Klimanytt nr. 342 Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.
Medier og forskere har svingt seg opp til de store høyder om sommerens hetebølge. Riktig observert, men det forklares med naturlige variasjoner, ikke CO2-effekt. Heller ikke IPCC konkluderer med økte ekstremeffekter. Statistikken viser heller ikke økte tendenser i Norge.
Varmebølgen i Sør-Europa tidligere i sommer har hevet mediers og forskeres omtaler til katastrofale høyder som ‘uten sidestykke i historien’ og selvfølgelig menneskeskapt. Ingen tvil om at det er regionale, ekstreme forhold, men som i fjor og 2018 er det intet grunnlag for historiske rekorder (KN 326, 314). Europa var flere grader varmere under Holocen optimum for 8000 år siden. Norge var da isfritt. Heller ikke IPCC konkluderer med økt tendens til ekstremeffekter.
Mediene og Samset i fri dressur
I hard konkurranse med tabloidavisene tar Ciceroforsker Bjørn H. Samset kaka med sine uttalelser på Dagsrevyen 25 juli: Verden er 1 C varmere. Ville aldri skjedd uten menneskeskapt oppvarming. I Aftenposten 2. august slipper han til med en kronikk om «Monstre under sengen vår» om de ulike effekter og «tippepunkter som forsterker seg selv …. og de dramatiske klimaendringene vi har satt i gang». Her skal det skremmes helt ned til barnenivå. At frykten er irrelevant uten grunnlag i den samlede klimavitenskap er uvesentlig for en ihuga klimaforkjemper, og staten støtter opp.
Mye dreier seg om haveffekter, men Samset omgår, som vanlig, tidligere temperaturendringer i Golfstrømmen på 2-3 C. Havet utenfor Lofoten (Golfstrømmen) var hele 4 C varmere for 8000 år siden (C. Anderson mfl.), og Norge var isfritt. Det skal ikke ha noen betydning for datidens varme og ekstremeffekter.
Det er ikke en slik entydig sammenheng mellom varme et sted og rekorder. Flere publikasjoner viser at de store avvikene henger sammen med endringer i vinder, havstrømmer mm som frakter overskuddsvarme og fuktighet, normalt fra områder nær ekvator og i retning polare områder. Intensiteten i dette bestemmes av styrken og retning for vinder og havstrømmer i de involverte prosesser. Varmeoverføring av luftmasser fra Sahara til omgivelsene er ett eksempel.
Antarktis naturlige variasjoner
Typisk er Samsets omtale av redusert is i Antarktis fra 2016 grunnet plutselig varmere hav i området. Han nevner ikke den økende ismengden i perioden 1980-2016 som i stor grad kompenserte reduksjonen i Arktis. Den brå reduksjonen i 2016 har ikke noe med CO2 å gjøre. Snarere er det en periodisk veksling mellom nord og sør (Chylek 2010, Ole Humlum – Climate 2022).
Årets ekstremeffekter kan ha blitt påvirket av tre ekstraordinære naturlige fenomener: El Niño, undervannsvulkan på Tonga som forårsaket enorme vanndampmengder opp atmosfæren, og en helt eksepsjonell lav indeks for den Nordatlantiske oscillasjon (NAO) med eksepsjonelt høye havtemperaturer.
Varm El Niño effekt
El Niño er et naturlig værfenomen i det sentrale Stillehav der varmt vann trengt opp mot øyene i vest flyter østover og brer seg ut over enorme områder (Brunt område i Stillehavet i nedenstående figur). Det gir økt overflatetemperatur (KN 120) og preger de globalt varmeste årene med bidrag også i tempererte områder. Den kalde fasen (uten tilbakestrømming) heter La Niña.
Til sammen gjennom året forårsaker disse fenomenene (ENSO) et 40-50 talls kjente, regionale og markante væreffekter (som klimaalarmistene kan boltre seg i). Et eksempel er varmeperioden under OL i Vancouver i 2010 forårsaket av El Niños vinterfenomen. Etter to- tre år med kald La Niña ga årets El Niño sitt oppvarmingsbidrag.
