Menneskeskapte kriser

Vi ser her på de menneskeskapte krisene, med alle krisers mor, strømkrisen, i førersetet. I kjølvannet av denne har vi Putins krig hvor han bruker EUs absurde energipolitikk som et våpen mot EU, og bakerst har vi klimakrisen som er politikernes begrunnelse for å føre en absurd selvskadende energipolitikk gjennom flere tiår.

Strømkrise og politisk uforstand

Det som i Norge er en strømkrise knyttet til vannkraft, halvtomme magasiner og eksportkabler, er i Europa ellers omtalt som en energikrise, siden det er mangel på gass, kull og olje som sammen med det selvutslettende grønne skiftet har utløst krisen.

NRK-debatten på tirsdag, med Øystein Stray Spetalen i duell mot energiminister Terje Aasland (Ap), ble ingen suksess for Aasland, som hele tiden prøvde å vri seg unna med bortforklaringer. Det mest enfoldige påfunnet var argumentet om at Putins krig var skyld i strømkrisen i Norge, men Spetalen påpekte at strømprisene gikk i taket straks kablene begynte å eksportere strøm, og ikke fra 24. februar. Spetalen påpekte i tillegg at eksportkablene til England og Tyskland bare førte til tømte vannmagasiner mens man importerte tyske og britiske strømpriser, siden disse landene selv hadde påført seg energimangel slik at de ikke hadde strøm å selge til Norge.
Energiministeren skjønte ikke forskjellen på de to nye eksportkablene ift de tidligere kablene som ble etablert for å gi kraftutveksling, hvor de i andre enden av kabelen faktisk hadde strømoverskudd å selge Norge. Danmark hadde f.eks kullkraft til overs nattestid. I dag er det slik at vindmøller på kontinentet IKKE gir overskuddskraft for eksport til Norge, fordi det med vind i Nordsjøen blåser like mye på norske vindmøller slik at vi alle har overskudd på kraft samtidig.

Selv tall prellet av på energiministeren, som ikke ville forholde seg til at vannkrafteksporten utgjorde en bagatell i forhold til EUs elektrisitetsbehov (0,6 %), mens vår gasseksport hadde vesentlig betydning. Å være solidarisk med EU er å eksportere mer gass. Spetalen konkluderte med at strømkrisen definitivt var en menneskeskapt krise, mens det var diskuterbart hvor mye av klimakrisen som var menneskeskapt.

Mens Europa nå fyrer opp alt de har av gass- og kullkraftverk, og importerer LNG fra USA (og dermed forlater målene om reduserte utslipp), så later det til at regjeringen her hjemme ikke kommer til å foreta seg noe særlig for å redde bedrifter som nå må stenge, bønder som må pløye ned avlinger av grønnsaker fordi de ikke har råd å legge varene på kjøling, eller forbrukere som pådrar seg kjempegjeld fordi strøm til hytta koster skjorta. Og selv med dagens strømstøtte blir strømprisen 2-3 ganger høyere enn før de to siste eksportkablene ble bygd, det er en betydelig inndragning av kjøpekraft (les skatteøkning) for landets befolkning.

Klimapropaganda-krisen

Høsten er vanligvis toppsesong for klimapropaganda, hvor det er råkjør opp mot klimatoppmøtet i november. Men både for propagandadirektørene i Cicero og Bjerknessenteret, samt klimaedderkoppene i medieredaksjonene har 2022 vært slitsomt siden andre nyheter fortrenger mye av oppspinnet som kommer fra klimaindustrien. Først var det håpet om at mediene ville nedprioritere Putins krig mot frihet og demokrati i Europa til fordel for klimajeremiadene, men nei – med Ukrainas vellykkede offensiv utkonkurrerer Ukraina-nyhetene fortsatt det meste av klimaoppspinn.
Og bedre ble det ikke med tronskiftet i United Kingdom hvor mediene prioriterer betydelige seremonier i forbindelse med tronskiftet og fyldig omtale av Dronning Elisabeth II. Med Kong Charles III mister klimaindustrien i England en av sine viktigste aktivister. I sin nye rolle må Charles III holde kjeft både om klimakrise og all annen politikk, ellers risikerer han at Parlamentet griper inn, slik det skjedde med hans forgjenger Charles I i 1649 som ble et hode kortere.

