom, da denne klimateorien er en direkte trussel mot de mange offentlig finansierte arbeidsplassene i klimaindustrien og den herskende klimakonsensus.
Dette viste seg raskt for disse to vitenskapsmennene, da de ble nektet å publisere sin påfølgende forskning i flere tidskrifter. Deres konklusjon var at de vanskelig kunne få en saklig vurdering fra fagfeller og at de ikke hadde noen sjanse til å få publisert under eget navn og de måtte derfor bruke et psevdonym.
Begrunnelsen for bruken av psevdonym er diskutert her, etter at det kom skarp kritikk bl.a fra WUWT her. At forskeren publiserer under psevdonym er forøvrig en tradisjon som er utbredt og går langt tilbake i tid, da det primære er hva som er skrevet og ikke hvem som har skrevet det eller hvor det er trykt.
Den nye modellen
De to forskerne startet med følgende utgangspunkt: «Hva er det som styrer temperaturen på overflaten av en planet over et lengre tidsrom?» De brukte en analysemetode de kaller DA – dimensjonal analyse, hvor man ekstraherer meningsfylte pysiske forhold uten å basere seg på en bestemt teori. Med andre ord, er DA en velkjent datateknikk på mange fagområder som tar sikte på å utlede (oppdage) nye fysiske lover og relasjoner.
Professor Jan-Erik Solheim i Klimarealistenes Vitenskapelige Råd kommenterer kort at “det er mange forskere som har vist at det er trykk som følge av gravitasjon som bestemmer overflatetemperatur og temperaturfordeling i atmosfæren. Dette… er også sentralt i Lindzens beskrivelse av drivhuseffekten.”
I stedet for å se på teoretiske forklaringer, bestemte Nikolov og Zeller seg for å svare på dette spørsmålet ved å analysere data fra et bredt spekter av planeter i solsystemet. Første forutsetning var at faktorene som styrer jordens globale gjennomsnittstemperaturen må også være ansvarlig for å bestemme temperaturen på andre planeter. Etter en omfattende gjennomgang av fagfellevurdert litteratur valgte de 6 planeter for analyse: Venus, Jorden, Månen, Mars, Titan (Saturnmåne) og Triton (Neptunmåne). Utvalget var basert på 3 kriterier:
a) nærvær av en fast overflate;
b) tilgjengeligheten av høy-kvalitetsdata for nær-overflatetemperatur, atmosfærens sammensetning, og totalt lufttrykket/tetthet fortrinnsvis fra direkte observasjoner;
c) representasjon av et bredt spekter av fysiske miljøer som er definert i form av solinnstråling og atmosfæriske egenskaper. Ved hjelp av kvaitetsikrede NASA-målinger fra en rekke publiserte kilder, samlet de et datasett med solinnstråling, overflatetemperatur, atmosfærens sammensetning nær overflaten, trykk, tetthet, og en del andre parametre for valgte planeter.
Dataene ble analysert og lagt inn i 12 ulike modeller. Det viste seg raskt at en av modellene var vesentlig bedre enn de andre. Denne modellen beskriver atmosfærisk drivhuseffekt bare som en funksjon av totalt atmosfæretrykk.
I vår studie kaller vi drivhuseffekten en Atmosfærisk Termal Forsterkning (ATE) kvantifisert som et forhold mellom planetens faktiske overflatetemperatur (Ts) til en temperatur planeten ville ha i fravær av atmosfæren (Tna). ATE, ‘ikke-atmosfærisk’ temperatur, avhenger av solinnstråling og beregnes utfra den fysiske modellen fra Volokin og ReLlez (2014).
Figuren her illustrerer det endelige trykk-temperatur forhold som dataene viser og modellens suksess i å reprodusere de relative atmosfæriske termiske effektene på de 6 valgte planetene.
Hvilken rolle kan CO2 ha?
Klimaet er alltid i endring. Spørsmålet er hva som styrer klimaendringene. De tilgjengelige bevis fra både direkte observasjoner og jordas rekonstruert geologiske historie støtter IKKE hypotesen om at CO2 og andre varmeabsorberende sporgasser kontrollerer jordens klima. Å forklare dette riktig i detalj krever en lengre diskusjon. Hvis den globale temperaturen er uavhengig av atmosfærens sammensetning som foreslått av vår analyse, så er det ingen mekanisme igjen som viser at menneskeskapte utslipp av karbondioksid påvirker jordens klima.