Men kloden endrer ikke energiinnhold av ENSO-effekter. Det er bare fordelingen i havet som endres. Høyere temperatur i havoverflaten gir økt utstråling med forbigående oppvarming i atmosfæren. I realiteten er El Niño en enorm ‘skorstein’ for klodens energiutlufting til verdensrommet med forbigående luftoppvarming.
Det er ikke menneskeskapt, og det blir ingen het eller kokende klode av det.
Undervannsvulkanutbrudd ved Tonga
Den andre faktoren som kan spille inn er et enormt undervanns-vulkanutbrudd i januar 2022 utenfor Tonga. Det ga lite kjølende svoveloksider og aske, men desto mer vanndamp oppe i atmosfæren. I stratosfæren økte vanndampinnholdet med 13 % (riktignok fra et lavt utgangsnivå). Dersom Samset skal følge IPCCs drivhusteorier skal økt vanndamp gi en økt drivhuseffekt med tilhørende oppvarming.
På dette punktet har IPCC-hypotesen en del feilberegninger ettersom stratosfæren har økende temperatur med høyden (inversjon) som gir avkjøling ved økte mengder drivhusgasser. Det er likevel påfallende at Samset i sin iver etter å tilskrive hetebølgen menneskeskapt CO2 avviker fra den gjengse IPCC-profilering av vanndampforsterkning.
Ingen menneskeskapte forhold her heller.
Viktigst er Nord-Atlantiske oscillasjon
Været på begge sider av Nord-Atlanteren domineres av den Nordatlantiske Oscillasjon (NAO) definert som forholdet mellom lufttrykket ved Azorene i forhold til Island. Ved negativ NAO styres vestavindene mer i sørøstlig retning mot Sør-Europa og videre østover mot Sentralasia, mens vestavind inn mot Europas øvrige kyster genereres av positiv indeks. Dette påvirker også andre luftstrømmer med tilhørende markante væreffekter. NAO indeksen varierer hyppig, men har en ca. 60 år syklus med overvekt av en av fasene gjennom ca. 30 år. Meteorologisk institutts tidligere fagsjef, Asbjørn Moene, forfektet NAOs betydning for vær og klima.
Fra mars har det vært en markant temperaturutvikling i deler av havene med en ekstremt rask oppvarming i en bue fra Vest-Afrika til nordvest for Færøyene Figur, brun varmest). Samtidig har det vært en helt ekstremt lav NAO-indeks. Dette skyldes en blanding av kaos-, vind- og havstrøm-fenomener. Liknende anomalifenomen er observert også i 1983, 1987, og 2010.
Det er sola som varmer opp havet og månens tidevannssykluser bidrar til omrøring i vannlagene og påvirker overflatetemperaturen. Men generelt viser Argobøyene en havoppvarming på noen få hundredels grader (Humlum) med opp til 0.2 C i de varmeste overflatesjiktene (100m) i tropisk sone. Ingen sjenerende oppvarming som skulle gi hetebølger eller rettferdiggjøre Guterres (FN) eskalering fra het til kokende klode.
Atter naturlige fenomen uten menneskeskapt CO2-innflytelse.
Konklusjon
Spontane værhendelser er ikke klimaendringer. De mest nøyaktige beregninger viser liten tilleggseffekt fra økt CO2 (går mot optisk metning), og det foreligger flere naturlige prosesser som forklarer værhendelsene. Men IPCC-tilhengerne, inklusive politikere og medier, søker på tradisjonelt vis å påvirke opinionen med skremsler.
Det særlig uheldige er at tiltak for å redusere CO2-utslipp ikke har nevneverdig klimaeffekt, men krever ressurser som burde gått til tiltak for å dempe uheldige effekter av ulike værfenomener (knfr. uværet Hans). Bortkastede ressurser i likhet med elektrifisering av Melkøya-prosjektet til Equinor – dyrt uten klimaeffekt.
Interessant lesning. Hvor ligger punktet for optisk co² metning. Ser i flere aviser at vi nå er på 422 ppm.
