Dette er tittelen på Klimarealistenes nye store hefte, som er forfattet under ledelse av redaktør Jan-Erik Solheim som en oppdatert og utvidet versjon av heftet «NATUREN – ikke menneskene – styrer jordens klima!» som utkom første gang i 2011 og i annet, revidert, opplag i 2012. Dette heftet er det arbeidet mye med i år, og heftet går nå til trykkeriet og kan om kort tid kjøpes i klimabutikken, eller lastes ned fra vår nettside som en PDF-fil. Her er to utdrag fra heftet.
Fra redaktøren
Vi har utvidet heftet med nye tema som havstigning, is på land og hav, klimaet siden Jorda ble dannet etc. og skrevet mer utførlig om tema som drivhuseffekten, klimasvingninger og Solas klimapåvirkning. Vi har også invitert medlemmer av Klimarealistenes Vitenskapelige råd til å skrive artikler i tillegg til de opprinnelige forfatterne (Ellestad, Humlum, Solheim og Stordahl) som har fungert som en redaksjonskomite.
Hensikten med heftet er å gi våre medlemmer og andre interesserte faglig informasjon slik at de kan delta i den løpende klimadebatten, som dessverre er blitt en politisk debatt om utslippskutt – hvor faglige argumenter om CO2s manglende virkning på klimaet blir neglisjert, av politiske grunner. Heftet består av korte artikler med litteraturlister som viser til aktuell forskning og til Klimanytt som sendes ukentlig til våre medlemmer og kan leses her For den som vil følge med i det som skjer med klimaet anbefales også nettsidene www.climate4you.com, hvor oppdatert informasjon legges ut av professor Ole Humlum.
Det vil også bli mulig å kommunisere med forfatterne gjennom vår nye epostadresse naturen@klimarealistene dot com.
Dette heftet er stort sett skrevet av aktive forskere. Vi er klar over at vi bruker ord og uttrykk som kan være ukjente for folk flest. I teksten har vi prøvd å forklare der vi har plass. På side 89 har vi skrevet forklaringer til noen uttrykk vi ikke fikk plass til å forklare i de enkelte artiklene. Vi håper det kan hjelpe til i forståelsen av vårt budskap. På forsiden har heftet et utsnitt fra dette fotoet fra et vulkanutbrudd i 2013 på Etna, Sicilia. © Etvulc | Dreamstime.com
Forfatterne har verken mottatt honorar for sitt arbeid, eller skrevet ut fra konklusjoner gitt på forhånd.
En spesiell takk går til Arild Eugen Johansen for hans arbeid med layout av heftet til en høy standard som er et varemerke for Klimarealistene.
Sammendrag
(Sammendraget er forfattet av Ole Humlum, red.anm.) Den globale oppvarmningen som er observert i vår tid, er innenfor rammen av det som er kjent fra fortiden. Oppvarmningen er dermed også innenfor rammen av naturlige variasjoner, og kan beskrives som en overordnet temperaturstigning siden midten av 1800-tallet på ca. 0,5 grader per 100 år (se figur 1.1).
Så langt er der ikke målt en global oppvarmning ut over det naturlige som vi kan forvente. Man trenger ikke et økende nivå av atmosfærisk CO2 som forklaring på den utvikling som til nå er målt. Fortsetter utviklingen, vil en sannsynlig global temperaturstigning frem til år 2100 være beskjeden (grå stiplede linje i figur 1.1), og langt mindre enn det som forutsies i klimamodeller (rød sone i figur 1.1). Temperaturen kan muligvis bli noe lavere, da Solen i de kommende år forventes å gå inn i en svakere fase (se Art. 21).
Figur 1.1. Oversiktsfigur som viser omtrentlige temperaturforhold siden år 1600, basert på forskjellige kilder. Den kraftige blå kurven viser målt temperatur siden 1850, mens den lyseblå kurven viser estimerte temperaturer lenger tilbake i tiden, av gradvis minskende nøyaktighet. Den røde kurven gir IPCCs prognoser frem til år 2100 (scenario A2 (1)), basert på en hypotese om at virkningen av CO2-utslipp er stor. Den grønne stiplede kurven angir en mulig temperaturutvikling, hvis CO2s innflytelse er beskjeden. Blir samtidig den fremtidige solaktiviteten svak, kan utviklingen bli som vist med den blå stiplede kurve. Den grå stiplede linjen gir den gjennomsnittlige temperaturutviklingen siden midten av 1800-tallet. Alle temperaturer refererer til en såkalt ’normal’ temperatur, beregnet som gjennomsnitt for den relativt kalde perioden 1961–1990. Noen klimarelaterte historiske begivenheter er markert langs temperaturkurven. Maunder og Dalton minimum viser til perioder med liten solaktivitet.