Dr. Nikolov presiserer at dette er konsistent med klimaforskningen, hvor CO2 bare har en effekt på klimaet inne i klimamodellene, mens en klimaeffekt aldri er observert eller vist ute i naturen.
Konsensus er irrelevant
Vitenskapelige fremskritt er ikke drevet av konsensus! Hvis du studerer historien av vitenskapelige funn, vil du finne at teoretiske gjennombrudd, dvs. funn av grunnleggende nye konsepter, alltid har blitt utført av enkeltpersoner eller små grupper av forskere utenfor den såkalte konsensus. For eksempel var det for 120 år siden en enighet blant fysikere og ingeniører om at maskiner tyngre enn luft ikke kunne fly. Sannheten om fysiske fenomener kan bare avdekkes gjennom grundige observasjoner, riktig eksperimentering og bruk av upartisk sunn fornuft. En blind tilslutning til konsensus er i dag ofte til hinder for oppdagelsen av ny kunnskap.
Dr. Nikolov påpeker at hverken dataene eller metodene er å anse som kontroversielle. Men resultatene som er oppnådd er uventede (også for ham selv) og har teoretiske implikasjoner som peker mot et nytt paradigme i forståelsen av fysikken bak drivhuseffekten.
Intervjuet med Dr. Nikolov er gjengitt i sin helhet 25. sept. her hos Tallbloke.
Jeg tror jeg fant en vesentlig logisk brist i teksten, det kan komme av oversettelsen. Jeg har ikke tid til å lese alt denne artikkelen bygger på nå, får se på det senere. Kanskje andre finner ut av det ..
Kan vi få link til «Lindzens beskrivelse av drivhuseffekten», som Jan-Erik Solheim refererer til ?
Her er den komplette listen over det professor Lindzen har publisert mens han var ved M.I.T.
http://www-eaps.mit.edu/faculty/lindzen/PublicationsRSL.html
Her er en populær-framstilling, fra Oslo i fjor: http://www.youtube.com/watch?v=60kjGX4lpT0&t=5m48s
Man kan merke seg at Lindzen snakker mye om stråling, og at grunntrekkene likner svært mye på det Pierrehumberts skriver: https://geosci.uchicago.edu/~rtp1/papers/PhysTodayRT2011.pdf
Kanskje skyldes dette at Lindzen er en meritert vitenskapsmann, så når han fremmer kritikk må han holde seg innenfor begrensingene som veletablert basis atmosfærefysikk setter?
I en viss motsetning til noe av det mer eksotiske man kan finne på nettet?
Du synes kanskje ikke at det denne Pierrehumbert skriver er eksotisk?
I artikkelen du linker til skriver han rett ut at jorden ville bli til en snøball dersom atmosfæren ble CO2-fri.
Dette til tross for at effekten fra solen alene er nok til å varme opp jordoverflaten ved ekvator til over 50 grader Celsius midt på dagen.
Dette også til tross for at astrofysikerne kan fortelle oss at alle planeter med fast overflate og atmosfære har en temperaturgradient i atmosfæren satt opp av planetens gravitasjon.
Klima-«vitenskapen» halter på det helt grunnleggende.
Apropos Lindzen og drivhuseffekt, så kan dere få et morsomt tilbakeblikk her på hva Lindzen sa i 1989 (!), før klimadebatten ble kuppet og fullstendig politisert:
«There are other tricky things that no one has explored,» he said. One example: the feedback through albedo–the reflectivity of the Earth such as can be affected by snow cover. In the models this feedback is positive, but it could as well be negative in certain ranges of temperature, he said.
«On the planet the most wonderful constituent is water with its remarkable thermodynamic properties. It’s the obvious candidate for the thermostat of our system, and yet in most of these models, all water-related feedbacks are positive. I don’t think we would have existed if that were true.»
