I forbindelse med Murry Salbys brå bortgang tidligere i år gjør vi oppmerksom på hans banebrytende forskning på klimafeltet, og legger etter ønske fra SCC-staben ut tre av hans rapporter for nedlastning. English readers: Please find below Salbys latest papers for download.
Theory of Increasing Greenhouse Gases
Medforfatter Hermann Harde, preprint, PDF nedlastbar her. Her er første to avsnitt fra sammendraget:
Unlike elsewhere on the globe, temperature in the tropics has increased systematically. From observed tropical temperature, numerical simulations have reproduced the observed evolution of atmospheric CO2, including its annual cycle. Much the same has followed empirically from the observed covariance between tropical temperature and net emission of CO2 – the component of emission that actually changes CO2. Intensified over tropical land, the robust coherence between those observed features establishes that the changes of tropical temperature do not follow from changes of CO2, but rather produce them.
Here, we investigate the physical mechanisms through which observed warming in the tropics can produce the observed evolution of CO2. The conservation law governing atmospheric CO2, supported by the observed temperature dependence of surface fluxes and observed temperature in the tropics, is used to calculate the time-varying response of CO2 net emission.
Control of Atmospheric CO2, part 1
Relation of Carbon 14 to the Removal of CO2. Medforfatter Hermann Harde, PDF nedlastbar her. Sammendraget starter slik:
An in-depth analysis is performed on the record of atmospheric 14CO2, an isotopic tracer of CO2 that was perturbed by nuclear testing. In addition to long-term behavior, we examine short-term changes that have been largely ignored. It pays to look closely. Those changes reveal the underlying mechanisms responsible for the observed decline of atmospheric 14CO2 and, thereby, for removal of overall CO2. They represent effective absorption that is considerably faster than appears in the average decline of 14CO2, initially and then later in its long-term decline. The average decline of 14CO2 is slowed initially by periodic re-enrichment from the stratosphere, which offsets direct absorption at the Earth’s surface. Eventually, however, its decline is slowed by re-emission of absorbed 14CO2 from the Earth’s surface, which likewise offsets direct absorption.
Control of Atmospheric CO2, part 2
Influence of Tropical Warming. Medforfatter Hermann Harde, PDF nedlastbar her. Sammendraget starter slik:
Unlike much of the Earth, surface temperature in the tropics underwent a systematic and sustained increase during the satellite era. Due to the temperature dependence of surface processes which regulate CO2 emission, that long-term change should exert a similar influence on atmospheric CO2. We develop how this influence would manifest in the evolution of CO2. Observed records are then used to investigate the interdependence of surface temperature and net CO2 emission – the component of emission that actually changes CO2.
Murry Salbys forskning synes å ha to faser, der første halvdel av hans karriere står udiskutabelt sterkt, spesielt innen bølgeutbredelse (wave propagation) og stratosfæriske ozonforhold, jfr. boken Fundamentals of Atmospheric Physics (1996). Sammen med Andrew C. Fusco, publiserte han i 1999 f.eks. den meget anerkjente studien «Interannual Variations of Total Ozone and Their Relationship to Variations of Planetary Wave Activity» i Journal of Climate. Salby var her den første til å påvise betydningen av meteorologisk variabilitet ved langvarige stratosfæriske ozonendringer. Selv de mest innbitte kritikere av hans senere arbeider (seriøse, altså, ikke tilsvinerne som bare hører at han ikke fullt ut anerkjenner CO2-hypotesen) anerkjenner betydningen av dette arbeidet, som raskt ble etterfulgt av en rekke større studier og forskningsprosjekter og inngår i WMOs såkalte Ozone Depletion Assessments.
Dette ga ham en sterk faglig standing uten å pådra seg den voldsomme kritikk han ble møtt med da han ut på 2000-tallet tydelig utfordret sentrale IPCC- dogmer: Oppfølgeren Physics of the Atmosphere and Climate (2011) viste hans fortsatt ledende posisjon på disse områdene, men allerede i forarbeidene til denne boken lanserte han forskning som tilsa at mesteparten av økningen i atmosfærisk CO2 skyldes en naturlig temperatureffekt. Dermed pådro han seg prompte det faste tilsviningskorpset. Det var jo mange også i vår hjemlige klimadebatt som fulgte med på angrepene i de dager, siden de kom samtidig med de panikkpregede forsvarsprosessene for «pausen» som gjorde at en rekke andre IPCC-kritiske forskere var utsatt for det samme.
Angrepene fikk imidlertid svært dramatiske konsekvenser for Salby; jfr. tumultene rundt hans professorat ved University of Colorado der han allerede fra 2005 ble satt under gransking på basis av en rekke påståtte misligheter, til han til slutt sa opp sin stilling i 2008. Derfra tiltrer han som professor i klimarisiko ved Macquarie University i New South Wales, der jakten på ham fortsatte ved at han i stedet for de forventede undervisningsoppgaver ble satt til underordnede oppgaver han tydeligvis ikke ville utføre. I 2013 ble han avsatt med påstander om «refusal to teach» og «misuse of university resources».
Det er sikkert flere som kjenner disse hekseprosessene bedre enn meg om hva som kan argumenteres for og mot hans senere vitenskapelige arbeider og virke forøvrig, men det kan være nyttig å sette seg litt inn i dette før man uforvarende havner borti de verste gjørmenettstedene om ham.
PS: Det kan vel noteres at hans medforsker på mange arbeider, Hermann Harde (professor i eksperimentell fysikk og ekspert i spektroskopi) synes å være skittent nok, men likevel mindre angrepet av svertegruppene. Jeg spurte nylig en gammel forskerkollega om han hadde noen teori om hvorfor. Han lo litt og svarte: «Harde er jo mye bedre å regne enn dem, da. De vil vel ikke risikere å bli tvunget ut i åpent lende på dette».