Dag Anders,
Se prof. Ellestads Klimanytt 300, hvor han skriver følgende om optisk metning:
«Den logaritmiske effekten av absorpsjon medfører at ved dagens konsentrasjon av CO2 er hovedeffekten realisert, og videre effekt er på vei mot ‘optisk metning’. Effekten av ett molekyl ekstra på dagens nivå har 100-1000 ganger mindre effekt enn de aller første molekyler. Et greit tall å benytte (også fra IPCC) er at 20 ppm oppå dagens nivå gir en temperaturøkning på ca. 0.07C.»
https://klimarealistene.com/beskjeden-og-positiv-effekt-av-okt-co2/
Bjorvatn. Den optiske effekten blir ikke helt mettet. Men i KN 282 ser du av figuren at hoveddelen av absorpsjonseffekten er tatt ut etter 200 ppm slik Prof. Knut Ångstrøm påpekte allerede i årene rundt 2000. Tommelfingerregelen er at det blir ca 1 C ved hver dobling, f,eks fra 300-600 ppm og nye 1C i intervallet 600-1200 ppm (KN 282 har også henvisning til andre KN om drivhuseffekten).
Nå er det slik at GHE er differensen av absorpsjon og emisjon, så dette kan justere tallet. Eks. vil atmosfærisk inversjon (T øker ved høyden), som i Antarktis og mye av Arktis vil økt CO2 medføre stimulert emisjon som gir avkjøling (Se KN 300).
Knut Ångstrøm kom med uttalelsen om at hoveddelen av absorpsjonseffekten er tatt med de første 200 ppm i året 1900 (ikke 2000 som jeg skrev). Beklager lapsusen.
og her kan en se hva TV2 sier. De er i høyberedskap og forhører seg hos to psykologer mhp hva en skal gjøre med oss som ikke sluker propagandaen fra regimemediene. det nest blir kanskje å benytte psykiatri? At nordmenn lever tettere på naturen og ser mer vær enn de fleste, KUNNE jo tenkes å ha noe å si for at 24% av norsk befolkning ikke blåser overende av de stadige fremstøtene fra solfornekterne? Antakelig er dessuten antallet av klimarealister i Norge langt høyere, men tallet er såvidt lavt av årsaker som er å finne i hvordan og i hvilken kontekst spørsmålene er stilt.
Vel – her er artikkelen:
https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/mange-nordmenn-er-klimafornektere-derfor-kan-hans-bli-en-oyeapner/15954319/
Kom over denne lenken i WUWT i dag (https://wattsupwiththat.com/2023/08/14/climate-hysteria-ramps-up-in-antarctica-but-recent-data-shows-sea-ice-levels-similar-to-1966/).
Den forteller om at reanalyse av satellittdata fra 1966 viser samme havisnivå rundt Antarktis tilbake i 1966 som i dag. I mellomtiden steg nivået fra 1979 til 2014/15. Det sier jo mye om dagens skremselspropaganda. Men indikerer også at mange forskeres påpeking av en syklisk variasjon mellom Arktis og Antarktis er interessant å forfølge siden 1960-årene var kalde nordpå.
Takk for svært oppklarende svar!
Det gledes!
CO2 radiaitiva omsättnings-IRstrålning växelverkar inte med Lapse Rate. Lapse Rate är entydigt definierat som en funktion av alla atmosfäriska gasers specifika värmekapaciteters proportionella verkan m.h.t. gravitationens omfördelande verkan av kinetisk energi under iakttagande av energikonservering; termodynamikens första lag. Därför påverkar CO2 endast atmosfärens temperaturprofil genom att exempelvis dess ökning, genom sitt karaktäristiska värde, specifika värmekapacitet, om 0,84 KJ/kg ×K, allt annat lika, ökar Lapse Rate och åstadkommer en teoretisk, kanske inte observerbar avkylning. Atmosfärgasernas proportionellt uträknade specifika värmekapacitetstal är nämligen 1,01 KJ/kg×K, oaktat vattenånga, som har värdet 1,865 dito.
Ej heller kan CO2s IR omsättning påverka jordytans temperatur oavsett koldioxidhalt I atmosfären. Koldioxid har lejonparten (>99%) av sin absorption/emission vid ca 14-16 mikrometer. Enligt Wiens Displacement Law (WDL) ligger den maximala strålningsvåglängden vid jordytans normala temperaturintervall +/-60 °C vid 8,698/13,595 mikrometer. Endast våglängder kortare än maximal strålningsvåglängd enligt WDL kan enligt termodynamikens andra lag öka temperaturen hos det objekt som avger den aktuella maximala våglängden enligt WDL.