For ikke å snakke om dette profetiske uttalelsen (i 1989) i samme åndedrag:
«»All of you know that the greenhouse warming has become a ‘happening’–some would say a circus. It has engaged us in a realm of argument that is in some ways foreign to us.» He criticized editorials that simultaneously state that we don’t know whether warming will occur, but that we shold nonetheless undertake «virtuous things»–altered energy policy, forestation, etc. To call for action, he said, «has become a litmus test of morality.»
Comparing the greenhouse warming debate to an earlier controversy, he found fault with a statement by Princeton physicist Freeman Dyson that «nuclear winter» was «bad science but good politics.»
«It seems to me,» said Professor Lindzen, «that if science doesn’t have integrity, it isn’t of much use to people.»
Link: http://www.fortfreedom.org/s46.htm
Lindzen og drivhuseffekten:
I dette paperet fra 2007 i Energy & Environment gir Lindzen en nokså omfattende beskrivelse av hva han mener er god og dårlig forståelse av «drivhuseffekten»:
http://www-eaps.mit.edu/faculty/lindzen/230_TakingGr.pdf
Hipp hurra, da kan vi avlyse hele kontroversen!
Men…
Mens vi kan ta det for gitt at 97% av alle klimaforskere (hva nå det er), ikke er enige i hva som måtte menes de er enige i, antagelig den til en hver tid politisk korrekte oppfatning om hva global warming måtte være, så er det ikke situasjonen hva angår oppfatningen påstanden om at temperatur bare er styrt av trykk.
Hvis vi begrenser klimaforskere I denne sammenheng til å være atmosfærefysikere er antagelig en riktigere oppfatning at 100% er fundamental uenige I denne påstanden, antagelig 100.0%, muligens ikke 100.00% selv om jeg ville tro det.
Mulig at det er annerledes blant astrofysikere, som jeg forstår forfatteren er, jeg vet om noen få av dem med pussige oppfatninger om atmosfæren. Den som umiddelbart kommer I mine tanker er Jim Hansen…, men de er neppe representative.
Jeg gidder ikke starte en diskusjon her om dette, Roy Spencer klarer å respondere på et par tusen kommentarer hver gang dette kommer opp i hans blog (selv om han tok timeout da det ble for ille), men jeg har ingen interesse av å forfølge dette vrøvlet, så jeg vil heller oppfordre til et selvstudium.
For de som måtte ønske å lære noe mer, ikke bare finne dekning for egne meninger, vil jeg anbefale som en start:
http://www.drroyspencer.com/2011/12/why-atmospheric-pressure-cannot-explain-the-elevated-surface-temperature-of-the-earth/
Neste leksjon kan starte her:
https://judithcurry.com/2010/11/30/physics-of-the-atmospheric-greenhouse-effect/
https://judithcurry.com/2010/12/01/climate-model-verification-and-validation/
https://judithcurry.com/2010/12/02/best-of-the-greenhouse/
For viderekomne med forholdsvis god bakgrunn I fysikk er følgende kilden til den nåværende forståelsen av atmosfærefysikk, som dessverre ikke er så intuitiv som de forholdvis enkle strålingsmodellene (som var et kjempesprang videre i sin tid), Fourier/ Tyndall/Arrhenius:
Manabe, S., J. Smagorinsky, and R.F. Strickler, 1965: Simulated climatology of a general circulation model with a hydrologic cycle
Manabe, S., and R. T. Wetherald, 1967: Thermal equilibrium of the atmosphere with a given distribution of relative humidity
Manabe, S. and R.T. Wetherald, 1975: The effect of doubling of CO2 concentration in the atmosphere
Regner med at mange her vet hvem Judith Curry er (sjekk Wikipedia hvis ikke):
Her er hennes oppfatning om en del artikler i samme sjanger som artikkelen (artikkel, i motsetning til forskningsrapport. Det er ikke det samme!) som er referert i dette innlegget hos klimarealistene:
“Actually, the Gerlich and Tscheuschner, Claes Johnson, and Miskolczi papers are a good test to evaluate one’s understanding of radiative transfer. If you looked through these papers and did not immediately realize that they were nonsense, then it is very likely that you are simply not up to speed on radiative transfer.”
God les!
