Mot dårligere tider for bestillingsforskningen

Det har lenge vært en klar tendens innen akademia at stadig mer av forskningen ikke kan verifiseres. Innen medisin, klima og mange andre fagfelter viser det seg at mer enn 50 % av forskningen er feil. Miljøforvaltningen i mange land har vært en av aktørene som i størst grad har forkastet vitenskapen til fordel for noe annet. USA’s EPA gjeninnfører nå vitenskapelig metode ved å nekte sine ansatte å bruke «hemmelig vitenskap», og her følger bakgrunn, analyse og kommentarer i et populærvitenskapelige format.

Den vitenskapelige metode
Tidlig i studiene lærer de fleste den vitenskapelige metode. Det er 7 faser: gjøre en observasjon (evt eksperiment), utføre forskningen, danne en hypotese, teste hypotesen, arkivere data og metoder, trekke en konklusjon og til sist gjenta prosessen.

Richard Horton, redaktør i det ledende medisinske tidsskriftet Lancet, erkjente nylig at 50 % av det de selv publiserte av fagfellevurderte studier viste seg å være feil. Man fikk ikke samme resultat når studiene ble gjentatt.

Grunnene til dette kan være mange, fra en refokusering på utdanning av kvantitet istedet for kvalitet innenfor akademia, til særinteressers infiltrasjon av en prosess for fagfellevurdering som forlengst har gått ut på dato. Den politiske bestillingsforskningens inntog på våre universiteter har ikke bidratt positivt når det gjelder respekt for vitenskapelig metode.

Hemmelig Vitenskap
Dette er kjent som «Secret Science» i USA, hvor USAs miljødirektorat EPA i alle år har nektet å dele mye av den forskningen som ligger til grunn for utstedelse av nye forskrifter og lover innenfor fagfeltene miljø og klima. Dagens administrator Scott Pruitt klargjør 24.april her, at nå skal all vitenskap som ligger til grunn for beslutninger følge den vitenskapelige metoden, hvor data skal deles med utenforstående slik at det er klart at man kan duplisere forskningen. Det er fra før godt kjent at spesielt EPAs forskrifter på klimafeltet mangler seriøs vitenskapelig forankring, og hans beslutning fra midten av april kan bli førende for andre føderale etater som nå må forholde seg til objektiv vitenskap og ikke til bestillingsforskningen forvaltningen har en trang til å bestille til støtte for gjennomføringen av en ønsket politikk. EPAs «Clean Air Act» er en av lovene hvor EPA har vært utsatt for drepende kritikk både fra veteraner innenfor statistikk og fra tunge aktører innen naturvitenskapen.

Støy fra bestillingsforskningen
Ikke før var denne meldingen ute, før IPCC-leiren var ute med sine støysendinger, med Concerned Scientists i spissen og støttet av demokratiske politikere og de mest korrupte elementene innenfor bestillingsforskningen.

Bekymringen fra disse aktørene var hva som ville skje dersom Scott Pruitt lykkes med denne nødvendige reformen, som ikke bare er en retur til sunn vitenskap, men som også utgjør et klimatiltak som spenner bein på de aller fleste klimatiltak i USA fra Obama-epoken, og hvor ringvirkninger også vil slå innover EUs og Norges samlede klimapolitikk. Offentlige midler vil gå til mer tradisjonell vitenskap og ikke lengre komme forskningsaktivister til gode. Den mer korrupte klimaforskningen vil også lide og det er lett å forutse hva som nå vil skje internt hos de som ser sine inntekter truet av innskjerpede krav til vitenskapelig metode. De mange som nyter godt av bevilgninger til klimaforskning hvor det lenge har medfulgt et ønske om en tilstrekkelig alarmistisk konklusjon på forskningen, har nå intet annet reelt valg enn å tilpasse seg den endrede virkeligheten.

NASA-Giss støtter Pruitt
NASA-Giss under ledelse av Gavin Schmidt og hans forgjenger har lenge blitt kritisert for å jukstere temperaturdataene tilbake til 1880, uten at det foreligger noe naturvitenskapelig argument for endringene, men formodentlig er det gjort for å dekke politiske behov fra Obama-administrasjonen og/eller øvrige aktører i IPCC-leiren.

E&E rapporterer her at Gavin Schmidt nå støtter Pruitts krav om mer transparency i klimaforskningen, og vi imøteser at Schmidt redegjør for hvorfor 1960-årene i egen statistikk har gått fra å være 0,3 C kaldere enn 1950-årene, til å bli 0,05 C varmere i 2007. Professor Humlum venter også i spenning på en forklaring (se denne videoen) på hvorfor rådataene innsamlet fra Islands meteorologiske institutt er blitt administrativt korrigert av NASA-Giss.

Figuren her viser hvordan NASA-Giss fra 2011 til 2015 har endret rådataene slik at årene før 1960 blir vesentlig kaldere og varmetoppen i 1940 er totalt forsvunnet. Meteorologene på Island kan ifølge Humlum ikke forstå hvorfor det er nødvendig med slike endringer i ettertid.

Konsekvenser for Norge?
Når det føderale USA nå vender tilbake til vitenskapelig metode, og setter en stopper for at offentlig forvaltning kan manipulere befolkning og næringsliv med forskning hvor de holder det meste av detaljer hemmelig, hva skjer da i Norge?

Man vet at både politikere og forvaltning i Norge opptrer svært underdanig når EU stiller krav, her forholder EU og Norge seg til IPCC-leirens «forskning» mens USA nå stiller krav til sine egne om at man skal forholde seg til den klassiske vitenskapelige metode. Våre to viktigste allierte er her på kollisjonskurs.

Skal etater som Miljødirektoratet forholde seg til vitenskap, eller vil de fortsette med å manipulere og villede i det offentlige rom i all klimasammenheng og når det gjelder tiltak mot den ikke observerbare klimakrisen,slik det skjer her?

Kritikken fra ekspertisen ved Statistisk Sentralbyrå mot mye av det rare som foregår i deler av øvrig forvaltning har lenge vært knallhard.(Klikk på tekstblokken til venstre for å få lesbar versjon).

Som man ser av lenken i forrige avsnitt har man i MD for vane å endre teksten i sine oppslag etter kritikk fra utenforstående man ikke kan ignorere. Budskapet Bjart Holtsmark fra SSB har delt i sosiale medier er ikke til å misforstå, spesielt i siste avsnitt, her noe kondensert av redaksjonen:

Det er trist at vi har et Miljødirektorat som sprer desinformasjon og dermed bidrar til at vi fortsetter å ha en miljøpolitikk som ikke løser noen av våre aller største miljøproblemer, men som faktisk forverrer dem.