Nytt skremsel – nedbør i monsunsesongen

Et nytt påfunn i høst, som vi derfor kort kommenterer, er påstanden om at flommen i Pakistan er forårsaket av klimaendringer, og derfor gjør at Pakistan kan kreve penger fra vesten siden alle klimaendringer er vestens skyld, uansett utslipp i klima-Uland i Asia of Afrika. Konkret dreier det seg om 190% mer nedbør enn 30-års gjennomsnittet for Juni til August – i 2022 totalt 390,7mm. Men som vanlig er det utelatte det mest interessante – at det i 2010 var tilsvarende nedbør på 700 mm, at det i 1961 var 1089 mm nedbør, og at det siste 30 år har vært en nedgang i nedbørsmengden i monsunsesongen.

Virkeligheten er at nedbøren og styrken på Monsunsesongen i Det Indiske Hav er styrt av naturlige forhold som den 3-årige La Nina-sesongen nå (EL Nino gir tørke og lite nedbør) og hvorvidt den dominerende havstrømmen i det Indiske Hav (IOD – Indian Ocean Dipole) er i positiv eller negativ fase.

Klimaekstremisme mot klimakrise

Med høst og vinterkulde blir det for utrivelig for klimaekstremistene å lime seg fast i veiene våre, men de nyeste påfunnene inkluderer å tappe luften ut av folks bildekk, i regi av den såkalt lederløse gruppen «Tyre Extinguishers» som også har dukket opp i Oslo. De går spesielt etter SUV-modeller, og for disse pøblene spiller det pussig nok ingen rolle om SUVen går på diesel eller elektrisitet.

Mer absurd er det nyeste i kvasi-akademisk oppførsel – sivil ulydighet mot klimakrisen. Khronos skriver følgende – uten synlige tegn til kritisk journalistikk – i et oppslag 10. september: «I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change, omtalt i den britiske avisen The Guardian, tar seks klimaforskere til orde for at forskere bør begå sivil ulydighet for å vise publikum hvor alvorlig de ser på trusselen fra klimakrisen.» Mer kompromissløs oppførsel later til å være ønsket, men utover at de er inspirert av St. Greta fra Thunberg, så er det uklart hva de planlegger. Regn ikke med at den sivile ulydigheten består i å si nei takk til nye forskningsmidler.

Fysikk som klimamyte-knusing

Vi har lenge ventet på at de unge håpefulle som starter på barneskolen skal komme ut i andre enden av utdanningssystemet vårt som ulike arter av klimaekstremister etter mangeårig indoktrinering. Enkelte av disse er relativt skriveføre, og dette har gitt oss perler som klimakriselektor Anja Røynes bok «Varm klode, kaldt hode» på Kagge Forlag, samt introduksjon av sjikane i lærebøker på universitetsnivå som en del av klimakriseforståelsen, i regi av universitetslektor Ronny Kjelsberg (NTNU) og Kunnskapsforlaget (bl.a omtalt i Khronos nylig, og behørlig kommentert der av prof. Elletad).

Nytt i høst er fysikk-kurset FYS1035 ved UiO, i regi av lektor Anja Røyne som i sin bok ikke levner noen tvil om at klimakrisen er vår tids største problem. Pensum er, foruten en del av Klimarealistenes nettsted studenten selv kan definere, to dokumenter fra IPCC hvor det ene er 1,5 C Special Report. Vi takker forøvrig hjertelig for denne reklamen for vårt nettsted fra lektor Røyne.

Det mest pikante med pensumet er hva Anja Røyne utelater i kursbeskrivelsen:
1) 1,5 C-rapporten er et politisk dokument beheftet med grove utelatelser, det er ikke en vitenskapelig rapport. Studentene vil derfor ha stor glede av GWPF-analysen til Professor J. Ray Bates (meteorologi).
2) 1,5 C-rapportens innhold ble aldri godkjent av klimatoppmøtet i Katowice, eller av senere klimatoppmøter. Rapporten er altså bare et forkastet utkast, uten noen verdi.

Vi kan trygt fastslå, at dersom lektor Røyne holder de to utelatelsene over skjult for studentene, at hun fullstendig mangler vitenskapelig integritet.

Vi kommer tilbake til dette innovative påfunnet i fysikk-undervisningen ved UiO på et senere tidspunkt.