Det siste sitatet der tror jeg ikke kom fra Curry, men fra en Andy Lacis is kommentarfeltet hennes. Det eneste man legger merke til er at det, i likhet med resten av raljeringen din, ikke innholder en eneste saklig innvending mot G&T.
Jeg sjekket og fant at du har har rett den er fra Andy Lacis, men slik hun legger det frem er det liten vil om at hun stiller seg bak. Videre skriver hun:
«While there is much uncertainty about the magnitude of the climate sensitivity to doubling CO2 and the magnitude and nature of the various feedback processes, the fundamental underlying physics of the atmospheric greenhouse effect (radiative plus convective heat transfer) is well understood.»
og
«And finally, I want to emphasize again that our basic understanding of the underlying physics of the atmospheric greenhouse effect does not direct translate into quantitative understanding of the sensitivity of the Earth’s energy balance to doubling CO2, which remains a topic of substantial debate and ongoing research. And it does not say anything about other processes that cause climate change, such as solar and the internal ocean oscillations.»
Du må gjerne kalle det jeg skriver som raljering, men seriøse atmosfæresfysikere diskuterer HVOR MYE CO2 betyr, ikke den grunnleggende fysikken bak.
Det er klar behov for et korrektiv til hva som fremstilles om global warming, og ikke minst klimamodellenes (manglende) evne til å beskrive fremtiden, men den typen sludder som resirkuleres i dette innlegget gir bare grunnlag til å beskrive kritikere av den politisk korrekte fremstillingen som flat-earhere.
Jeg ser ingen grunn til å fremføre argumenter mot dette sludderet, men vil heller at folk setter seg inn i grunnlaget og bedrer sin forståelse selv.
Dessverre er denne debatten på begge sider langt mer preget av ideologi enn kunnskap.
Nei, vi kan nok ikke forvente at noen som kaller seg klimaforskere (inkludert ‘portvokterne’ Spencer, Curry og Watts) skal være villige til å delta i en diskusjon om hvorvidt det de driver med er vitenskap eller pseudovitenskap, uansett hva som blir forelagt dem av belegg.
Det vi kan forvente er de vil prøve å fortie, latterliggjøre og marginalisere en slik debatt så lenge de klarer. Og det er akkurat det man observerer i praksis.
Det betyr derimot ikke at debatten er mindre viktig. Snarere tvert imot.
Hva mener du med «Noen som kaller seg klimaforskere» , og «Portvoktere?».
De nevnte personene er urimelig marginaliserte innenfor politisk korrekt forskning etter min mening.
Personlig hvet jeg ikke hva «klimaforsker» egentlig er. Antagelig er Spencer og Curry det, men de er i hvert fall atmosfærefysikere. Watts er det definitivt ikke, han er kun en meterolog, noe som ikke betyr stort i USA; du blir det av å besvare en enkel test, men han fremstår jo likevel som rimelig kunnskapsrik spør du meg.
Denne artikkelen forfekter ganske enkelt en ekvivalent til at jorden er flat, rent vrøvl som aldri burde vært vært fremstilt på en seriøs side, og som ikke er verdt en seriøs argumentasjon da hvem som helt kan finne tilstrekkelige argumenter mot den i en lærebok på grunnkursnivå.
Men vii lever i det postvitenskaplige samfunnet, og alle kan finne seg sin egen sannhet på internett!
Dessverre tror jeg at nettopp seriøsitet er problemet, noe jeg sterkt beklager da vi trenger en motvekt mot den politiske korrektheten på dette området!
Jeg oppfatter ikke Spencer og Curry som portvoktere, men som forskere som går etter faktaene. Begge er atmosfærefysikere. Curry har riktignok hatt en rekke aha-opplevelser etter at hun startet med å stille spørsmål som i IPCC_leiren ble oppfattet som både kjetterske og utidige.
Ned Nikolov og Spencer har hatt flere debatter om Nikolovs funn på bloggen til Spencer, så det later ikke til at disse to har noen vanskeligheter med å dele kunnskap.
Watts har ikke den tunge kompetanse de to øvrige har, men han har etter hvert blitt veldig kunnskapsrik. Beklageligvis oppfører han seg til stadighet som en «lukevarmer»-portvokter, og han har gitt spesielt Nicola Scafetta en ganske uverdig behandling på WUWT, hvor det later til at barysentrisme er et skjellsord.
