Naturlig temperaturvariasjon i geologisk tid

Av Prof. Robert M. Carter

Vi kjenner global temperatur i geologisk tid fra mange geologiske datasett (havsedimenter) og selv om mange av disse (iskjerneprøver) er av regional natur, så har de tilstrekkelig med fellestrekk til å gi oss et felles underliggende signal. Dette avsnittet er løselig gjengitt fra boka Climate Change – the facts 2014. Som man ser av disse dataene over 8000 år skal an ha god fantasi for å se en klimakrise men de hardt arbeidende «klimaforskerne» ved Cicero og Bjerknessenteret i Bergen prøver likevel så godt de kan å holde liv i myten om klimakrisen.

Siden korte moderne temperaturdatasett som HadCRUT ikke er tilfredstillende, så må vi se på de geologiske datasettene og figuren under her er en av disse. HadCRUT er en bokstavsalat som oppstår ved kombinasjon av data fra to institusjoner: Hadley Centre of the UK Met Office og Climate Research Unit (CRU) ved East Anglia Universitetet. Sistnevnte beryktet for sin befatning med Climategateskandalen.
GISP2 TemperatureSince10700 BP with CO2 from EPICA DomeC

Figuren viser at vi under Holocene klimaoptimum for ca 8000 år siden hadde opptil hele to grader høyere lufttemperatur over Grønland enn det vi har i dag.

Vi ser også et mønster i en 1000-årig syklus av nedkjøling og oppvarming, inklusive den middelalderske varmeperioden hvor de norrøne bosetningene på Grønland dyrket korn samt den påfølgende lille istiden hvor disse bosetnigene bukket under grunnet kulden.

Det tredje vitale signalet fra denne figuren er en lanfsomt synkende temperatur over 8000 år samtidig som det naturlige CO2-innholdet i atmosfæren har økt med 20 ppm.

Gjennomsnittstemperaturen på Grønand har økt med ca 1 grad Celsius, men denne økningen kan ikke settes i forbindelse med menneskeskapte utslipp av CO2. Oppvarmingen siden den gang er moderat i omfang sammenlignet med de øvrige varmeperioder vi har hatt i de siste 8000 årene.

Robert M. Carter er en fremtredende Australsk vitenskapsmann med en lang liste over fagfellevurderte publikasjoner. Mer informasjon her.

Støtt oss ved å dele:

3 kommentarer

  1. For flere år siden leste jeg at sola ville stelle til trøbbel i naturen, men rundt 2015 ville det snu. Jeg tror ikke på at naturkatastrofene skyldes menneskene. Men for all del – vi må rydde opp og slutte med forsøplingingen. Vi skiter i eget rede.

  2. De stadige propagandapåstandene om at bare store co2-avgifter kan redde klimaet rettes i stadig større grad mot barn og unge. Dette skjer på en klassisk måte hvor man skaper «følelser» som ikke kobles til realiteter, kunnskaper eller logikk. Man skaper bokstavelig talt «supportere» som støtter IPCC på samme måte som når folk støtter et fotballag.

  3. Det å «bringe barn, barnebarn og fremtiden» inn i debatten er et retorisk knep. «Bring inn barn i debatten og du har overtaket»! Trodde de før. I klimadebatten begynner det hele å bli pinlig og parodisk.

    Hvis intet annet nytter, da må øvrigheta inn og bestemme. Med det såkalte «meningspolitiet». Her bidrar skolen med alt de har, som i Dagsavisen 15. april 2014:

    Går ut av skolen som klimaskeptikere

    http://www.dagsavisen.no/innenriks/går-ut-av-skolen-som-klimaskeptikere-1.284775

    Ingressen er:

    SKOLE: Mange elever går ut av skolen som klima¬skeptikere. Det må det bli en slutt på, mener Utdanningsforbundet.

    I så fall er den selvstendig tenkende eleven «ute or soga»!

Kommentarer er stengt.