Regjeringen i USA holder stadig på med å hausse opp meningsløse temperaturer på et parameter som ikke eksisterer for å skremme oss med noe som ikke spiller noen rolle, I kjølvannet av dette optrer media i det meste av den vestlige verden som nyttige idioter. I spissen av flokken finner man NOAA og NASA i USA og her i Norge Cicero og Bjerknessenteret med NRK og mange andre formidlende medier på slep. Fritt gjengitt etter oppslag fra Tom Harris, Climate Science Coalition i Canada.
Rekorder som ikke er rekorder
Disse etatene er stadig ute med misvisende kunngjøringer om global temperatur både for måneder og år. Et godt eksempel på det første er julitemperaturen ifjor hvor de kunngjorde rekorder på henholdsvis 8 og 2 hundredeler av en grad Celsius over forrige rekord. Men pussig nok glemmer disse etatene å opplyse om at rekorden er mindre enn usikkerheten i statistikken deres. NOAA opererer med 14/100 (nesten det doble av rekorden) og NASA med 1/10 (det femdoble av rekorden) av en grad som usikkerhet. Og slik holder de på nesten hele tiden, til tross for at kunngjøringene er meningsløse. Ingen av etatene vet om det er satt noen rekord grunnet usikkerheten.
Også for årsgjennomsnitt av global temperatur holder de på slik, for 2014 som omtalt her, (red. anm: og nå sist for 2015, hvor statistisk metode er omstridt). De enkelte vitenskapsmenn i disse institusjonene vet at dette er en uærlig praksis. Det samme gjelder det som fins av forskere i Cicero og Bjerknessenteret – de vet alle at de serverer usannheter til almenheten.
Meningsløse temperaturer basert på data som ikke eksisterer
De vet også at kalkulasjoner på hundredels grad av såkalt global gjennomsnittstemperatur er irrasjonelt, fordi det nesten ikke eksisterer data for de 70% av jordoverflaten som er dekket av hav. Det samme gjelder for ørkenområder og fjellstrøk sammen med kontinentet Antarktis. Store deler av de gjenværende landområdene er så dårlig dekket at NASA er nødt til å komme med den absurde og latterlige påstanden at de har tilstrekkelig med data hvis det er en målestasjon innenfor et område på 1200 ganger 1200 kilometer.
Det er ikke mer meningsfylt å kalkulere global gjennomsnittstemperatur enn det er å kalkulere det gjennomsnittlige telefonnummer fra telefonkatalogen. Temperatur er akkurat som viskositet and densitet, og selvsagt telefonnumre, ikke noe som det på meningsfylt vis kan kalkuleres et gjennomsnitt av. Global temperatur eksisterer ikke!
«Temperature, like viscosity and density, and of course phone numbers, is not something that can be meaningfully averaged»
Tom Harris
I den prisbelønte boka “Taken By Storm” (2007), har de Kanadiske forskerne Christopher Essex og Ross McKitrick forklart: “Temperatur er ikke en størrelse som høyde eller vekt. Det er et tall som representerer tilstanden til et fysisk system. I termodynamikken er det kjent som en intensiv kvantitet i kontrast til kvantiteter som energi, som har en ekstra egenskap som vi kaller ekstensiv i termodynamikken.”
Det betyr at selv om det eksisterer tilstrekkelig mange målinger av temperatur globalt (noe det ikke gjør) og vi fra dette vil kalkulere en eller annen form for global temperaturstatistikk, så er det en utfordring å tolke hva dette tallet vil bety. Det fins fire ulike metoder for å kalkulere et gjennomsnitt og mens en av metodene kan gi en økning av temperatur så kan en annen metode gi lavere temperatuer. Vitenskapen sier ikke noe om hvilken av disse metodene (Mean, mode, median, root mean square) som er den riktige.
Selv om du kunne kalkulere et slags fornuftig globalt statistisk gjennomsnitt fra temperaturdataene, så blir dette tallet uviktig. Ingen av oss opplever en global gjennomsnittstemperatur fordi vær og klima domineres av regionale forskjeller og det er temperaturen der vi er som vi føler på kroppen. Global oppvarming er uviktig.
Fremtidige generasjoner kommer til å stille seg spørsmålet om hvorfor vi har brukt så meningsløst mange milliarder på å hindre ubetydelige endringer i et imaginært fenomen som global temperatur.
Klimapolitikk er kampen om den siste olje og USA har faktisk ett forbund mot eksport av råolje. I de senere har USA utvunnet skifer olje som ikke er konvensjonell og det vurderes og starte eksport. Med den økte skifer olje produksjonen slipper også USA og forholde seg til ustabile araber stater. Som nå må selge sin olje billig.
I USA er klimapolitikk = energipolitikk og energipolitikk er igjen forsvarspolitikk. USA forsvar er en storforbruker av olje og energi. Omdannet til elektrisk energi forbruker USAs forsvar like mye som Danmark.
Dette er ett spill, og de grønne og miljøbevegelsen jobber som nyttige idioter for at USA. Mens USAs regjering bruker NASA og NOAA som henter inn beviser for global oppvarming. I dette spillet vil ikke USA sitte igjen med svarteper. Når verden en gang går tom for olje og klokka tikker ned. Ca 40 år igjen med billig konvensjonell olje igjen (med dagens produksjon på 90 millioner fat). Selv om peak oil er utsatt. Så må verden starte opp med produksjon av olje lik ett Saudi Arabia hvert andre år etter 2018. For å opprettholde produksjonen på 90 millioner fat per dag.
Under ett utsnitt fra hva som er skrevet på Wikipedia om USAs forsvar og oljeforbruk og legg merke til hva Admiral Samuel J. Locklear sier i siste setningen.
The United States Department of Defense is one of the largest single consumers of energy in the world, responsible for 93% of all US government fuel consumption in 2007 (Air Force: 52%; Navy: 33%; Army: 7%. Other DoD: 1%).[1] In FY 2006, the DoD used almost 30,000 gigawatt hours (GWH) of electricity, at a cost of almost $2.2 billion. The DoD’s electricity use would supply enough electricity to power more than 2.6 million average American homes. In electricity consumption, if it were a country, the DoD would rank 58th in the world, using slightly less than Denmark and slightly more than Syria (CIA World Factbook, 2006).[1] The Department of Defense uses 4,600,000,000 US gallons (1.7×1010 L) of fuel annually, an average of 12,600,000 US gallons (48,000,000 L) of fuel per day. A large Army division may use about 6,000 US gallons (23,000 L) per day. According to the 2005 CIA World Factbook, if it were a country, the DoD would rank 34th in the world in average daily oil use, coming in just behind Iraq and just ahead of Sweden.[1] The military recognizes that renewable energy can provide improvements in force safety and budget stability as well as mitigate climate change so it has several programs working on deploying alternative energy at major facilities and in forward operating bases. Admiral Samuel J. Locklear has called climate change the biggest concern for the United States military
Så min egen konklusjon er at. hvis alle oss normale som kvinnen og mannen i gata. Kjøper elbiler eller hybrider. Bor i passiv hus og sparer energi og i tillegg betaler en masse penger for den grønne energien. Så kan vi gi sikkerhet til USAs innbyggere mot trusler fra Russland og andre terrorstater. Å i tillegg taper Russlands økonomi nå på den lave oljeprisen, slik Sovjetunionen gjorde det på slutten av 80 tallet.