Begrepet klimaforsker er forøvrig relativt ullent, og det brukes ofte i IPCC-leiren om bare de som arbeider i institusjoner som er opprettet for å støtte IPCC. Alle andre later ofte til å være enten ikke-eksisterende (som G&T, Jaworowski, Beck m.fl) eller rett og slett senile (definert som alle som har grått hår og er uenige med IPCC). Eller man er fornektere, hvilket er paradoksalt, da de som bruker uttrykket er både solfornektere og vitenskapsfornektere selv.
Men tilbake til debatten om Ned Nikolov. Det viser seg at Hans Jelbring har et paper i E&E fra 2003 som har blitt tiet ihjel av klimaforskningen. Det er tydelige likhetspunkter med Nikolovs klimateori, så det er slett ikke så opplagt at Nikolovs teori er vrøvl. slik enkelte har hevdet i debatten her.
Jelbrings paper er her, med kommentarer:
https://tallbloke.wordpress.com/2012/01/01/hans-jelbring-the-greenhouse-effect-as-a-function-of-atmospheric-mass/
Både Gerlich & Tscheuschner og Miskolczi har uttrykt seg såpass klart i sine «papers» at det er mulig for kritikere å gi konkret og saklig uttrykk for hvor de skal ha tatt feil. Å hevde at disse tre ikke kan sin atmosfærefysikk blir litt for enkelt, spesielt tatt i betraktning at vitenskapen har en lav forståelse av flere fysiske fenomener, for eksempel skydannelse.
Også John Christy er enig i at man vil få en temperturstigning på ca 1 grad ved doblet CO2-nivå dersom alle andre forhold er konstante. Utfordringen er der at det meste av fysiske prosesser i atmosfæren ikke er konstante, og dermed må man se på hva som ellers påvirker klimaet vårt.
Men nå dreier dette seg om Ned Nikolovs dimensjonsanalyse som ikke tar utgangspunkt i en bestemt teori.
Fraværet av global oppvarming både etter 1996 og i perioden ca 1940-75 er en tilstrekkelig falsifikasjon av den CO2-drevne drivhusteorien som hovedårsaken til fenomenet man tidlgere beskrev som global oppvarming, men som nå er omdøpt til klimaendringer.
Derfor bør alle nye observasjoner som bedrer vår forståelse av atmosfærefysikken hilses velkommen, for deretter å diskuteres på saklig vis.
Dimensjonsanalyse som bevis for noe som helst???
1 C (1.2 egentlig) økning er det ingen, jeg mener INGEN, som er i tvil om innenfor atmosfærefysikk, og det stammer ikke fra Christy. Men tro det eller ei: VI VET ALLE AT DET ER ET IDEALISER FORHOLD, og at forutsetningen er at alt annet er konstant, hvilket ikke er tilfellet, men det er likevel stikk i strid med Nikolov.
Lett forenklet etter Ivar Giæver: Det finnes ingen gjennomsnittsatmosfære!
For de som ønsker å se hva som ligger bak vil jeg anbefale Dave Evans glimrende serie
http://sciencespeak.com/climate-basic.html
Ikke minst hans beskrivelse om hvilke forenklinger som ligger bak de 1.2 C per dobling av CO2.
Men vær oppmerksom på at at hvis atmosfæren som beskrive i artikkelen Evans fremstilling eksisterer, så er den totalt i strid med det resirkulerte vrøvlet til Nikolov!
Din uttalelse om skydannelse er selvsagt korrekt, og dette er nok et eksempel på at atmosfæren ikke er styrt av trykket alene.
Med hensyn til oppvarming etter 1996 er det umulig å ikke konstantere en oppvarming uansett hvilken kurve man ser på, inkludert UAH og RSS, hvilket bekrefter den generelle oppvarming etter den lille istid.
Det interessante her er ikke oppvarming eller ikke. Det interessante er at oppvarmingen er så mye mindre en klimamodellene predikterer, faktisk så mye mindre at de etter min mening fjerner hele grunnlaget for å tro på modellene.