Därför kan koldioxid oavsett halt I atmosfären genom återbördad strålningsemission till jordytan inte öka densamma temperatur.
Koldioxid påverkar därför inte positivt jordytans temperatur vid haltökning. Vid densamma kan endast en teoretiskt korrekt avkylning ske i atmosfärens temperaturprofil genom att den ökar Lapse Rate allt annat lika.
Allt tal om koldioxidens temperaturhöjande effekt är därför fysikaliskt nonsens.
Åkesson. Lapse rate formes av tilført varme til atmosfæren, dens termiske egenskaper (som du påpeker) under de ‘jordiske forhold’.
CO2 vekselvirker med stråling i to vibrasjonstyper hvorav den lavfrekvente (bøyevibrasjon) faller innenfor og sammenfaller rimelig bra med bølgelengde maksimum i Planck-kurven (ca 15µm). Der absorberer kraftig også vanndampens spektrum (rotasjon). Denne absorberte energien termaliseres (molekylkollisjoner) og bidrar til atmosfærens energi og tilhørende. prosesser.
Men det er en reversibel likevektsfordeling som endres med temperaturen (molekylhastighet) oppover i atmosfæren inntil utstråling finner sted ved så få CO2-molekyler at det ikke blir reabsorbert (gradvis tiltagende prosess).
Ditt huvudbuskap om naturliga variationer/orsaker bakom de refererade väderhändelserna vill jag såklart starkt medhålla.
Ett par reflektioner:
1. El Niño och seismisk aktivitet, här exemplifierat med Honga Tunga, kan hänga samman. Den geofysiske forskaren Arthur Viterito anger I sin rapport från 2016 ‘The Correlation of Seismic Activity and Recent Global Warming’ att upp- & nedgång i HGFA(High Geothermal Flux Areas), sprickzoner och geotermiska flödesdito i Atlanten, Indiska Oceanen och Pacific, beskrivna vid seismisk aktivitet i magnituden 4,0-6,0 visar stor relation till GMST för åren 1979-2015. Viterito visar bl.a.
• frekvenserna för HGFA vid de aktuella magnituderna föregår GMST med ca 2 år,
• en stark frekvenshöjning 1994-96 föregår den starka El Niño 1997/98, angiven som en trolig SIENA (Seismically Induced El Niño Amplification) samt en liknande ökning i seimisk aktivitet 2012-14 förebådande 2016 års starka El Niño. En annan forskare, Wyss Yim, är inne på samma spår.
2. Det kan finnas kompletterande orsaker till nuvarande anomali betr. NAO. En sådan tillskriver jag jetströmmarnas uppträdande ‘anomalier’ efter 2011, således:
• Den ‘normala’ atmosfärcirkulationen i tydligt uppdelade Hadley-, Ferrel- och Polarceller, med avgränsande jetströmmar vid N & S 30° och 60° Latituder, upphörde i tidsspannet före 2014;
• Tre förändringar skedde: dels upphörde tydliga jetströmmar vid N & S 30°, dels flyttade jetströmmarna vid N & S 60° mot lägre Latitud och ‘flöt ihop’ med dito vid 30°, dels blev dessa inte endast meanderande utan dessutom fragmenterade, oregelbundna. Förändringarna kvarstår än idag och har större fragmenterad tydlighet på den norra hemisfären, där jetströmmarna har lägre intensitet än vid södra hemisfären.
Latituden N 30° går genom Nordafrika just söder Medelhavet. Medelhavsområdet har sagts påverkats av en myckenhet extremvärme under sommaren, om vi får tro media. De beskrivna förändringarna ovan påverkar hur luftströmmar över Medelhavet sker samt därtill växlingar och intensitet I NOA. Förändringarna inträffade I början av den svaga solcykeln 24, som gett tillbakadragande heliosfär och mindre energi generellt i atmosfären (meanderande jetströmmar), i sin tur troligen också påverkat av en sedan lång tid tillbaka fortsatt försvagning av magnetosfärens styrka.
Vi har i dagarna sett en effekt av de beskrivna förändringarna i jetströmmarna i den ‘polar blast’ som nu påverkar väder/temp i sydöstra Australien och Tasmanien. Exemplen kan mångfaldigas.